Bak oss står bøker i stabler. Det er mange av dem, og hun som har skrevet dem har akkurat kommet inn i rommet hos forlaget som gir ut bøkene hennes. Selv om sola skinner ute, og termometeret viser 21, har Unni Lindell kledd seg godt.

– Jeg hater å fryse, sier krimdronningen, og drar opp bukselinningen.

– Se, jeg har strømpebukse på meg.

Unni smiler.

Å fryse er bare en av mange ting hun frykter. Frykt. Redsel. Alltid på vakt. Unni Lindell skriver så det kan gå kaldt nedover ryggen på leseren, men det er fiksjon. Hennes egen frykt er der hele tiden, i virkeligheten.

Ser farer overalt

– Jeg er en veldig redd person. Jeg har mye redsel, ikke angst - det er jo en alvorlig diagnose. Men jeg ser farer overalt. Hvis jeg går rundt på et kjøpesenter, tenker jeg alltid at det kan komme en person som begynner å skyte. Jeg sjekker alltid om det finnes en nødutgang. Å fly er jeg redd for, og er jeg på en togstasjon står jeg alltid langt inne på perrongen, så det ikke kan komme noen å dytte meg ut i skinnegangen, forteller Unni.