Cecilie Lønn og Patricio Silva møttes i Oslo for over 20 år siden. De giftet seg raskt og på under fire år fikk paret tre barn sammen. Det tok heller ikke lang tid før Cecilie og Patricio kom på ideen om å skape en kulturell møteplass der det kunne arrangeres kulturelle arrangementer, språkkurs, salsakurs, politiske møter og protester.
En felles drøm gikk i oppfyllelse da kafeen Mestizo åpnet dørene for første gang i 2004.
Men for ett år siden gikk kafeen, som da lå i Kristiansand, konkurs, og bare noen uker senere tok 58 år gamle Patricio sitt eget liv. Cecilie påpeker at det må ha vært flere grunner til at han tok dette valget.
– Jeg tror at når et menneske fatter et så dramatisk valg, vil det som regel ligge et helt nettverk av både bakenforliggende og utløsende årsaker bak, sier hun.
Katrines mann måtte forlate California og ble koronafast i den norske vinteren
Sorg og fortvilelse
Da KK møter Cecilie, har hun akkurat blåst liv i livsverket hun hadde sammen med ektemannen. Det nymalte lokalet - framstår i sprakende, glade farger. På veggene henger det blant annet flagg fra flere land rundt om i verden.
– Det har nå gått ett år for meg og de tre jentene mine. Det har vært mange prosesser i sving. Vi har vært gjennom sorg, fortvilelse og frustrasjon. Men vi har likevel klart å gjenoppbygge livene våre, og vi har funnet vår vei videre.
- En av våre overlevelsesmetoder har vært åpenhet. Vi har også kommet oss gjennom alt det vonde ved at vi har klart å være åpne for andres kjærlighet og støtte, sier Cecilie og fortsetter:
– Barna har levd med kafeen gjennom hele oppveksten. Jeg måtte finne ut om Mestizo var noe som tilhørte livet mitt bare sammen med Patricio, eller også uten ham.
Ett år etter
Cecilie kom frem til sistnevnte. Allerede for et halvt år siden begynte hun å leke med tanken om å finne et lokale der den kulturelle møteplassen kunne åpnes igjen.
– Men det var altfor tidlig da. Tiden var ikke moden.
Men etter 10. juli i år, dagen da Patricio døde for ett år siden, skjedde det noe med Cecilie.
– Da ble syklusen sluttet. Det var en tung dag. Enda tyngre enn hva vi hadde sett for oss. Men det var en sterk lettelse å kunne føle at syklusen var sluttet. Året var gått, og det skjøt fart i meg, øyeblikket var der, og det har siden gått i rekordfart. Jeg fant et lokale, og så var vi i gang. Folk stilte opp til dugnad, donerte utstyr og møbler, forteller trebarnsmoren fra Kristiansand.
Møteplassen som kafé
Patricio var fra Chile og Cecilie er norsk, og det ble naturlig for dem å kalle den kulturelle møteplassen de startet sammen for Mestizo. «Mestizo» er betegnelsen på barn av en hvit europeer og en indiansk kvinne. Det skal stedet fortsatt hete.
I begynnelsen finansierte Cecilie den kulturelle møteplassen gjennom språkkurs som hun holdt. Men etter et opphold da barna var små, gikk de over til å finansiere møteplassen ved å drive kafé, først i Oslo, så i Kristiansand. Patricio fant man bak disken, kjent for sitt store smil.
– Det å drive kafé, med inntjening inn i bildet, ga noen begrensinger som vi ikke var klar over før vi var i gang. Det var mange ting som var fint med det å drive kafé, men det var også mye som var slitsomt. Vi var mest opptatt av å drive med kulturformidling, men vi fikk ikke gjort så mye av dette som vi ønsket. Det hang ikke i hop. Selv om vi opplevde magiske stunder på kafeen, ble det ble både tøft og slitsomt i lengden, forteller Cecilie.
Mestizo i ny form
Denne gangen skal derfor ikke Mestizo drives som kafé. Prosjektet skal, som i begynnelsen, finansieres av overskuddet fra nettkursene til «Norsk for deg!». Cecilie er lærer og daglig leder for denne nettskolen.
Hun fryder seg over å kunne bruke noe av overskuddet til felles nytte og glede for folk. Cecilie har så langt ikke søkt finansiering fra statlig hold. I begynnelsen synes hun det er viktig å finne veien selv, uten at noe skal bli for programstyrt utenfra. Men i framtiden håper hun på at noen kanskje vil se verdien i det som blir gjort på Mestizo, og hun går ikke av veien for å forsøke å søke midler på et senere tidspunkt.
– Det handler om idealisme, en lyst til å dele og skape et rom for folk. Jeg tror folk har et sterkt behov for å være mer sammen enn det folk ofte får mulighet til i sin hverdag. Det blir ikke det samme å gå på en kafé, sitte ned alene eller bare være med noen man har avtalt med.
- Dette er en plass man kan komme innom uten at man skal kjøpe noe. Man kommer rett og slett bare for å snakke med folk - og man får naturligvis en kopp kaffe og litt mer, sier en engasjert Cecilie.
Flere folk
Under intervjuet kommer flere personer innom møteplassen. Bare noen uker etter åpning har det allerede vært flere arrangementer i bygget som ligger på Lund torv i Kristiansand.
– I vårt samfunn finnes det en del tilbud for dem som faller utenfor samfunnet, og det er veldig viktig. Men vi må tenke på både dem som faller utenfor, og dem som er såkalt «innenfor». I mine øyne føler veldig mange av oss behov for mer sosial kontakt.
- Det er mange som ønsker at det skulle være lettere å finne noen å være sammen med, uten at det nødvendigvis må avtales på forhånd. Det handler om å være sammen i det sosiale rom der det å bli kjent med noen nye, er naturlig, ikke en barriere. Dette er et tilbud for alle som ønsker større grad av sosial kontakt. Det skal ikke stikkes under stol at for noen er det en reell utfordring, sier Cecilie.
Ensomhet en stor folkehelseutfordring
Beate Lie Sverre, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, forteller at ensomhet og behov for sosial kontakt og støtte er økende i alle grupper i samfunnet.
– Ensomhet og frykten for ensomhet, anses som en av de største folkehelseutfordringene vi har i Norge. Det er bakgrunnen for politiske føringer som handler om å styrke frivillighetens vilkår og etablere flere sosiale møteplasser, sier Lie Sverre.
Hun legger til at sosiale møteplasser er viktig for vår psykiske helse, da det gir muligheter for støtte, aktivitet og å unngå ensomhet. Hun mener at initiativet Cecilie har satt i gang er et godt eksempel på det politikerne ønsker.
– Den kulturelle møteplassen kan ha gode forutsetninger for at flere kan oppnå sosial kontakt med andre mennesker. For å skape fellesskap og tilhørighet, er anbefalingen min å invitere mennesker som i utgangspunktet har noe felles. Felles kulturell bakgrunn, språk, alder, kjønn, religion eller hobby øker mulighetene for at man føler man blir en del av en gruppe. Fellesskapsfølelsen og opplevelsen av tilhørighet skaper mot og motivasjon til å oppsøke møteplassene og etter hvert aktivt medvirke i aktiviteter og sosial samhandling med flere, sier Lie Sverre.
