KARI TRAA: Kari Traa feirer jul med mannen og døtrene sine. Likevel er det noen som mangler ved bordet.  Foto: Yvonne Wilhelmsen
KARI TRAA: Kari Traa feirer jul med mannen og døtrene sine. Likevel er det noen som mangler ved bordet. Foto: Yvonne Wilhelmsen Vis mer

Kari Traa

- Vi kjente alle på den tomme plassen ved bordet

Det er to år siden Kari Traa (42) mistet sin far. Da hun skulle lage egen jul for aller første gang i fjor, var det en person som manglet.

Barndommens jul. Kari Traa (42) minnes nissen som kom med reinsdyr og slede, selv om hun som voksen har skjønt at det var naboen med hest. Hun minnes feiringen hos besteforeldrene, og alle barna som var samlet. Bestemor som var fra Finse og som reiste ens ærend tilbake for å ta bort musefellene i jula, så ingen skulle «gå i fella». Og hun minnes pappa. Han som alltid hogget juletreet, og som på streng instruks måtte ta med seg ekstra greiner hjem. 

– Mutter'n var alltid så nøye med treet. Det skulle være tett og fint. Så hver jul lå pappa på gulvet og boret hull til de ekstra greiene, forteller Kari. 

I januar er det to år siden Karis far døde. Det hele gikk så fort, fra «Pappen» hennes ble innlagt på sykehus til han ikke var mer. Julen i fjor var den første uten ham: 

– Vi kjente alle på den tomme plassen ved bordet, sier Kari. 

– Men samtidig var det gått et år. Og det hjalp at vi feiret hjemme hos oss. I et hus pappa ikke rakk å få noe forhold til. Om vi hadde feiret hos mamma, ville det vært helt annerledes. 

LES OGSÅ: Kari Traa (41): -Det føles merkelig å aldri skulle ha ham hos oss igjen

- Det er morsomt at jeg greide å skape noe som slo an

Det finnes et juleminne om Kari. Et som hun selv kanskje hadde sluttet å tenke på, men som dukket opp etter at mormoren døde, kun et halvt år etter pappa. En flik av tiden fra da en åtte år gammel lyshåret jente ved navn Kari satt med tungespissen mellom tennene og strikket mønster i to farger. Masker som mormor hadde lært henne: 

– Da hun døde og de skulle rydde etter henne, hadde hun delt alt i to, til de to døtrene sine. Noen ting hadde hun lagt i poser, med lapp på hvem som hadde laget det eller hvem hun hadde fått det fra. I en pose var det en lue jeg hadde strikket til henne da jeg var liten. Mormor gikk mye med den luen. På luen hadde hun festet en håndskrevet lapp der det sto: «Julegave fra Kari, jula 1982 (åtte år)». 

Kari viser bildet. Av en rød lue, med en gulnet lapp med vakker bestemorsskrift. 

– Hun hadde festet lappen med sikkerhetsnål, sånn at den ikke skulle falle av. 

Egentlig er historien om Kari Traa et skinnende juleeventyr i seg selv. Etter å ha vunnet OL-gull i Salt Lake City i 2002 tenkte Kari «Hva skal jeg gjøre nå?» 

– «Kan du ikke lage noe luer?» var det noen som foreslo. Så da satte jeg meg ned og heklet prototyper.

Resten er historie, som man sier. 15 år senere varmer navnet hennes kvinnekropper i hele Skandinavia, og hun har ekspandert til USA, med kontor i Colorado. Er det rart å tenke på at det går folk rundt med Kari Traa-klær, som ikke forbinder merket med idrettsprestasjonene hennes? 

– Ja, det er veldig rart. Det blir litt som Dolce & Gabbana. Det er jo personer bak der også, selv om man ikke lenger tenker på personene, men forbinder navnet med moteklær. 

Hun ler. 

– Men jeg har ikke akkurat det mest klingende navnet, da. Spesielt i Finland er det litt rart. Der er jo Kari et guttenavn! Men det er litt morsomt at jeg som kom fra en liten idrett i Norge, som det ikke satses så mye på, greide å skape noe som slo an. Det hele begynte som en idé, og jeg hadde ikke i min villeste fantasi sett for meg at det skulle bli sånn som dette. 

Når julen står for døren, liker Kari å pynte, spesielt med hjemmelaget julepynt. Men hun faller aldri for fristelsen å tjuvstarte. 

– For meg begynner julen aldri før 1. desember. 

Kari smiler over juleverkstedsbordet, mellom julestjerner og levende lys. Hjemme på Voss er huset ennå ikke juleklart, men i anledning fotografering i Oslo er hun i full sving. 

– Jeg har alltid vært glad i å lage ting. Det har jeg etter mamma og bestemødrene mine. De lærte meg å strikke før jeg begynte på skolen, og som barn var jeg mye ute på låven og snekret ting.

KREATIVE JULEIDEER: Kari bodde mange år i Oslo. – Den største forskjellen er at i Oslo får du tak i alt. På Voss må du være mer kreativ, sier Kari, som raust deler sine beste juleideer med KKs lesere.  Foto: Yvonne Wilhelmsen
KREATIVE JULEIDEER: Kari bodde mange år i Oslo. – Den største forskjellen er at i Oslo får du tak i alt. På Voss må du være mer kreativ, sier Kari, som raust deler sine beste juleideer med KKs lesere. Foto: Yvonne Wilhelmsen Vis mer

LES OGSÅ: Foreldrene til Cecilia Brækhus nektet henne å drive med kickboksing

- Jeg er veldig hjemmekjær

Kari bretter ermene nevenyttig opp. Trakterer limpistol og skrujern. Forteller at sløyd, håndarbeid og gym var yndlings-fagene på skolen. At hun som tiåring broderte juleduk til farmor, med dompaper på. I skapene hennes er sement og superlim like selvfølgelige ingredienser som sukker og sirup.  

– Det er så kjekt med gjenbruk. Å lage ting av det som allerede finnes. Barna mine er også veldig glad i å lage ting, men jeg er nok ikke så flink til å sette meg ned med dem. Jeg blir litt utålmodig. Men i år skal vi ha juleverksted.  

Kari var 35 år og bodde i Oslo da hun møtte sørlendingen Lars Haukom. I dag har de kjøpt seg hus på Voss. Yngstedatteren Silja (4) går i barnehagen, og Hedda (6) er blitt førsteklassing, med mamma som klassekontakt. Lars (42) er lærer på luftsportslinja på folkehøgskolen. I travle dager, hvordan holder man egentlig kjærligheten varm?   

– Det lurer jeg også på, sier Kari med en trillende latter. 

– Det er mange som drar på kjæresteturer, men jeg har jo lyst til å ha med ungene på reiser. Det er dette som er kjærligheten nå. Vi har det bra, og så lenge man har det bra, så er det nok kjærlighet i vinden.

Hvordan er det, har hun alltid visst at hun ville flytte hjem, den dagen hun fikk familie? 

– Ja, jeg er veldig hjemmekjær. Og jeg trodde alltid at jeg skulle finne meg en vossing, også. 

Hun smiler. 

– Men så fant jeg jo verdens beste gutt, uansett! 

Kari vokste opp med sauer. Mamma og pappa jobbet med sauekjøttet fram mot jul, og laget både pølse, rullepølse, leverpostei, smalahove og pinnekjøtt. Fallhøyden var derfor stor da Kari i fjor skulle lage egen jul for aller første gang, med mor og søsken som gjester: 

– Jeg er ikke så flink på kjøkkenet og var kjempenervøs for at pinnekjøttet skulle bli for salt. Jeg ringte mutter’n hele tida. Jeg vannet kjøttet ut i kun to timer, men det ble kjempegodt. Da skjønte jeg at jeg ikke er så verst på å lage mat likevel. 

Riskrem og multekrem. I Karis familie serverer de begge deler. Sånn har det alltid vært. Når det er fest, skal alle få det de liker. Juletreet henter de på fjellgården, om det ikke er altfor mye snø, gården der moren bor i sommerhalvåret. 

– Mamma plukker ut juletreet allerede om sommeren og merker det, sier Kari. 

LES OGSÅ: Julepynten som du lager nesten helt gratis

Tar vare på tradisjonene 

I desember drar de ut med øksen, Kari, Silja, Hedda og Lars, og henter treet som har stått og ventet på dem i et halvt år. Noen «julemote» følger Kari ikke. Hun pynter treet med kjære ting hun har for hånden. Barnas kurver og nisser. Og glitter. 

– Det er så fint å stå opp om morgenen når lyset fra juletreet er det eneste i stua. 

Årets jul skal feires med familien til Lars, på familiehytta på Hovden, med snø, ski og juletre hogget rett utenfor døren. Men med mange gjester følger mange gaver. Kari har gjort seg noen tanker om det: 

– Det kan bli så mye presanger at det ikke er koselig lenger. Barna vil jo heller leke med det de allerede har åpnet, men i stedet tvinger man på dem flere pakker. Vi har begynt å begrense gavene. Vi voksne går sammen om å kjøpe en felles gave til alle barna. Alle fettere og kusiner er jo på det samme stedet om sommeren, og i fjor kjøpte vi en kajakk som de kan bruke sammen. Året før kjøpte vi walkietalkies, som de kan springe rundt å snakke med hverandre med.

Når julekvelden kommer, før festmiddagen settes på bordet, før julefreden ringes inn, har Karis familie en tradisjon. Mens snøen laver ned, tar de på seg tykke kåper og jakker. Pakker de strømpekledde føttene ned i varme sko, og tusler gjennom vintermørket, bort til kirkegården. Der tenner de lykter og legger på krans hos alle dem som ikke lenger er med, men som lever så gnistrende i minnene: «Pappen» som la sin ære i det fyldige treet. Farmor som var så flink til å hekle at de kalte henne «Hekla». Farfar som var gal etter vinteridrett og elsket hjemmebrygg. Mormor som alltid broderte på bunader. Og morfar som hjalp til, med kraftige never om små perler. «God jul», sier de til dem. Og gir en spesiell hilsen til morfar, han som alltid brygget til jul:

– Morfar døde da jeg var 14 år, og helt siden han gikk bort, har det vært tradisjon at vi tar med oss årets hjemmebrygg og heller ei flaske på graven hans.

Kari smiler, med gjenskinn av juleglitter i øynene.  

– Han må jo få smake litt, han også.  

 Foto: Yvonne Wilhelmsen
Foto: Yvonne Wilhelmsen Vis mer

LES OGSÅ: Therese Johaug (26): -Jeg vil bli tatt på alvor

BRUKER PLASTPOSE: – Bruk en plastpose med avklipt hjørne til å fylle sement inn i lyspærene, råder Kari Traa. Foto: Yvonne Wilhelmsen
BRUKER PLASTPOSE: – Bruk en plastpose med avklipt hjørne til å fylle sement inn i lyspærene, råder Kari Traa. Foto: Yvonne Wilhelmsen Vis mer

Knagger av betong 

Disse knaggene er skikkelig dekorative, og fine gaver. Pirk hull på toppen av en lyspære. Husk hansker, om pæren skulle gå i stykker. Gammeldagse pærer med glødetråd er best. Tøm ut innmaten gjennom hullet. Fyll pæren med sement regnet for innebruk, fra hobbyforretning. Få ut eventuell luftbobler ved å kakke lett på pæren. Putt i en lang skrue, nesten hele lyspærens lengde, pluss like mye utenfor. Støtt opp skruen med ståltråd, slik at den står loddrett. La tørke i et par døgn, avhengig av hvor våt sementen er. Når tørket, kakk glasset forsiktig av – unngå å lage hakk i sementen. 

Nostalgisk engel

TIPS: Husk å jevne ut overgangene med fingertuppene. Lim vingen på kroppen og la tørke.  Foto: Yvonne Wilhelmsen
TIPS: Husk å jevne ut overgangene med fingertuppene. Lim vingen på kroppen og la tørke. Foto: Yvonne Wilhelmsen Vis mer

Denne laget jeg av en duk fra Fretex. Farmor heklet mye, men dukene hennes vil jeg ikke klippe i. Jeg delte duken i to, og brukte halvparten til kropp og halvparten til vinger. Sy med lette sting i skjøtene.

KROPP: Dypp duken i sukkerstivelse, klem ut overflødig vann, og la lufttørke rundt en kjegleform.
VINGER: Dypp i stivelse, gi ønsket form, og lufttørk. Hodet laget jeg av gipsgasbind rundt en kule, men det kan kjøpes ferdig i hobbyforretning. 
SUKKERSTIVELSE: 2 dl sukker løses opp i 2 dl kokende vann. Tilsett 2 dl kaldt vann. 

Himmelske toner

TIPS: Kjøp primus på Finn eller loppemarked. Bare fint om den har litt patina.  Foto: Yvonne Wilhelmsen
TIPS: Kjøp primus på Finn eller loppemarked. Bare fint om den har litt patina. Foto: Yvonne Wilhelmsen Vis mer

Denne engelen har jeg laget av en pinne som jeg smidde en silhuett av og surret med oppbløtt gipsgasbind til en mumie. Man kan lage tjukk engel, straight engel, vilbassengel eller hallelujaengel. Vingene er av melkekartong, som jeg la biter av vått gipsgasbind på. 

Lampe av gode minner

Jeg har skikkelig lampedilla, og denne har jeg laget av pappas gamle primus, som jeg fant på hytta etter at han døde. Jeg limte en sokkel fast på primusen, og boret hull til ledning. Lyspæren er en LED-pære med varm farge, som ikke blir varm utenpå. 

redaksjonen@kk.no Denne reportasjen står også i KK nr 49/50, 2016

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: