BLE GRAVID SOM 20-ÅRING: Johanna Bladh (24) er en av mange tusen kvinner som har tatt abort. Hun ønsker mer åpenhet, slik at kvinner skal føle seg mindre ensomme. FOTO: NTB Scanpix
BLE GRAVID SOM 20-ÅRING: Johanna Bladh (24) er en av mange tusen kvinner som har tatt abort. Hun ønsker mer åpenhet, slik at kvinner skal føle seg mindre ensomme. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Abort:

- Vi må tørre å snakke om abort

- Du er ikke alene! Jeg har gått igjennom det samme som deg. Det er greit å sørge. Det er også greit å ikke føle på noe i det hele tatt, sier Johanna (24).

I Norge ble det utført 13 169 aborter i 2016, noe som er historisk lave aborttall, ifølge Folkehelseinstituttet. Mer enn åtte av ti aborter blir utført medikamentelt.

Det som skjer ved en medisinsk abort, er at man først tar en tablett med mifepristone (Mlfegyne) som et antihormon som oftest stopper graviditeten. Etter 24-48 timer tar man fire tabletter misoprostol (Cytotec) i skjeden, som får livmoren til å trekke seg sammen og støte ut fosteret.

– Det er vanlig å få en litt langvarig blødningsperiode/menstruasjon i etterkant av aborten. Hos noen kan blødningene vare helt til de får neste normale menstruasjon fire til seks uker etter aborten, men vanligvis vil blødningene stoppe etter virka 10 dager, sier Mette Løkeland, overlege ved Betanien sykehus i Bergen og abortregisteret hos FHI.

Det finnes ulike myter om abort - noen tror blant annet at det kan føre til at det blir vanskeligere å bli gravid igjen.

– Dette stemmer ikke. Det er ingenting som tyder på at det å ta abort fører til nedsatt sannsynlighet til å bli gravid på nytt. Istedenfor har man jo fått et bevis på at man kan bli gravid.

LES OGSÅ: Forløpet til medikamentell abort

Det er viktig å være helt sikker på at man tar det riktige valget

Å skulle gjennomføre en abort kan være svært belastende for den det gjelder. Løkeland forklarer at det som regel ikke er aborten i seg selv som kan føre til unormal psykisk belastning, men man bør være helt sikker på at man tar det valget som er riktig for seg selv, og ikke for andre.

– Det finnes studier som tyder på at de som er veldig usikre og ambivalente på om de skal ta en abort, eller som kjenner seg presset av andre til å gjøre det, oftere føler at det blir en psykisk belastning.

Dersom man er usikker, er det anbefalt å snakke med noen – enten en helsesøster, lege, sosionom eller Amathea.

– Dersom man vet at man sliter litt psykisk fra før, er det bra å ha et godt nettverk rundt seg, eller en plan for å søke hjelp dersom man synes at det er vanskelig. Men i utgangspunktet er det ikke flere som trenger psykisk hjelp blant de som tar abort, enn resten av befolkningen, sier Løkeland.

Les også: Dette bør du vite om abortpillen

– Jeg ble sjokkert og redd

Svenske Johanna Bladh (24) er en av mange unge kvinner som har tatt abort. Hun oppdaget graviditeten på et tidlig stadium, men hadde store vanskeligheter med å fortelle det til noen.

– Jeg ble sjokkert og redd, samtidig som jeg følte meg ansvarsløs. Jeg hadde nettopp blitt 20 år, avsluttet studiene mine, og var på vei inn i arbeidslivet. Partneren min hadde jeg bare møtt en kort periode – ingen av oss var klare for det enorme ansvaret det innebærer. Det gikk bare ikke.

Selve prosessen med å bearbeide og akseptere følelsene var det vanskeligste med selve aborten, ifølge Johanna. Selv om hun visste at så mange andre kvinner hadde gått igjennom akkurat det samme, følte hun seg veldig alene og skamfull.

– Jeg følte også skam over at noe inni meg var takknemlig for at jeg faktisk kunne bli gravid. Det var som om den følelsen ikke var tillatt midt oppi alt det mørke jeg var tvunget til å gå igjennom, bare fordi jeg ikke var klar for morsrollen på det tidspunktet.

FØLTE PÅ SKAM: Johanna (24) skammet seg over at hun måtte ta abort, men hun angrer ikke på at hun gjorde det. FOTO: Privat
FØLTE PÅ SKAM: Johanna (24) skammet seg over at hun måtte ta abort, men hun angrer ikke på at hun gjorde det. FOTO: Privat Vis mer

Selv om det var vanskelig, er ikke Johanna i tvil om at hun tok den riktige beslutningen. Men det betyr ikke at hun ikke fortsatt kjenner på sorgen. Selve inngrepet var også tøft.

– Jeg gjorde en kirurgisk abort, en såkalt «skrapning». Jeg fikk narkose og var derfor ikke våken under selve inngrepet, men det gjorde vondt da jeg våknet, og dagene etterpå.

Ønsker mer åpenhet om abort

Det finnes mange ulike grunner til å ta abort, og man skal ikke måtte behøve å kjenne på skam dersom man er nødt til å ta et slikt valg.

– Vi må tørre å snakke om abort. Du er ikke alene! Jeg har gått igjennom det samme som deg. Det er greit å sørge. Det er også greit å ikke føle på noe i det hele tatt. Jeg bar på samme sorg som deg, og jeg vet hva du tvinges til å gå igjennom.

Johanna forklarer at man ikke er ansvarsløs, snarere tvert om: Å velge å kjenne etter og innse at man ikke er klar, det er modig.

– De som velger å ta en abort er ansvarsfulle og modige mennesker, selv om det kan gjøre vondt i lang tid. Men jo mer vi prater om det, jo lettere blir det å bære på de vonde opplevelsene. Sammen.

Les mer: Ønsker mer åpenhet om abort

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: