ANN WILSON: Da Ann Wilsons skilsmisse var et faktum, tok det ikke lang tid før kroppen hennes sa ifra. Hun var konstant syk og hadde vondt overalt. FOTO: Heléne Linsjö
ANN WILSON: Da Ann Wilsons skilsmisse var et faktum, tok det ikke lang tid før kroppen hennes sa ifra. Hun var konstant syk og hadde vondt overalt. FOTO: Heléne Linsjö Vis mer

Ann Wilson:

- Vi må våge å vise vårt sanne jeg

Vi kan ikke bare vise masse perfekte bilder som bidrar til mer stress, mener Ann Wilson. Selv forteller hun gjerne om da hun møtte veggen.

Det ligger noe i luften når man kommer inn på Wilson Dance Center, halvveis gjemt bak en uanselig dør sentralt i Helsingborg. En fornemmelse av blod, svette og tårer. Litt som i … «Fame I’m gonna live forever. I’m gonna learn how to fly, high!» Den klassiske tv-serien fra 1980-tallet er prentet inn i minnet til dem som var unge da, og budskapet var klart: Dans er knalltøft, og krever engasjement, stahet og jernvilje.

Dette er Ann Wilsons andre hjem. Her leder hun og eksmannen Paul Wilson barn og unge i mange ulike former for dans – både på amatør- og elitenivå. Og hun slutter aldri å ­glede seg over å følge elevenes utvikling på gulvet. Eller de voksnes, for den saks skyld, de som bare søker seg til ­dansen på grunn av lyst og glede.

– Det bygger karakter og selvfølelse å uttrykke seg med kroppen, å våge å stå foran andre og lære seg å kjenne seg selv, sier Ann.

– Men tenårene er den kritiske perioden da mange hopper av – spesielt guttene. Det eksisterer dessverre fortsatt en oppfatning om at konkurransedans er feminint, men jeg vet ikke om noe som er mer maskulint enn en mann med selvtillit som uttrykker seg til musikk ved hjelp av rå styrke og koordinasjon.

LES OGSÅ: Andrea sa opp jobben på kvinnedagen, fordi hun var misfornøyd med barselsordningen. Det ble starten på et nytt eventyr

Kjent tv-ansikt i Sverige

De siste tolv årene har Ann vært et kjent tv-ansikt i ­Sverige, i det populære danseprogrammet «Let’s Dance», der hun har vært en av dommerne siden starten. Da en av de andre dommerne, Dermot Clemenger, sluttet for to år siden, lurte Ann på om det var på tide at hun også gjorde det.

– Men jeg har det rett og slett for morsomt. Og jeg føler fortsatt at jeg har et viktig oppdrag her, og at jeg får være meg selv.

Anns rolle er å øke seernes forståelse for dans og fungere som en guide til publikum om hva de bør se mer på.

– Det kan være vanskelig å vurdere dans. Det handler både om det kunstneriske og den fysiske prestasjonen. Dansen er temmelig unik ved at den også har en artistisk faktor – og hvordan bedømmer du den? Det handler ofte om hva den enkelte liker, og derfor mener jeg den delen bør bedømmes separat.

LES OGSÅ: Rita og Heidi sitter i fengsel og strikker designerjakker til 4500 kroner

Svensk mester i standarddans for juniorer i 1985

Anns egen bakgrunn er ganske enestående. Hun begynte å danse som elleveåring hjemme i Helsingborg etter å ha prøvd de fleste idretter. I dansen fant hun en kombinasjon av å måtte være målbevisst, ivrig og følsom, og det appellerte til henne.

– Jeg var heldig som hadde verdens beste foreldre, som kjørte meg overalt for at jeg skulle kunne konkurrere. En helg i Gävle, den neste i Tyskland. Det var en fantastisk barndom. Det var masse energi hjemme. Mamma og pappa kunne danse på kjøkkenet og var rause med klemmer og kos. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem. Det var mamma som sa til meg: «Finn noe du liker å ­gjøre, og så finner du en måte å livnære deg av det på.» Og det gjorde jeg.

Ann ble svensk mester i standarddans for juniorer i 1985, og flyttet deretter til London, der hun konkurrerte i de britiske juniormesterskapene. To år senere byttet hun England mot Norge og en ny dansepartner, og vant seks svenske ­mesterskapstitler.

Hun møtte sin blivende mann Paul på en dansekonkurranse, og bosatte seg med ham i hans hjemland Australia. Sammen ble de sju ganger mestre i moderne dans, British Rising Star Champions og tre ganger finaledeltakere i World Ten Dance Championship. Dessuten drev de et framgangsrikt dansestudio. Etter ti år som profesjonelle ­dansere sluttet de å konkurrere.

– Jeg elsket å bo i Australia på grunn av klimaet. Men samtidig kunne jeg lengte hjem til Sverige, og enkelte telefonsamtaler med mamma og pappa var tunge, det var jo så langt mellom oss. Jeg brukte å skjule det om jeg var lei meg, for ikke å uroe noen.

LES OGSÅ: Tina (49) har et helt spesielt talent: - Da jeg var liten kunne jeg fortelle min mor ting som: «Den damen har på seg fem dufter»

Har slitt med panikkangst siden hun var ung

Siden hun var ung, har Ann slitt med panikkangst når hun har vært i adrenalinpregede situasjoner, spesielt i den perioden hun ­satset for fullt.

– Min australske lege ga meg noen mentale verktøy for at jeg skulle kunne holde panikken i sjakk, og takket være det trengte jeg ikke å ta medisiner. Men da jeg for noen år ­siden fikk et utmattelsessyndrom og panikkanfallene kom tilbake, trengte jeg medisinsk hjelp for å klare det.

Hun har vært åpen om krasjet sitt, selv om hun innerst inne ikke trives med reportasjer om sin egen person. Men når det er for en god sak, eller budskapet er bra, har hun ikke noe imot å dele.

– Det føles som riktig vei å gå når man er en offentlig person. Jeg er svært opptatt av kvinnehelse, og holder foredrag om motivasjon og effektiv trening, og da har jeg nytte av mine egne erfaringer.

Paul og Ann flyttet til Sverige i 2003 i forbindelse med at de ventet sønnen Tom. Og fem år senere åpnet de ­dansestudioet i Helsingborg. Elevene strømmet til, Ann havnet i «Let’s Dance»-kverna, og hjulet snurret raskere og raskere. Det var morsomt og utviklende, men det var for mye.

Når kjærligheten i tillegg tok slutt og skilsmissen ble et faktum, tok det ikke lang tid før kroppen begynte å si ifra. Hun var konstant syk og hadde vondt overalt. Dessuten gikk Ann raskt inn i en ny kjærlighetsrelasjon uten egentlig å være i balanse.

– Til slutt var det bare stress igjen. Det krevde tre måneder sykmelding og enormt mye søvn før jeg klarte å finne tilbake til meg selv og innså at jeg ikke er uerstattelig.

Hun synes hun har gjort det nå. Harmonien finnes.

– Det er så viktig at vi snakker om psykisk helse med hverandre. Vi må våge å vise vårt sanne jeg og ikke bare masse perfekte bilder som bidrar til mer stress.

– Men du behøver ikke å stoppe alt bare fordi du har snublet litt, hva blir da igjen? Jeg føler meg fortsatt på vei, og jeg ønsker å se og oppleve ting, men jeg unner meg av og til å kjøre i den saktegående filen. Det er det jeg vil inspirere andre kvinner til å gjøre – å beholde kjærligheten til livet, men samtidig å justere tempoet etter forholdene.

HAR DET BRA MED SEG SELV: - Jeg fyller snart 50 år, og jeg har det så mye bedre enn da jeg var 25, sier Ann Wilson. FOTO: Heléne Linsjö
HAR DET BRA MED SEG SELV: - Jeg fyller snart 50 år, og jeg har det så mye bedre enn da jeg var 25, sier Ann Wilson. FOTO: Heléne Linsjö Vis mer

En ny mann i Anns liv

Ann og Paul har funnet en bra måte å samarbeide på ­jobbmessig, og de brenner begge for dansestudioet.

– De første årene etter skilsmissen var det vanskelig å vite hvordan vi skulle kommunisere med hverandre, men vi har lært underveis. Om ikke annet så for Toms skyld. Vi bygger relasjonen på vennskap og respekt.

Det siste året har det vært en ny mann i Anns liv, men de skynder seg langsomt, og hun er glad så lenge hun får ha ham «for seg selv». En relasjon i offentligheten kan lett bli forstyrret av sladder og sosiale medier, det har hun lært av tidligere stevnemøter.

– Jeg har aldri villet sett meg selv som et offer. Den mentaliteten er så selvsentrert. Hvis du setter et «jeg» i begynnelsen av alle meninger, så snurrer jo jorden til slutt rundt deg selv, og det er en umulig måte å se livet på. Man blir skuffet og bitter. Jeg ville ikke forandret på noe i livet mitt om jeg kunne, for alt jeg har opplevd, har gjort meg til den ­personen jeg er i dag, sier hun.

Sønnen Tom er snart 14. Han danser også, men er også opptatt av tennis. Han er alltid førsteprioritet for Ann, selv om hun merker at det er vanskelig å «fange ham» i farten. De bor nær Anns foreldre, som fortsatt støtter henne når det gjelder alt fra drømmer til hverdag.

– Jeg fyller snart 50, og jeg har det så mye bedre enn da jeg var 25. Jeg er ikke redd for å bli syk igjen, jeg prøver ikke å uroe meg for noe. Egentlig har jeg det faktisk innmari bra. Jeg kjenner en enorm vilje og kraft, og livet mitt er fullt av kjærlighet og trygghet.

Ved siden av dansen designer hun også smykker. Og hun har nå lansert et samarbeid med Caroline Svedbom Jewelry.

– Jeg tror det er viktig ikke å basere sin framtidige lykke på én enkelt ting, det skaper frykt og lukkede rom. Jeg ­satser på å være modig, selv om det gjør vondt iblant. Heller det enn å leve i halv fart.

LES OGSÅ: Kronprinsessen er en av få kongelige som tør å kommentere #Metoo

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop