<strong>VENNSKAP:</strong> – Facebook og andre sosiale medier gjør at vi har fått flere bekjente, men færre nære venner, sier trendforsker. FOTO: NTB scanpix
VENNSKAP: – Facebook og andre sosiale medier gjør at vi har fått flere bekjente, men færre nære venner, sier trendforsker. FOTO: NTB scanpix Vis mer

Vennskap:

Vi shopper venner på en ny måte

Vennskap er ikke hva de har vært. Nå søker vi nemlig fellesskap som er langt mindre forpliktende enn tidligere, mener eksperter.

Publisert

En gang var det slik at familien og byen man bodde i, utgjorde det sosiale omdreiningspunktet. Foreldre, barn og besteforeldre bodde i samme by og møttes ofte. Det lokale forsamlingshuset var stedet der man gikk for å høre på foredrag, og idrettsklubben var der man var sammen med venner hver tirsdag og torsdag og spilte håndball. Sånn er det ikke lenger.

I dag finner vi fellesskap på en helt annen måte. Ad hoc, uforpliktende og med forbrukermentalitet, forteller Torben Bechmann Jensen, som er studieleder og lektor i sosialpsykologi ved Københavns Universitet.

– De fellesskapene vi oppsøker i dag, er veldig forskjellige fra tidligere tiders fellesskap. Folk melder seg ikke inn i idrettsklubber eller foreninger på samme måte lenger. Det er mye mer ad hoc. Vi velger aktiviteter til og fra, sier han.

– Vi ser på oss selv som forbrukere når vi søker fellesskap

I dag shopper vi nemlig fellesskap der vi tidligere nærmest abonnerte for livet på de samme nære vennene, familien og lokalmiljøet.

– Over tid har fellesskap gått fra å være bestemt ut fra geografi og lokalsamfunn til å være langt mer fragmenterte. I dag blir vi skilt, flytter til nye landsdeler på grunn av jobb og er familiemessig spredt over hele landet. Samtidig kan vi være online med folk i Kina og India som vi har noe til felles med. Derfor har vi behov for, men også adgang til, helt andre typer fellesskap i dag, sier trendforsker Louise Byg Kongsholm, som er direktør for Pej gruppen.

Det er en slags handelsrelasjon over de fellesskapene vi søker i dag, mener psykolog og forsker Torben Bechmann Jensen.

– Vi ser på oss selv som forbrukere når vi søker fellesskap. Det er viktig for oss at vi ikke inngår i noe som er altfor fast og forpliktende, men noe som vi kan «forbruke» når vi har lyst og tid. Vi vil ikke gå til noe fast hver uke. "Vi velger enkeltstående ting ut fra om vi kan akkurat den dagen. Hvis vi har lyst, så melder vi oss på, sier Torben Bechmann Jensen.

Eksempler på de nye og uforpliktende fellesskapene er alt fra korsang i kirken, sosiale danseklubber, gåturer eller ferier med andre som er single, pensjonister eller barnefamilier. Felles for dem er at de ikke krever kontinuitet. Man må ikke møte opp hver gang for å kunne følge med eller være en del av fellesskapet. Man kan dukke opp eller melde seg på når det passer en.

– Ofte oppstår denne formen for fellesskap på sosiale medier. Noen oppretter et arrangement som andre kan melde seg på. Det handler om å gjøre noe sammen uten at det nødvendigvis fører til vennskap. Det er ofte sammen med fremmede, sier Torben Bechmann Jensen.

– Facebook og andre sosiale medier gjør at vi har fått flere bekjente, men færre nære venner. Vi har ikke tid til fellesskap som krever at vi dyrker dem og bruker mye tid på dem. I stedet er vi ofte medlem av mange fellesskap som er mer uforpliktende. Vi har litt sosial omgang med foreldrene til barnas klassekamerater, vi melder oss til å gjøre frivillig arbeid for eldre en dag, eller vi møter folk på Facebook i grupper for «alle oss som liker å hekle». Våre fellesskap er blitt nisjepreget. De er små og går på tvers av kjønn, alder og landegrenser, sier trendforsker Louise Byg Kongsholm.

– Vi er avhengige av å være en del av noen fellesskap

Nye fellesskap som for eksempel blir skapt på nettet, kan kanskje virke mer overflatiske. Men det er både gode og dårlige ting å si om vår tids fellesskap, mener ekspertene.

– Jo, alt blir fort litt overflatisk og noe man kan hake av i kalenderen. Så fikk man unnagjort det, på samme måte som man får gjort unna innkjøp og møtet i banken. Det er mindre forpliktelse i det. Mange velger uforpliktende fellesskap som både passer til den tiden de vil legge ned i det og samtidig som det er et godt formål – noe de gjerne vil gi sin støtte til, for eksempel ved å melde seg som frivillig for en dag. Mitt inntrykk er at mange gjerne vil gi noe av seg selv, sier Louise Byg Kongsholm.

«Overflatisk? Både – og», er også svaret fra psykolog Torben Bechmann Jensen.

Det er overflatisk på den måten at det er fellesskap som man velger til og fra etter sitt eget individuelle behov, poengterer han.

Likevel har den formen for fellesskap verdi. For det stilles store krav til at det moderne mennesket skal være endringsvillig, bevegelig og fleksibelt. I den sammenhengen kan familie og gamle barndomsvenner være en klamp om foten når man må søke på ny jobb eller hvis jobben blir flyttet til en annen del av landet.

– De gamle, langvarige og tette relasjonene blir noe som hindrer oss i å leve opp til de kravene som stilles til oss. Derfor passer de mer uforpliktende fellesskapene godt med vårt moderne liv. Vi vil alltid utnytte de mulighetene vi har til å optimere vårt eget liv. Det bidrar sosiale medier til, mener Torben Bechmann Jensen.

Det er imidlertid fortsatt en verdi i å holde fast ved familien, de gamle vennene og mer faste fellesskap, mener ekspertene. For hvis man kun har ad hoc-fellesskap, ser man også kun på seg selv ad hoc, forklarer psykolog Torben Bechmann Jensen.

– Vi er avhengige av å være en del av noen fellesskap, for hvis vi ikke er det, får vi ikke noe bilde av oss selv som mennesker. Hvis vi skal se hvem vi selv er, må vi også se på oss selv gjennom andre. De reaksjonene vi får fra andre mennesker, er helt avgjørende for vårt eget inntrykk av hvem vi er og hvor vi hører hjemme. Hvis vi helt velger bort gamle venner og familie, mister vi vår egen historie. Og hvis vi ikke har de menneskene i livet vårt som vet hvem vi har utviklet oss til gjennom livet, blir vi en litt endimensjonal utgave av oss selv. Da blir vi bare den vi er akkurat nå. Vi blir den vi har photoshoppet og lagt ut på Instagram, mener Torben Bechmann Jensen.

Også trendforsker Louise Byg Kongsholm påpeker at vi trenger de nære relasjonene for å føle sosial tilhørighet. På samme måte som vi har behov for å føle fysisk tilstedeværelse med andre mennesker i samme rom.

– De digitale fellesskapene kan oppfylle et behov for å føle at man er en del av en gruppe. Men hvor mange timer bruker vi på mennesker som vi nesten ikke vet hvem er? Det overflatiske tar mye tid, og på et tidspunkt vil nok mange søke tilbake til det mer nære fellesskap med noen mennesker man finner tilhørighet med, mener hun.

Skal flytte inn i bofellesskap etter ti års planlegging

I ti år har Anne Mette Lorentzen vært med på å planlegge det store bofellesskapet som hun selv skal flytte inn i.

For ti år siden sto Anne Mette og klippet hekken utenfor huset sitt i en forstad til København da hun fikk en åpenbaring: Hva gjør vi her? Så isolert fra hverandre? Når det er så mye vi kan dele. Hagene våre, for eksempel, spurte Anne Mette Lorentzen seg selv.

I dag, ti år senere, har 220 mennesker, som ikke nødvendigvis kjenner hverandre, samlet seg om jobben med å tenke ut og planlegge bofellesskapet Urbania Cph, som etter planen skal stå ferdigbygd i København i 2022.

Felles for de 220 er at de synes at den boligmassen som er tilgjengelig i dag, er basert på en for ensidig oppfatning av hvordan en familie bør bo.

– Vi er et fellesskap som har oppstått omkring felles verdier. For oss handler det om å finne en måte å bo på slik at vi kan hjelpe hverandre med å leve mer bærekraftig, forklarer Anne Mette Lorentzen.

Arbeidet med bofellesskapet foregår i mindre utvalg, som man melder seg på ut fra sin egen personlige interesse i prosjektet. Anne Mette Lorentzen er selv arkitekt og er derfor svært aktiv i Urbania Cphs arkitektutvalg. Andre er mer interessert i det sosiale livet i bofellesskapet og møtes derfor i fellesskapsutvalget.

I gjennomsnitt møtes gruppene hver 14. dag, for eksempel over litt mat. Og de 220 medlemmene teller både eldre og yngre, enslige og barnefamilier.

Når først selve bofellesskapet står ferdigbygd i 2022, rykker fellesskapet fra utvalgsgruppene også inn i beboernes hverdag. Denne boformen gjør at beboerne får tilgang til mange flere ressurser enn det hver beboer ville hatt i hver sin bolig.

– Man kan for eksempel oppsøke fellesverkstedet, engasjere seg i hagearbeid eller bare spise sammen med alle de andre, slik vi har tenkt, fire–fem dager i uken, sier Anne Mette Lorentzen.

Anne Mette Lorentzen mener at det er mye bedre å bo i et bofellesskap enn at alle skal bo i hvert sitt hus.
Anne Mette Lorentzen mener at det er mye bedre å bo i et bofellesskap enn at alle skal bo i hvert sitt hus. Vis mer

Ferier med fremmede familier

De siste sju årene har Malene Hornbæk Pedersen, hennes mann og to barn reist på ferie sammen med andre barnefamilier som de ikke har kjent på forhånd.

Malene og familien har valgt bort hoteller og all-inclusive til fordel for et feriekollektiv. Og når Malene blir spurt om hvorfor hun og hennes familie hvert eneste år siden 2012 har feriert på denne måten, er svaret klart:

– Det gir oss mulighet til å oppleve verden gjennom flere øyne. Det er interessant å dele sine ferieopplevelser med andre. Det gjør dem mangefasettert. Og så er det en måte å reise på som bidrar til å skape relasjoner, og relasjoner er det viktigste vi mennesker har, sier hun.

Det er ikke bare nabofamilien i gata de reiser sammen med eller et nært vennepar med barn. Det er vanligvis åtte andre i utgangspunktet fremmede familier de tilbringer sine ferieuker med. Familien har nemlig falt pladask for et konsept som reisebyrået Gulliver Rejser har spesialisert seg på.

Siden 2012 har reisebyrået arrangert gruppereiser for barnefamilier som er lei av tradisjonelle ferietilbud med barneklubber, all-inclusive og store hoteller. I stedet bor man for eksempel på et privat landsted eller nedlagt gårdsbruk i Spania, Portugal eller Sicilia sammen med en flokk familier som også gjerne vi feriere sammen med andre voksne og barn, men uten å miste friheten til å dra rundt på egen hånd.

– Barna våre var knapt fire og sju år første gang vi prøvde denne ferieformen. Vi opplevde for første gang at vi ikke måtte inngå store kompromisser for å dra på ferie sammen som familie. Tidligere tok vi noen ganger hensyn til aktiviteter for barna og andre ganger for oss voksne. Det ble veldig oppdelt. Nå opplever vi at vi klarer å kombinere alle familiens behov, forteller 43-åringen.

En typisk feriedag foregår nå ved at barna løper rundt dagen lang med lekekamerater fra de andre familiene, mens foreldrene får mer voksentid.

Samtidig har både barn og voksne mulighet for å være en del av et fellesskap når det kommer til måltider og aktiviteter.

– Du er en del av et tett fellesskap, men du kan også velge det til og fra. Som familie har vi egen leilighet og kan selv dra på turer. Men det er hele tiden et fellesrom der det er naturlig å være sammen. Det er som et feriekollektiv, sier Malene.

Malene Hornbæk har funnet ut at å feriere sammen med andre voksne og barn er perfekt for hennes familie.
Malene Hornbæk har funnet ut at å feriere sammen med andre voksne og barn er perfekt for hennes familie. Vis mer
På feriene blir det opp til hver enkelt hvor mye de vil være sammen med de andre. Og måltidene er en typisk aktivitet der de fleste samles.
På feriene blir det opp til hver enkelt hvor mye de vil være sammen med de andre. Og måltidene er en typisk aktivitet der de fleste samles. Vis mer

Danser fem ganger i uken

Merete Palm Eskildsen er hekta på dans. Men selv om hun elsker trinnene og koreografiene, er det like mye fellesskapet som tiltrekker henne.

– Jeg kan jo selvsagt stå hjemme og danse alene. Men det blir aldri det samme. Det fellesskapet som man får når man er flere sammen på et dansegulv, og de vennskapene som oppstår rundt vår felles interesse, er noe helt spesielt, sier Merete Palm Eskildsen (53), som til daglig er lærer.

Hun har danset siden hun var fem år. Det begynte på det lokale forsamlingshuset på landet, fortsatte med 1970-tallets jazzballett, 80-tallets jitterbug, 90-tallets aerobic og til hun i dag danser linedance og pardans.

Når Merete danser, glemmer hun alt om husvask og handlelister. For når du danser, så er du til stede her og nå. Særlig når du danser en koreografert dans som linedance, slik hun gjør flere ganger i uken.

– Du kan ikke multitaske på dansegulvet. De trivielle hver - dagsbekymringene forsvinner mens du danser, forklarer hun.

Men det er også en annen ting man ikke kan på et dansegulv:

– Du kan ikke være sur. Det er umulig å være sur som en sitron mens du danser, sier hun og ler.

Mange på et dansegulv samtidig gir nemlig en helt egen energi, er hennes erfaring.

– Gleden og dynamikken som oppstår når man er mange som beveger seg sammen, er helt unik. Det fellesskapet som oppstår på et dansegulv, gjør at man blir glad og er i nået, forteller hun.

Fellesskapet foregår imidlertid ikke kun ute på gulvet. Det fortsetter utenfor.

– Det oppstår så mye utenfor dansen. Det er alt fra å gå på teater, reise sammen, dra på helgeturer, gå på en danseforestilling eller bare dra på kafé. Vi sitter ofte svette og slitne og har det hyggelig etter å ha danset, sier hun.

For Merete Palm Eskildsen har dansen også spilt en rolle i vanskelige perioder i livet hennes. Etter forliste kjærlighetsforhold eller i forbindelse med overgangsalderen, for eksempel.

– Dansen har i perioder fungert som en slags terapi. Og jeg har klart å finne fram det store smilet igjen ved å være en del av dansefellesskapet. Og smilet har ikke forsvunnet igjen, sier hun.

– Jeg har klart å finne fram det store smilet igjen ved å være en del av dansefellesskapet, sier Merete Palm Eskildsen.
– Jeg har klart å finne fram det store smilet igjen ved å være en del av dansefellesskapet, sier Merete Palm Eskildsen. Vis mer
Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer