KJÆRLIGHET: Da Maria mistet kjæresten sin til kreft, ble forholdet til Andreas sterkt. FOTO: Frida Funemyr
KJÆRLIGHET: Da Maria mistet kjæresten sin til kreft, ble forholdet til Andreas sterkt. FOTO: Frida Funemyr
Kjærlighet:

- Vi skammet oss over kjærligheten vår

Da Marias kjæreste Micke lå for døden, var bestevennen hans, Andreas, en god støtte. Det ingen hadde regnet med, var at følelsene dem imellom skulle forandres til kjærlighet.

Maria møtte Micke, som var tre år eldre enn henne, da hun gikk i sjuende klasse.

- Alle likte Micke, han var som et sosialt geni som tok over et rom så fort han kom inn i det. Selvsikker uten å være for drøy. Han var eldre, erfaren, interessert og uredd. Da han flørtet med meg, falt jeg pladask, forteller Maria Nordell (38), hjemme i rekkehuset hun deler med ektemannen Andreas Nordell (40) i Vallentuna, Stockholm.

Hun setter fram kaffe mens Andreas forteller om forholdet han og Micke hadde til hverandre.

LIVLIG OG GLAD: Micke var en sosial fyr som alle likte. FOTO: Privat
LIVLIG OG GLAD: Micke var en sosial fyr som alle likte. FOTO: Privat Vis mer

- Micke og jeg ble kjent med hverandre allerede i tiårsalderen. Det var en sånn uproblematisk relasjon, og vennskapet vårt bare fløt av gårde. Han var en ekte venn, en som alltid stilte opp og som man kunne stole på.

Andreas forteller videre at da Micke ble sammen med Maria, var ikke de to kompisene av naturlige årsaker like mye sammen som før. I 1999 fyttet Micke og Maria sammen og drømte om familieliv. Micke hadde da en periode vært plaget av flere forskjellige merkelige symptomer.

- Han klaget på smerte i beinet og hadde mange forskjellige infeksjoner som kom og gikk. Han hadde også problemer med lungene og luftrøret, forteller Maria.

På akutten ble det konstatert at Micke hadde ekstremt lav senkning, og de valgte å sende ham videre til Karolinska sjukhuset, der det ble tatt flere prøver. Prøvesvarene kom raskt.

- På 20-årsdagen min fikk vi vite at Micke hadde kreft, leukemi. Kreft er jo et veldig skremmende ord, men jeg forsto nok likevel ikke akkurat da hvor farlig leukemi er, sier Maria.

LES OGSÅ: Mathilde Espeseth (28) ble friskmeldt fra kreften. Så kom spiseforstyrrelsen: - Jeg kunne ikke spise noe usunt eller uplanlagt

I sjokktilstand

Paret ble kalt inn til en lege, der de fikk forklart at behandlingen skulle starte omgående.

- De forklarte også at Micke kom til å bli steril, så om vi ønsket oss barn, ville det være best å få fryst ned sæden hans. Kanskje var det først da jeg forsto hvor alvorlig det faktisk var med Micke, forteller Maria.

Hun drømte om barn, og samtidig som han fikk cellegiftbehandling, forsøkte paret å få barn på naturlig måte.

- Sannsynligvis befant vi oss i en slags sjokktilstand, ettersom vi forsøkte å bli gravide midt i kreftbehandlingen. Men vi var desperate og ville vel på en slags måte fortsette livet vårt. Og det gikk fort, jeg ble gravid nesten med en gang.

Micke holdt på med behandlingen helt til rett før datteren Madeleine ble født 16. mars 2000.

- Micke klarte den første omgangen, og det var akkurat den innstillingen han hadde, det var ikke et alternativ at han ikke skulle overleve. Rett etter behandlingen gikk han tilbake i jobb, og vi fortsatte som før, men med vårt nye, lille familiemedlem, husker Maria.

LES OGSÅ: Pia var høygravid - og fikk kreft

Mistet livslysten

Micke gikk til regelmessige kontroller, men ganske snart oppdaget legene at leukemien var tilbake, og denne gangen hadde kreften også spredt seg til lymfekjertlene.

- Etter den beskjeden endret Micke seg til en person jeg ikke kjente igjen. Han ga opp. Etter hvert sluttet han å være delaktig i mitt og Madeleines liv. Gleden forsvant, og han var likegyldig til alt. Den glade, livlige Micke vi kjente, forsvant, sier Maria, og Andreas nikker.

- Han ringte meg innimellom og spurte om jeg ville komme innom. Men når jeg kom, satt han bare foran skjermen og spilte spill på nettet. Han spilte dag og natt, antakelig var det en flukt fra virkeligheten, sier Andreas.

MISTET PAPPA: Datteren Madeleine var to år da faren hennes, Micke, døde. FOTO: Privat
MISTET PAPPA: Datteren Madeleine var to år da faren hennes, Micke, døde. FOTO: Privat Vis mer

Tiden gikk, og Micke ble bare dårligere. Han var nesten alltid sterkt påvirket av alle medisinene, som han blandet som han selv ville. Det var angstdempende, smertestillende, beroligende og sovepiller. Maria og Andreas forteller hvordan Micke vegret seg for å prate om hvordan han hadde det, eller noe som helst annet, men ved noen anledninger forsto Andreas at Micke visste at han skulle dø.

- Han sa til meg at jeg skulle passe på Maria og se til at hun fikk et bra liv når han var borte. Micke sa også at jeg skulle ta henne med ut, sånn at hun kunne få ha det litt gøy. Hva sier man da, liksom? Jeg tenkte jo hele tiden at han ville klare seg.

LES OGSÅ: Kristian fikk leukemi som treåring: - Det har vært noen knalltøffe år

Venner forsvant

Maria forteller at store deler av omgangskretsen deres forsvant på grunn av redsel og uvisshet rundt hvordan de skulle forholde seg til Micke og sykdommen hans, og til henne som samboer. Andreas var en venn som ikke lot seg skremme.

- Jeg ble med Andreas og noen andre venner ut nå og da. Innimellom møttes vi hjemme, og da kunne Micke være med, men han ble fort sliten og ville sove. En gang var det bare jeg, Micke og Andreas hjemme, og da sa Micke høyt til oss begge: «Andreas, lov meg at du tar vare på Maria og Madeleine når jeg ikke lenger fins». Det føltes jo merkelig at han sa det, men Micke syntes at Andreas var en han virkelig kunne stole på.

En gang dro de på tur til Dalarna.

- Vi var både venner og familie som var sammen der. Men på veien hjem måtte jeg kjøre Micke rett til sykehuset, sier Andreas.

- Han var så dårlig at han knapt kunne stå, og legene konstaterte at nå var det nært forestående.

To døgn senere døde Micke, og da satt både Andreas og Maria tett ved sengen hans og fuktet leppene hans. I løpet av tiden der Micke hadde endret seg som mest, og Andreas og Maria begynte å omgås enda mer, hadde de lært hverandre å kjenne på en måte de ikke hadde gjort tidligere.

- Andreas så mine verste sider, og vi sørget begge over Mickes personlighetsforandring. Vi pratet mye, og ble forelsket, forteller Maria.

- Jeg har alltid likt Maria. Hun står med beina på bakken. Vi ble ikke fysisk involvert med hverandre, men mentalt, sier Andreas.

LES OGSÅ: - Jeg ble lagt på isolat, og undersøkt for både kreft og hjernehinnebetennelse. De fant ikke ut hva som var galt

STERKT LØFTE: Andreas lovte Micke å ta vare på Maria og datteren Madeleine (i midten). Det løftet har han holdt. FOTO: Frida Funemyr
STERKT LØFTE: Andreas lovte Micke å ta vare på Maria og datteren Madeleine (i midten). Det løftet har han holdt. FOTO: Frida Funemyr Vis mer

Angsten slapp taket

Maria beskriver skyldfølelsen de begge kjente på:

- Vi hadde begge enorm skyldfølelse for at vi følte som vi gjorde. Andreas var forelsket i sin syke venns kjæreste, og jeg var forelsket i min syke kjærestes bestevenn. Det kan høres forferdelig og litt merkelig ut, men etter Mickes bortgang følte jeg, i tillegg til skyldfølelsen, en enorm lettelse. Det var en større sorg å miste den Micke var før sykdommen enn da han faktisk døde.

- Jeg kjente også lettelse for hans egen skyld. Han levde ikke et verdig liv den siste tiden. Han var blitt så forandret, så likegyldig og trist. Han ville helt enkelt ikke leve lenger.

Maria forteller at Andreas fikk henne til å begynne å leve på nytt, le og kjenne livsglede igjen. Datteren Madeleine var to år da faren hennes døde, og selv om de ofte prater om pappa Micke, så er det Andreas hun har vokst opp med og kaller pappa. Omgivelsene reagerte derimot ulikt.

- Venner snakket sikkert, men de sa ikke noe til oss. Moren min hadde forstått at jeg var glad i Andreas, og at han også gjorde lille Madeleine glad. Mickes mamma var ikke spesielt glad for det til å begynne med, men ettersom hun og Andreas hadde kjent hverandre så lenge og hun var så delaktig i Madeleines liv, forsonte hun seg ganske snart med tanken om oss, sier Maria.

Lenge hadde både Maria og Andreas mareritt om at Micke skulle komme tilbake og lure på hva de holdt på med.

- Men ettersom vi erklærte vår kjærlighet offentlig, slapp skyldfølelsen og angsten. Vår kjærlighet var ikke en trøst eller substitutt akkurat da i sorgen, den var og er betydelig mer, sier Maria.

Vil leve i nuet

Omtrent et år etter Mickes bortgang flyttet Maria og Andreas sammen i en ny leilighet. De forsøkte å få barn, men Maria opplevde to spontanaborter og et svangerskap utenfor livmoren. Men så, i 2005, ble Alexander født, og halvannet år senere fikk de Albin.

I dag lever de et vanlig familieliv, men paret forteller at Micke er høyst til stede i samtalene deres hjemme, spesielt når Madeleine sitter ved bordet.

- Micke lever videre gjennom Andreas sine fortellinger om ham, og gjennom bare å se på Madeleine. Vi snakker ofte om hvor glad, spontan og full av liv han var. Hun er veldig lik faren sin på mange måter; trygg, uredd og selvsikker, sier Maria.

Hun forteller at den tøffe starten hun og Andreas hadde, har gjort forholdet deres enormt sterkt.

- Andreas betyr veldig mye for meg. Han er mitt alt, min beste venn og andre halvdel.

Andreas nikker og beskriver sin kjærlighet for Maria:

- Maria står alltid ved min side. Hun er enormt lydhør og støttende. Vi synes at det kom noe veldig bra ut av noe veldig tragisk. I dag har vi ikke lenger skyldfølelse, den har vi jobbet bort. Og nå lever vi i nuet, og nyter å være en familie. Vi vet hvor viktig det er å ta vare på livet mens man kan.

- Hva tror dere Micke ville sagt om han kunne se dere akkurat nå?

- At han fikk det som han ville, og at han er veldig stolt av Madeleine.

LES OGSÅ: Kjærlighet ved første blikk: - Jeg spurte: Har du noen planer for de neste 70 årene?
LES OGSÅ: - Det hender jeg tenker på fremtiden Thea ikke fikk

Til info: Denne saken har også vært på trykk i Allers 42, som også eies av Aller Media.

Til forsiden