Engeløya ligger i Steigen kommune i Nordland. Øya er sentrert av høye fjell som stuper ned mot grønne enger, kritthvite strender og omringes av krystallklart, blågrønt vann. Tidligere kunne man bare nå øya med ferge. Først på slutten av 1970-tallet ble det bygget bro til fastlandet.
På denne idylliske, men værharde plassen, ligger gården hvor Henning Andreas Holand vokser opp på 90-tallet. Sammen med tre søstre må han jevnlig hjelpe foreldrene sine med driften, som potetbønder.
– Det var ganske mye jobb å vokse opp på gård. Også jobb når man ikke ville. Det var mye som måtte gjøres, spesielt på sommeren og da trengtes det hjelp fra oss ungene. Der og da syntes jeg ikke alltid det var like trivelig, forteller han.
Som barn ser han heller ikke for seg at han vil følge i foreldrenes fotspor å bli potetbonde.
LES OGSÅ: Havfruer: – Vi har brukt nesten 10 000 kroner hver på halene våre
Samtidig på Vestlandet
På samme tid vokser Dina Fonn Sætre opp på Stord på Vestlandet. Fra stuevinduet i den lille byen har hun utsikt mot gigantiske oljeplattformer og både mamma og pappa jobber i oljeindustrien.
Samtidig er nærhet til fiske og kystkultur sentralt i barndommen hennes. I likhet med Henning vil heller ikke hun gjøre det samme som sine foreldre.
Hun har tidlig en tanke om at hun vil jobbe med noe kreativt og valget faller med tiden på yrket som landskapsarkitekt.
Føler du deg alltid litt utenfor? - Still deg selv dette spørsmålet
Date under epletrærne
Dina begynner derfor å studere til å bli landskapsarkitekt ved Universitetet i Ås. Det hun ennå ikke vet, er at hennes fremtidige mann studerer på samme sted. Henning har nemlig også funnet veien til Ås, hvor han studerer til å bli landskapsingeniør.
Begge beskriver de studiestedet som veldig fint og intimt. En liten plass hvor det er lett å få øye på hverandre.
Og det fikk de. I 2011.
– Jeg så Dina før hun så meg. Vi var på samme nachspiel, og vi ble litt kjent. Og etter hvert ba jeg henne på date. Så da dro vi å beskjærte epletrær sammen på det stedet jeg bodde, forteller Henning.
At beskjæringen gjorde susen, er det ingen tvil om. Henning og Dina holder sammen gjennom studietiden og i 2014 flytter de sammen til Oslo. Der skaper de en hverdag de begge trives i, med mange nære venner og interessante jobber.
Samtidig har de laget en diffus femårsplan hvor et av målene deres er å ta seg fri fra jobbene i Oslo en stund for å starte et prosjekt sammen. De vet enda ikke hva det skal bli, men kaller det «Prosjekt X».
Denne gården eller ingen
Så forteller Hennings foreldre en dag at de ønsker å pensjonere seg. skal selge gården, Hennings barndomshjem.
– Det var ingen selvfølge at vi skulle ta over gården, det var vel heller det motsatte som var selvfølgelig, forteller Dina.
På dette tidspunktet er planen at paret skal hjelpe Hennings foreldre med å lage en flott salgsannonse. Bildene de velger til annonsen, gjenspeiler livet en potetbonde på Engeløya vil få: Nordlyset, midnattssolen, toppturer rett i bakhagen og kajakkturer i krystallklart vann. Ja hele gårdsidyllen.
– Etter hvert som vi ramsa opp alle godene ved dette livet, syntes vi det hørtes mer og mer forlokkende ut selv. Og vi forsto at hvis denne gården ble solgt på det åpne markedet var det for sent. For oss var det denne gården eller ingen gård, forteller de.
LES OGSÅ: Du ligner sannsynligvis ikke på foreldrene dine
Tanken slo dem at dette muligens var «Prosjekt X». Dina forteller at de plutselig begynte å kjenne på at kanskje de skulle hoppe ut i noe helt ukjent. Hvert fall for hennes del var gårdsdrift noe helt nytt.
– Man merker det godt på dere at dere har vokst opp på gård. Dere har lært å ta i ett tak og det har gjort at dere har blitt på en helt egen måte, sier Dina henvendt til Henning.
– Takk, svarer han.
Dina skryter av mannen sin og forteller at det er ingenting han ikke kan fikse.
– Man blir praktisk anlagt og handy, virker det som på Henning, av å vokse opp på gård. Det er to fine kvaliteter ved han som jeg setter veldig pris på.
De ser på seg selv som et veldig godt team. Hvor hun er arkitekten og han ingeniøren.
– Jeg er den som designer, ønsker og drømmer, og Henning den som har guts og kunnskap til å sette det ut i live. Sånn tror jeg vi har vært før vi fikk oss gård også.
LES OGSÅ: Unge enker: - Vi vil elske livet slik de elsket oss
(Mens de venter på at potetavlingen skal bli klar. Foto: Instagram @aapentlandskap)
Rakk såvidt å gifte seg
I 2018 tar det forlovede paret over gården og de får en tøff start. Bryllupet skal stå 20 oktober og de tror de har god tid. Men værgudene har andre planer. Det blir en kald og sen vår og høsten ekstremt våt. Deres første potetopptaking, som vanligvis pleier å ta omtrent tre uker, tar over dobbelt så lang tid.
– Det året så sluttet det bare ikke å regne. Det bør være tørt når man tar opp potet, men det var det ikke. Vi måtte slepe potetopptakeren med ekstra traktor ut på jordet. Det var vanvittig med arbeid og veldig tungt. En pangstart rett og slett, forteller de.
Det ble veldig travelt for dem og en uke før bryllupet skulle stå, hadde Dina enda ikke brudekjole.
– Vi giftet oss seks dager etter at vi hadde fått opp vår første potethøsting. Vi sto bokstavelig talt med gjørme opp til anklene, og rakk det såvidt. Det var den verste sesongen på 20 år, forteller Dina.
Nina mistet yngstesønnen i selvmord. Bare 14 år gammel
Vanlig at kona blir glemt
Men de mistet ikke motet etter den tunge starten. Henning sier at de tenkte at det kunne bare bli bedre etter den høsten. Det fikk han rett i.
Allerede i 2020 vant paret prisen Årets unge bønder. Selv om det er vanskelig å si konkret hva det har hatt å si for dem, tror begge at det har hatt ringvirkninger med tanke på hvordan andre ser dem.
– En ting er at folk kanskje har en knagg å henge oss på, at det er lettere for andre å ta kontakt med oss, sier Dina.
Det har hun nok rett i. For plutselig var det hittil så ukjente paret å se i flere av landets store aviser. I november 2020 gjestet de også God morgen Norge, hvor de snakket likestilling i landbruket.
– Jeg er veldig stolt av at vi vant begge to. For først var det bare jeg som var nominert, men så, etter vårt initiativ ble vi begge nominert. Det er veldig vanlig at kona blir glemt, forklarer Henning.
Da foreldrene til Henning først skulle selge gården, slo lokalavisen dette opp på forsiden. Det ble vinklet på at det var Thor som skulle selge livsverket sitt. Dina og Henning la derfor ut en post på Instagram der de rettet søkelyset mot hvorfor ikke også Tove ble omtalt som bonde. Realiteten var at Tove og Thor eide og drev gården sammen i 30 år.
– Det gikk tidlig opp for oss at her er det en skjevhet, som man må legge inn en innsats i for at man ikke skal havne i selv. Det er lettest for folk å venne seg til mannen når man skal se til en bonde i alle tilfeller, mener Dina.
(Fra Dina og Hennings Instagramprofil @aapentlandskap)
Da Henning ble nominert, skrev paret derfor et brev til juryen hvor de belyste akkurat det. Anmodningen om at de begge burde være nominert, ble godt mottatt og ble raskt endret på.
– Det er veldig fint å se ringvirkningene av det. For ser man i 2021, er tre av fire finalister bondepar, og det har aldri skjedd før, sier han.
- Rådet jordmora ga venninna mi, sier mye om hvordan det er å være mamma i dag
Jobber mot matsvinn
Også 2021 ble et spesielt år for de ferske bøndene. De ble av Q-meieriene og Spis opp maten kåret til Årets Matreddere. Grunnen til dette er deres arbeid mot matsvinn.
Da Dina begynte å jobbe med potet, ble hun veldig overrasket over å se at så mye som opp mot 40 prosent av avlingen ble kastet. Ikke nødvendigvis fordi de var uspiselige, men på grunn av en menneskeskapt mal for størrelse og utseende.
– Jeg lærte fort at det var et sorteringssystem hvor noen poteter var for store, noen for små og for stygge til å havne i butikkene.
De var begge derfor engasjert i å få senket matsvinnet fra gården. Både i et klimaperspektiv, men også med tanke på økonomien.
– Det sier seg selv at det koster masse penger å produsere mat. Når da 40 prosent skal kastes på grunn av størrelse og utseende, så det er ikke optimalt. Det er ikke bra hverken i økonomisk eller bærekraftig perspektiv.
Derfor søkte de i 2019 om penger fra Innovasjon Norge og var i dialog med Kind designbyrå og lagde egen emballasje med hjelp fra Coop.
(Fra Dina og Hennings Instagramprofil @aapentlandskap)
Til Coop initierte Dina og Henning salg av minimandelpotet, disse potetene som i utgangspunktet var klassifisert som for små. I november var Engeløymandelen i salg i butikk. Neste år var Engeløymandelen å finne i butikker over hele landet og ble utsolgt i løpet av få måneder. Etter dette har Coop begynt å selge småpotet fra andre bønder.
– Det er veldig godt ha sin egen bedrift og gård og dermed kunne få til de endringene man ønsker å se i samfunnet, forteller Dina.
De har også tro på at det er enklere å drive bærekraftig dersom man spiller på lag med det man dyrker. Midnattssola og et generelt kaldere klima i nord, gir gunstige forhold for poteten. Dessuten har paret vært mer opptatt av å utnytte det arealet de allerede har på en god måte, heller enn å bli større.
Liva Ingebrigtsen: – Både Henrik og jeg skilte oss ut da vi var yngre
Fine barndomskulisser
Men som familie har de derimot blitt større. I fjor, like før årets potetopptaking, ble paret foreldre for første gang. Sønnen Lidvin kom til verden, oppkalt etter sin tippoldefar på mammas side.
– De første tre ukene etter fødselen hadde vi det ganske rolig, vi rakk å komme oss på plass å få roet oss før det braket løs igjen, forteller Henning.
Dina er glad for at de hadde tre ansatte på gården, som begynner å bli veldig rutinerte. På den måten kunne de to nybakte fokusere fullt og helt på sønnen sin.
Da Henning vokste opp, var det ikke forventet eller stilt noen krav til at han skulle ta over gården. Det skulle være lystbetont. Det samme ønsker paret at sønnen deres skal kjenne på.
– Det er vanskelig å være bonde, jeg tror ikke det er noe man skal prakke på noen. Så han får velge helt fritt. Om han har lyst til bonde, eller landskapsarkitekt eller hva som helst, så er det også helt greit, er Dina og Henning enig i.
Samtidig er de glade for at han får vokse opp med de fine barndomskulisser på Engeløya.
– Med gård, nærheten til dyr og gode naboer. Det tror jeg er en god start på livet for han, sier Dina.
Da de i 2018 skulle ta over gården, følte de at spranget med å forlate hovedstaden for godt, ble litt for stort. Derfor beholdt de leiligheten sin i Oslo.
Foreløpig forlater de derfor poteter og høns noen måneder hver vinter til fordel for Oslogryta. Da hopper Dina igjen inn i jobben sin som landskapsarkitekt. Henning har med seg kontorarbeidet fra gården. Han skal dessuten være med å bygge den nye broen mellom Engeløya og fastlandet, som skal stå ferdig i 2024. I år skal han også ha permisjon sammen med lille Lidvin.
Hvordan de gjør det når sønnen blir eldre har de ikke bestemt seg for enda. Men en ting er sikkert: Når dagene nå er lengre og lysere, er de å finne i nord under midnattssolen.
Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no
– Derfor krangler vi aldri om økonomi
