Det har de siste dagene vært usikkert om det er mulig å komme seg over i båt til Grøtøya denne vintermorgenen. For stormen har rast i nord og kraftige vindkast har revet av tak og ført til innstilte ferger. Men så, som om det skulle være mening i det- løyer vinden en onsdags formiddag og for noen få timer titter solen frem mellom haglskurene.
- Du kan ta på deg denne og sette deg bak glasset der, sier John Magne Birkeland med stavangerdialekt og rekker meg redningsvesten.
- Det er kanskje 10 prosent av Sanna som er Downs syndrom
Han ser ikke akkurat ut som en eier av noe «boutique hotell» der han i regattadress hjelper meg over i båten som skal ta oss ut til Villa Haugen. Men driver man hotell på en øy i Nord-Norge, må man kle seg etter været og ikke stillingstittelen.
Turen over er kort, for det ligger ikke langt fra fastlandet- Nordskot i Steigen. Grøtøy er dessuten siste i rekken av tre øyer med turistvirksomhet her og villaen kan skimtes allerede fra båten.
Der skarven flyr og der seien svøm
Ute på kanten av landet
Et hus i havet som står 'an av
Og gjør en seilar så gla så gla
Og rope så sjøen skvett
æ vil bli sett Ola Bremnes- Har du fyr
Kanskje var det et hus som Villa Haugen, Ola Bremnes hadde i tankene da han skrev «Har du fyr». Det er hvert fall den melodien som fester seg i hodet mitt når vi nærmer oss Grøtøy utenfor Nordskot og den vakre, hvite sveitservillaen med de grønne bordkarmene kommer til syne.
- Er det denne båten dere frakter gjester med også?
- Ja, det er det, men av og til må vi gå med båten den andre veien til øya hvis det er hardt vær, sier han og peker ut en alternativ og litt lenger rute.
Kyndig legger John Magne båten til kai og fortøyer før han viser vei opp bakken mot husene.
Herskap og tjenestefolk
Vi er på historisk grunn, og det føles litt rart å vite at en av mine egne slektninger langt tilbake en gang jobbet som tjenestejente på denne øya- for noen skikkelige fine folk.
Villa Haugen var en del av Grøtøy gamle handelssted i Steigen, Nordland. Handelsstedet ble etablert i 1690 og var regnet som et av de viktigste og mest innflytelsesrike handelssted i Nordland frem til det gikk konkurs i 1923.
I sine høymaktsdager eide Schøning-familien som drev handelsstedet stort sett hele det som i dag heter Steigen kommune og store deler av Hamarøy kommune. Selve handelsstedet var fordelt på de tre øyene Grøtøy. Naustholmen og Manshausen.
En av disse «Fru Schøningene» hadde også en forkjærlighet for botanikk og hun og mannen fikk anlagt blant annet en engelsk rosehage på øya samt en 700 meter lang tre-alle. Deres overdådige sans for hagearbeid førte til at det i dag gror over 100 forskjellige arter på øya- mange arter man normalt ikke finner i Nord-Norge.
John Magne går for å skifte idet den andre driveren kommer til syne. Unni Johnsen er lavmælt, blid og varm og viser rom for rom mens hun forteller om hva de har gjort for å lage sitt 1920-talls drømmehus.
Villa Haugen ble opprinnelig satt opp som kårstue i 1908 og de siste Schøningene bodde der. Frem til 1948 ble det også brukt som barnehjem og evakueringshjem under andre verdenskrig.
Så ble det revet, flyttet og bygget opp igjen i Baddern i Troms, men i en helt annen form.
Helt frem til 1998 sto bare grunnmuren igjen etter den tidligere kårstuen på Grøtøy. Men så: Mellom 1998 og 2000 ble huset gjenoppbygget på den gamle grunnmuren basert på de originale arkitekttegningene.
Julie (39) flyttet fra Oslo til denne værharde øya med 12 innbyggere
En god match
I første etasje møter en overdådig bar malt i elfenben- og gullfarge. Den paradoksalt skriker både forbudstid og Champagne på en og samme tid. Den ser tung ut, og det er den også, skal vi få vite senere.
Opp den fasjonable trappen- i andre etasje åpenbarer det seg fem soverom. Det ene mer sjarmerende og flott enn det forrige. Går det an å ikke la seg sjarmere av badekar med løveføtter?
Det er som om «Downton Abbey» møter «Skjærgårdsdoktoren», tenker jeg og ser ut mot et vakkert lysthus som speiler seg i Vestfjorden.
I lysthuset har det sittet mangt et forelsket par, for ønsker man det, kan be om å få en privat middag akkurat der, forteller Unni.
Og kanskje har Unni og John Magne selv pleid parforholdet mens de har tenkt tilbake på hvordan de en gang selv møttes?
En lillejulaften for mange, mange år siden var Unni på besøk hos en god venninne. Venninnen hadde mange ganger snakket til Unni om sin gode kamerat og hvor godt de to ville passet sammen. Denne førjulskvelden var ikke noe annerledes og venninnen smidde videre på kjærlighetens lenker helt til Unni ba henne om å bare ringe han. Under denne telefonsamtalen blir de to enig om at de skal ringes over nyttår og det gjør de. Rett som det er, sitter de overfor hverandre på begges første «blind date». Venninnen hadde rett: De var en god match og fra da av var det de to.
Begge jobbet de i oljebransjen. Unni i Stavanger og John Magne pendlet mellom Oslo og Stavanger. Han hadde akkurat kjøpt seg leilighet i Oslo som han aldri flyttet inn i. Han økte heller pendlingen og de kjøpte seg hus i Stavanger.
Unni hadde egentlig bestemt seg for at hun aldri skulle gifte seg. Men i en alder av nesten 50, ombestemte hun seg, og de ble for ærbare å regne. Slik levde og jobbet de mens de tre barna vokste opp. Men de ville jo egentlig gjøre noe annet.
- Vi var begge veldig lei jobbene våre. Han pendlet, var møkk lei og sliten av reisingen, forteller Unni. John Magne sier seg enig.
På visning i to dager
I mange år hadde paret en felles drøm om å drive enten et lite hotell eller restaurant et eller annet sted i verden. De så opprinnelig sørover og ut av Norge for å finne noe. Men en novemberkveld i 2013 de satt og drømte seg bort på Finn, dukket Villa Haugen tilfeldigvis opp.
Det endte med at de reiste nordover for å se på huset i midten av desember, men det gikk ikke uten utfordringer å komme seg til en øy i Nord-Norge midt på vinteren.
- Det var et forrykende uvær og de stengte flyplassen like etter vi landet. Hurtigbåten som skulle ta oss nordover til Nordskot ble innstilt. I stedet for måtte vi leie bil å kjøre fra Bodø og over disse artige fjellene i et vanvittig uvær og det snødde så fælt at man til tider knapt så hvor man kjørte, forteller John Magne før Unni skyter inn:
- Og på grunn av forsinkelsene, hadde vi ikke fått handla inn noe mat, og alle matbutikkene var stengt.
Heldigvis ble de skysset over til Grøtøy fra Nordskot av en barmhjertig samaritan som kom dem til unnsetning hva mat angikk. Han gav dem to kilo fisk, noen kråkeboller og noen poteter.
- Vi var på visning i to og et halvt døgn. Vi ble også tatt med på rundtur i området, men det var ikke mye vi så siden været fortsatt var relativt dårlig, ler Unni.
John Magne som har drevet med å pusse opp leiligheter og hus i 30 år fikk derfor god tid på seg til å se ordentlig på huset. De diskuterte frem og tilbake en stund om det var dette de ville.
- For tross alt: Det ligger der det ligger og det er ikke bare bare å komme seg opp hit, sier han.
Likevel, de likte seg der og etter litt tenking frem og tilbake bestemte de seg for å kjøpe og tok over villaen i januar 2014.
Men det var en rekke tilfeldigheter som gjorde at villaen på Grøtøy ble til hotell. For de hadde i utgangspunktet tenkt å bruke det som fritidsbolig, noe de også gjorde de første årene.
Michelin-kokker på kjøkkenet
Sommeren 2015 åpnet polfarer Børge Ousland opp for turistnæring på naboøya, Manshausen. Året etter startet Randi Skaug opp sin virksomhet på Naustholmen – en øy som er forbundet med bro til Grøtøy.
Samtidig fikk Unni og John Magne stadig flere spørsmål om det gikk an å leie huset til middager og selskap. På den tiden var det også et større matmiljø i Steigen. Årsaken var en skotsk kokk og fisker, som leverte diverse skalldyr til ulike Michelin-restauranter i Norge og utlandet. Flere av disse frekventerte Nordskot og Steigen i denne perioden.
- Det hendte seg derfor at når vi leide ut huset til ulike selskaper - så kunne det være «fullt” av Michelin-kokker på kjøkkenet her.
Kombinasjonen av etterspørsel og vekst i turismen gjorde at paret for alvor begynte å vurdere om det kunne være liv laga for hotellvirksomhet på Grøtøy.
- Jeg har sagt i 30 år at jeg skal finne et sted å drive, men jeg hadde aldri tenkt at det skulle bli nordpå, så det satt langt inne. Det er ofte sånn at hvis man hadde visst da- det man vet i dag, så hadde man aldri gjort det. Men vi har jo ikke angra, det har vært en fantastisk reise, sier han.
- Vi sto bokstavelig talt med gjørme opp til anklene
Mye planlegging
Men det krever litt å gjøre en fritidsbolig om til et hotell man kan ta imot gjester i. Først måtte det lages en forretningsplan og sommeren 2016 begynte de arbeidet med omregulering av ferieboligen til et hotell.
- På en eller annen måte måtte vi øke antall sengeplasser, for fem doble soverom som bød på totalt ti sengeplasser ble ansett for å være for lite, forteller John Magne.
Dessuten måtte de bygge bad til hvert av rommene. De bestemte seg for at de resterende sengeplassene måtte finne sted i eksterne bygg. Derfor gikk de i gang med en reguleringsplan for resten av tomten, som ble godkjent i 2018. I planen søkte de om å bygge et bygg til kjøkken, frokostsal med leiligheter til stab i andre etasje. Samt tre hytter, som gjester kan bo i.
Det var en god del jobb for å få huset i den stand og stil som de ønsket seg. De ville at huset skulle ose av stil fra den tiden det opprinnelig var fra. Nemlig det glade 1920-tallet. Dit var det en lang vei. Gamle stoler ble sendt til Lofoten for å trekkes om og nye møbler måtte bestilles fra Italia via en butikk i Sandnes. Så plutselig sto de på brygga på Nordskot og skulle frakte en bar på 252 kilo i båt over til øya.
- Hvis jeg ikke hadde visst at det var en bardisk som kom så kunne jeg sverget på at det var et gravfølge som var på vei med tre mann på hver side som dro og slepte ”doningen” opp gårdsveien fra havna til villaen.
Et helt annet liv
De åpnet som hotell og serveringssted i 2018 og siden da har de drevet det stort sett selv med litt hjelp utenfra. De står selv for all matlagingen – og det er mulig å få servert 7 retters middag om ønskelig.
Interessen deres for mat har alltid vært der og ”repertoaret” må hele tiden utvides. Matlaging tar mye tid – og tanken er å få ansatt egne kokker neste år som kan ta seg av denne delen av virksomheten på sikt ønsker de å finne noen som kan drive for dem, slik at de kan trekke seg noe mer tilbake.
- Føler dere dere hjemme her?
- Ja, det eneste jeg ikke liker så godt er mørketiden i november, desember og januar. Men ellers syns jeg det er kjekt å være her. Men så er det dette med familie at man kan reise litt frem og tilbake, forteller Unni.
Og mørkt blir det i Nord-Norge om vinteren. I Steigen er solen så og si helt borte mellom 7. desember og 5. januar. Kanskje er det da en trøst at de kan sitte i villaen sin å nyte synet av nordlyset som spiller over fjorden og fjellene.
- Det er jo også en ting å gå fra gode jobber og tjene mye til å tjene en langt mindre. Det er et helt annet liv. På den annen side lever man billigere her enn i byen og kan eksempelvis dra ut å fiske når været tillater det, sier John Magne.
De føler seg godt tatt imot og har fått mange nye venner i området. Rett som det er, har de også besøk av familie og venner. Om sommeren kommer venner fra Stavanger og hjelper dem på øya. Det er bra, for det har ikke vært helt enkelt å få tak i arbeidskraft.
De har i alle fall fått realisert drømmen sin om et lite «boutique hotell». Villa Haugen skal ha 16 sengeplasser når de tre hyttene står ferdig. Og gjestene som besøker øya kan glede seg over å bo i vakre 1920-talls omgivelser, ta en «Side Car» i den fjonge, italienske baren. Spise lokal mat sammen med andre gjester, dra på fjellturer og havørnørnesafari.
Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no
Nathalie og Sebastian brukte bare 10 000 kroner på bryllupet sitt
Jan Runar kan glemme hva han skal - men minnet om første gang han så Marion, sitter som spikret
