Vi spoler sju år tilbake i tid. ­Charlotte Frogner er 34 år og singel, skuespiller med suksess, og usikker på om hun noen gang vil få oppfylt drømmen om mann og barn. Livet kretset om scenen på Det Norske Teatret og leiligheten på ­Fredensborg. Orden og kontroll. Det var bare henne og hunden Pepper.

Men så var det en kveld Charlotte var ute på byen for å feire bursdagen til en venninne. De stakk innom en bar, og der var tilfeldigvis også en fyr som het Erlend – en sosiolog fra Vestlandet. Det kunne blitt med en flørt, men kjemien stemte for godt. Og herfra begynte toget å rulle, så fort at det nyforelskete paret knapt rakk å henge med.

– Hvorfor ble det ham?

– Han er jo vestlending. Jeg blir fort sjarmert av ­dialekt, og så var han høy og mørk og mystisk.

Charlotte smiler.

Men det skulle altså gå fort fra romantikk til ­dramatikk til familieliv.

– Vi var jo sammen i bare et kvarter før vi fikk barn. Det var ikke akkurat planlagt. Vi gikk fort fra helt tullete forelsket til at det stod om liv og død, forteller Charlotte.

- Hælskøttas, hun er 10-11 år yngre enn meg, det er jo jækla mye!

Det er fortid nå, men hennes første fødsel var et mareritt.

Kort oppsummert: blodforgiftning, hastekeisersnitt, en situasjon der dramatikken var ekte. Det var ikke teater denne gangen. Babyens hjertelyd var svak. Men Karla kom til verden, og etter ti dager på intensiven kunne de begynne å puste rolig. Så ventet neste akt: den tøffe spedbarnstiden.

Det ble en grei test på forholdet.

– Det var veldig fint å ha ham ved min side. Han var rolig som skjæra på tunet, sier hun.

Den dramatiske fødselen med Karla skremte dem ikke fra å få barn nummer to. Nå er de fem: Charlotte, Erlend, Karla, lille Kjærulf og konge­puddelen Bertil. Og de har valgt å forlate det urbane livet i Oslo. Det er mye som er forandret i livet til Charlotte Frogner.

– Her om dagen raket jeg hele plenen. Jeg holdt på i to timer, det var ganske heftig. Om kvelden satt jeg og skalv fordi jeg hadde vondt i armene. Da innså jeg at jeg kanskje burde begynne å trene. Det har ikke vært noe jeg har ­prioritert de siste årene, sier skuespilleren.

– Jeg er nok en ganske oppofrende mor, som velger bort egentid. Jeg synes ikke at jeg bare kan stikke av og si at nå skal mamma på trening.

Det er satt opp en buss fra Aurskog-Høland til Gålå. Året er 2008 og Charlotte Frogners norsklærer har ­arrangert tur for å se sin tidligere elev og bygdas stolthet spille i «Peer Gynt Spelet». Hun skal spille tre roller: ­Ingrid, Den grønnkledde og Anitra. Det er stort. Ikke bare for henne selv.

– Det var jo litt stas at han gjorde det.

Det er mange der hjemme som har fulgt og fortsatt følger Charlottes karriere.

– Sorg tar lang tid

– Nesten alle jeg gikk sammen med, søkte Teaterhøgskolen

Charlotte Frogner vokser opp i en varm og kreativ familie i Aurskog-Høland. Ingen av foreldrene er utøvende kunstnere, men det er mye sang og musikk hjemme hos dem.

Lenge er Charlotte enebarn, og helt fram til hun er tolv og broren Alexander kommer til verden, er det hun som får all oppmerksom­heten hjemme. Men etter hvert ­begynner storesøster å få oppmerksomhet også utenfor hjemmet. Charlotte elsker å opptre, blir med i en teatergruppe, og på skolen er det gjerne hun som får de store ­rollene når klassen har forestilling.

At hun vil bli skuespiller, er ikke overraskende. Charlotte er stjernen i lokalmiljøet. Hun begynner på Romerike Folkehøgskole, skolen som sies å være en utklekkings­anstalt for framtidige skuespillere.

– Nesten alle jeg gikk sammen med, søkte Teaterhøgskolen, og for mange var nok den drømmen sterkere enn hos meg. For meg sto det liksom ikke om livet.

Men hun søkte som alle de andre.

På opptaksprøven synger hun «Våren» av Grieg og framfører en mørk og dramatisk monolog. Juryen liker det de ser og hører. Ingen av medelevene fra Romerike kommer inn, men det gjør Charlotte. Som den yngste av de ti kom hun gjennom det trange nåløyet, og i fire år går hun i klasse med blant annet Lena Kristin Ellingsen og Ingrid Bolsø Berdal.

Og like etter at hun er ferdig på skolen, får hun fast jobb på Det Norske Teatret.

– Ting har gått knirkefritt for deg?

– Jo, jeg har vært heldig. Men jeg var pisseredd de første årene, jobbet beinhardt og tok jobben veldig alvorlig, forteller Frogner.

Liva Ingebrigtsen: – Både Henrik og jeg skilte oss ut da vi var yngre

- Folk forventer at jeg er som henne

Etter 18 år som fast ansatt ved et av landets største teatre, og som kvinne i kategorien 40 pluss, er det en ny fase for Charlotte, ikke bare privat, men også som skuespiller. Det er en kjensgjerning at de spennende kvinnerollene i teateret ofte er skrevet for de unge. Charlotte er ikke en av dem lenger. Hun vet at mens alderen stiger, synker tilbudet om de store rollene.

– Det er synd, men sånn er det dessverre, sier hun.

For to år siden bestemte hun og kjæresten seg for å flytte ut av byen.

– Vi ville bo ved sjøen, og så tok vi passeren og satte den på kartet, sier Charlotte og smiler.

Passeren viste at Son var innenfor radiusen. En time fra Oslo. Sommeridyll til hverdags. Det var perfekt. I en trang vei, der bilkjøring krever både tålmodighet og konsentrasjon, blant gamle, hvite hus, fant de det som nå er deres nye hjem.

Hun innrømmer at det var litt risikabelt å flytte fra byen til et sted og et lokalmiljø der de ikke kjente noen.

– Vi ble jo rykket opp med roten, og vi har vært nødt til å oppsøke folk og rekke opp hånden og si: «Hei, vi er nye her!» Men jeg tror at det har vært sunt for meg. Man blir fort satt i sitt eget miljø.

– Hva med kjendisstatus? Er det mange som kjenner deg igjen?

Charlotte nøler litt. Synes spørsmålet er litt ubehagelig.

– Jo, og jeg blir alltid overrasket over at folk gjør det.

Det var «Side om side» som skulle gi henne kjendisstatus. NRK-serien som gjorde at Charlotte for mange ble Celine Kopperud. Snobbete, naiv og selvopptatt.

– Det kan være litt «jobbigt». Folk forventer at jeg er som henne, men jeg er jo ikke Celine, sier hun og sukker.

Mann, to barn, hund og hus med hage. Charlotte kan krysse av for de fleste voksepoeng nå. Selv om det er hektisk med barn, og egentid er et fremmedord, liker hun det.

– Du får hodet ut av din egen «røv» og rekker ikke å tenke så mye på deg selv. Det er befriende på mange måter.

Opp klokken seks, når Kjærulf våkner full av energi. Han er en høyst aktiv, liten fyr, som ifølge moren er i konstant livsfare. Frokost. Gå tur med kongepuddelen Bertil. Følge Karla til barnehagen. Passe Kjærulf. Hente i barnehagen. Spise middag. Legge barn. Sovne foran tv-en. Livet bare skjer.

– Det handler om å balansere det lille overskuddet du har og lete etter små oaser av ro, sier småbarnsmoren og sniker opp en bitte liten, hvit pakke og dytter den opp under leppa.

– Du snuser?

– Ja, dessverre, sier hun, og vi er ferdige med det temaet.

– Har du noen gang vurdert å skifte yrke?

– Nei, men jeg har begynt å gruble litt på hva det egentlig er jeg kan. Som skuespiller har du jo en litt udefinerbar kompetanse. Jeg har jo aldri jobbet med noe annet, og det er dette jeg kan. Men jeg har lyst til å skrive og drive med regi. Utfordre meg selv litt innenfor det området jeg kjenner, teater og film, rekker Charlotte å si før mobiltelefonen ringer.

- Du vil ikke kjenne på skuffelsen over at barnet ditt ikke får nok likes

Det er svigerfar. Han er i barnehagen og lurer på hente­rutinene. Charlotte instruerer. Så lener hun seg tilbake og prøver å hente opp en dose konsentrasjon. Ser ut over fjorden fra sitt nye hjemsted.

- Jeg har sagt nei til det meste

Selv om hun har gjort en mengde store roller på teater og på film, er det rollen i «Side om side» hun er mest kjent for. Hun har måttet venne seg til det.

– Det er noe med tv-serier. Med en gang du kommer jevnlig inn i stua til folk, føler de at de kjenner deg.

Men kjendistilværelsen er ikke noe for Charlotte.

– Du kan bli sugd inn i hele den offentlige biten. Jeg har ikke vært den som har opp­søkt rampelyset, utenom på scenen og i en rolle.

– Har du fått tilbud om delta i «Farmen kjendis», «71 grader Nord» eller andre reality- konsepter?

– Ja. Men jeg har sagt nei til det meste. Jeg sa faktisk ja til å være med på «4-stjerners ­middag». Det var med blant annet Erik Thorstvedt og Rolf Christian Larsen. Det var helt greit og hyggelige folk, men ikke noe for meg. Jeg har aldri vært bekvem i den rollen der jeg skal blande jobben som skuespiller og ­det private. Det har ­ingenting med meg å gjøre, sier Charlotte.

Hun fortsetter:

– Jeg liker godt å sitte på trikken hjem fra en forestilling og høre folk snakke om forestillingen uten å ane at de snakker om meg. Det synes jeg er helt fantastisk.

41-åringen forteller at hun sliter med å takle å bli gjenkjent.

– Jeg liker å kunne gå til butikken og være anonym.

Mistet hver sin mann: - Vi vil elske livet slik de elsket oss

Nå har Charlotte permisjon fra teateret og jobber med å finne seg til rette i det nye livet i Son. Å klippe gress og rake løv er blitt nye favorittaktiviteter.

– Jeg elsker å klippe gress. Det er min form for mindfulness, forteller Frogner, som ennå ikke har opplevd hvordan det er å pendle til og fra Oslo med to barn som skal hentes i barnehage.

– Det har jeg ikke orket å tenke på, sier skuespilleren, og forteller at hun har lyst til å jobbe mer med regi og filmroller, selv om det er Det Norske Teatret som er ­arbeidsplassen hennes.

Til høsten er hun å se som Valborg i den nye Olsenbanden-filmen, sammen med Anders Baasmo, John Carew og Johannes Holmen Sørensen.

– Hva tenkte du da du fikk tilbud om å spille Valborg?

– Jeg tenkte at det var gøy og litt skummelt å få en sånn rolle. Der er jo veldig mange som har et forhold til Valborg.

Selv etter lang fartstid som skuespiller kan Charlotte slite med selvtillit.

– Jeg kan gå på scenen og kjenne frykten for å bli avslørt.

– Avslørt?

– Ja, jeg har ofte tenkt: Når skal folk se at jeg ikke har noe på scenen å gjøre? Selv etter mange års erfaring, ­dukker den tanken opp. Da vi hadde reunion med ­klassen fra Teaterhøgskolen, kom det fram at vi alle gikk med den frykten, «tenk om jeg blir avslørt».

Kjærulf gir fra seg noen lyder. Charlotte har satt ham i vognen, og nå skal de ut på trilletur. En forbipasserende spør om veien, Charlotte peker og forklarer.

Hun er en vanlig småbarnsmor, lokalkjent og anonym. Det er en rolle hun liker.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no