- Det jeg syns er vanskelig å forstå, er at menn ikke skjønner at dersom det kommer mer seksuell likestilling, som jeg nesten syns er viktigst, fordi det ligger så mye makt i å holde kvinner nede seksuelt, at det kommer så mye tilbake til dem. De vil jo selv få mye bedre sex selv.
Det sier forfatter Maren Uthaug (51). Hun har ganske sterke meninger når det kommer til så mangt og er ikke redd for å uttrykke dem heller. Skammen har hun aldri gitt næring og hun har aldri hatt behov for å bli elsket av alle.

Celine og Per prøvde å få barn i årevis uten å lykkes. Så skjedde det utenkelige
Fra Kauto til Køben
Se for deg en verden på et ubestemt tidspunkt i fremtiden: Moderne bygg har over lang tid blitt spist opp av naturen. Befolkningen består nesten utelukkende av kvinner- bortsett fra elleve prosent menn. Men disse er forsvarlig oppbevart bak lås og slå, brukt kun til avl.
Annonsørinnhold
Aller Media
Raser ut av butikkhyllene, og det med god grunn
i samarbeid med Aller Media«11 %» er navnet på den fjerde romanen til Maren Uthaug og representerer det antall menn hennes oppdiktede verden trenger for å ha et samfunn uten innavl. 11 % var også den boken som gjorde at Maren landet den danske bokhandlerprisen «De Gyldne Laurbær».
Så, kan mange tenke, at det kun er en sint og ensom kvinne som kan mane frem noe slikt i fantasien sin- for så å gi det ut. Men det kunne ikke vært lengre fra sannheten.
51-åringen, som snakker dansk og er bosatt i København, har opprinnelig samiske røtter fra langt nord i Norge. De første sju leveårene bodde hun i Kautokeino, før moren tok med seg døtrene og flyttet til Danmark. Men gjennom hele livet har hun vært mye på besøk hos slekt i hjemlandet.

Blik eksotisk i Danmark
Den samiske kulturen er en stor del av henne. Hun får ikke til å gå i sin mors bunad, men hun har flere kofter som hun liker å bruke. Men samtidig er det vanskelig å være samisk i Danmark da mange dansker ikke helt vet hva det vil si å være samisk. Men når hun er i Nord-Norge med barna kan hun omfavne sin barndoms kultur.
- Det er en så stor del av meg at jeg ikke tenker på det så mye. Og det er noe jeg opponerer mot i Danmark- at det så ofte skal snakkes om når jeg skal på TV- fordi det blir så veldig eksotisk. Jeg vil ikke at det skal se ut som en turistbrosjyre med rein og snø, mens i virkeligheten er det ikke slik. I virkeligheten sitter jeg kanskje bare og drikker kaffe med tanta mi, forteller hun.
Kulturmessig var det en forskjell å komme til Danmark. Det var viktig for henne å få seg venner på skolen. Det var utfordrende å føle seg annerledes og flere av disse vanskelighetene beskrev hun i boken sin, «Og sånn blei det.» Så fort hun hadde lært språket kunne hun gå inkognito.
Som ungdom var hun veldig opptatt av musikk, lyrikk og britisk mørk musikk. Gikk kledd i svart og var veldig dramatisk. Hun var alltid veldig opptatt av tekstene og hun dro på mange konserter. Så begynte hun å studere, leste mye gresk, hebraisk og latin.

Sissel (48) solgte alt hun eide og tok med seg de tre barna
Tre barn på fem år
Hun ville alltid bli forfatter, men det tok noen år før hun tok mot til seg. I mellomtiden begynte hun å lage tegneserier, som slo an. Fast stripe i den danske avisen Politiken, samt i noen nordnorske aviser. Så ble livet snudd på hodet. Hun fikk tre døtre på fem år og plutselig hadde hun med seg en liten barnehage hvor enn hun dro.
- Jeg er ikke helt sikker på om det er en god idé å få tre barn på så få år, men nå er det jo veldig fint for dem. Nå er de tenåringer, og selv om de er veldig ulike så har de veldig mye glede av hverandre og er mye sammen, forteller hun.
I dag er jentene blitt 15, 17 og 20 år gamle og Maren syns det er fint å se at de har hverandre, slik som hun også hadde sin storesøster- ikke minst det å alltid ha noen å stjele tøy fra.
Da den første datteren er 18 måneder gammel, møter Maren det som skal bli hennes livspartner, Allan, i bryllupet til en felles venn. Og herfra går alt veldig fort. To jenter kommer til verden som perler på en snor og plutselig er de en familie på fem.

Gir hverandre plass
Maren forteller at det var ingen som trodde at hun og Allan skulle klare seg som par som begynnelsen. Så feil de tok.
- Det gikk bra og vi er fortsatt sammen, smiler hun.
- Hva er hemmeligheten?
- Vi har ikke giftet oss. Vi bestemte oss for at når vi våknet om morgenen så skulle vi ha mer lyst til at den andre skulle være der enn ikke. Vi prøver å gi hverandre mye plass. Vi har ingen parmiddager, ingen felles interesser. Så vi gjør mye hver for oss, reiser mye hver for oss, har mange venner som ikke er felles og vi har heller ikke felles økonomi. Men vi er mye sammen likevel, for eksempel på ferier med ungene.
- Noen syns nok at vi har tatt noen merkelige valg underveis, men mange av dem har jo blitt skilt, så ...
Hun snakker rett som det er om orgasmetapet mellom menn og kvinner og mener det er mange grunner til at det er blitt slik.
- Jeg tenker det har rot i kristendommen at kvinnen skal underlegge seg mannen og at det er skamfullt å ha en lyst og en seksualitet. Hvis man begynner å kreve en orgasme eller har det som en interesse, så er man billig. Det at man kan verdisette en kvinne, men ikke gjøre det samme med en mann. Vi er så langt fra mål, at det er nesten ikke til tro, mener hun.
«Ta ansvar selv»
Det hun alltid prøver å formidle er at kvinner må tørre å kreve orgasme. At man må slutte å tenke på sex om en akt hvor kvinnen blir skitten og mannen tar. At kvinner må vise menn hva vi trenger, for ellers kan de ikke vite det.
- Hvor skulle de lært det, for mennenes problem er jo at de skal vite akkurat hva de gjør. De skal være sånne «slemme knullemaskiner» fra dag én. Mens jentene skal være usikre og uskyldige. Og dermed: 15 år senere har vi fortsatt veldig dårlig sex. Og det tenker jeg er fordi vi holder hverandre fast i kjønnsrollene. Jeg syns at kvinner må ta ansvar for orgasmene selv.
- Du er ganske freidig i mye av det du sier og skriver, har du fått noen reaksjoner som har gått inn på deg?
- Nei, hvis jeg hadde hatt det behovet for å bli elsket av alle, så hadde jeg skrevet andre typer bøker. Det er ikke slik at jeg skriver bare for å provosere, jeg er nødt til å skrive om det jeg syns er viktig. Selvfølgelig er det mange kommentarer fra folk som syns det jeg skriver er helt ute, og mange menn som syns det er helt fryktelig. Jeg er jo da så heldig at jeg har en partner som jeg er veldig glad i og som jeg ikke har planer om å skifte ut. Han syns det jeg skriver om er veldig spennende.

Kassandra (29) var alltid blakk lenge før lønningsdag
Født skamløs
Hun har selv studert teologi, men selv har hun aldri vært religiøs på noen måte.
- Jeg syns religion er veldig spennende fordi det er en så effektiv måte å manipulere på. Og så ligger det så mye rester av religion i kulturen vår, som man først skjønner når man studerer religion.
Det å være skamløs er ikke et valg hun har tatt, hun tror hun har vært sånn siden hun ble født. Hun skriver bøker som folk mener provoserer, men det er bare bensin på bålet for henne. Hvis hun merker at noe er tabu, blir hun bare mer interessert i å pirke i det. Finne ut hvorfor det er et tabu i utgangspunktet.
- Nå har jeg hatt fast stripe i avisen i ti år, men når det går godt med en bok, gir det friheten i to år til å ikke være bekymret. Jeg lager tegneserien, men jeg kan si nei til å reise rundt. Det fine med å være i vinden etter en bok, er det at jeg er helt overbevist om at det jeg liker best med jobben ikke er det å bli tatt bilder av. Men å sitte helt i ro og skrive, så det gleder jeg meg veldig til nå.
- Hvordan blir veien videre?
- Jeg vil finne neste prosjekt som utfordrer meg. Og neste prosjekt er jo også det at barna mine blir større og flytter. Jeg tenker det blir sånn at de flytter samme dag alle tre, med de personlighetene de har.

50 og kan selvfølgelig lukeparkere
- Jeg og partneren min har aldri vært alene, jeg hadde en datter på ett år da vi møttes, så vi har alltid hatt barn i forholdet. Nå er den yngste på en skole som hun bor på, så det var første dag i dag at vi ikke skulle smøre matpakke, så vi satt jo bare i sofaen og drakk kaffe. Så det er nye tider, kanskje det er nå vi blir skilt, ler hun.
- Er dere gode på romantikk?
- Noen ganger er vi det. Vi kan dra på hotellhelger sammen, men vi har aldri vært på lengre reiser uten barna. Vi er også veldig flinke til å ligge på sofaen og spise sjokolade og se på yndlingsseriene våre sammen.
Vi tar en tur innom dette med å nå moden alder, hun har rundet det store 5-0. Noe hun tar knusende med ro. Maren i sin jobb har ikke merket noe til at det å bli eldre er noe negativt - heller tvert imot. Jo eldre hun blir, jo klokere og flinkere blir hun til å skrive.
- Jeg har hvert fall ikke noe problem med alderen min. Jeg syns tvert imot det var litt «empowering» å bli 50. Plutselig er det blitt sånn at: Selvfølgelig kan lukeparkere bilen eller lage god mat - hvorfor? Fordi jeg er blitt 50.
Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Seriedater Anders: - Dette er det første tegnet på at jeg mister interessen

- Jeg datet, men ble alltid «en av gutta»
