TRADWIFE: Kult å være konemor? Det er opp til hver enkelt. FOTO: NTB Scanpix
TRADWIFE: Kult å være konemor? Det er opp til hver enkelt. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

#tradwife

- Vi vil skjemme bort mannen som om det var 1959

Konemor-trenden brer om seg. Den tradisjonelle kona fra 50-tallet har fått sin egen hashtag på Instagram.

#TradWives er en voksende bevegelse av kvinner som promoterer ultra-tradisjonelle kjønnsroller, melder BBC News. Hvis du søker på hashtaggen #tradwife i sosiale medier vil du se bilder av hjemmelagde middager og nybakte kaker med bildetekster som, «En kvinnes plass er i hjemmet» eller «Å prøve å være en mann er en bortkastet kvinne».

Begrepet ‘tradwife’ er spesielt kontroversielt på grunn av sine assosiasjoner til høyreradikale (far right), spesielt i USA. Men mange selverklærte tradwives avviser dette.

LES OGSÅ: Oprahs råd til kvinner: Prioriter deg selv først, så partneren din, så barna

- 50-tallet ser nok kulere ut for de som ikke levde da

Alena, som bor i Storbritannia, forteller til BBC News at det handler om å «underkaste seg og skjemme bort mannen sin som om det var 1959» - og samtidig støtte en tilbakekomst til «tradisjonelle engelske måter, livsstil og verdier.»

Hun er eventyraktig nostalgisk i sosiale medier, men har vi grunn til å være kritisk til det som kan se ut som en lengsel tilbake til 50-tallshusmoren?

- 50-åra ser nok kulere ut for de som ikke levde da, sier norske Unni Rustad, en av forfatterne av boken Vi var mange (Oktober, 2018).

Under arbeidet med den kom hun over avisartikler om hvor utbredt depresjon var blant husmødrene, og hun leste om leger som ba på sine knær om barnehageplass for barn som gikk hjemme med mødre som ikke var gode mødre. Det var heller ikke noe særlig å måtte be om penger til nyinnkjøp.

- Det virker veldig rart at noen kan reklamere for et system hvor du er totalt økonomisk avhengig av mannen. Når han så til de grader ikke vil ha et likeverdig menneske ved sin side, gjør jo det noe med kjærligheten, sier Rustad.

IKKE Å ANBEFALE: - Det virker veldig rart at noen kan reklamere for et system hvor du er totalt økonomisk avhengig av mannen, sier den norske eksperten. FOTO: NTB Scanpix
IKKE Å ANBEFALE: - Det virker veldig rart at noen kan reklamere for et system hvor du er totalt økonomisk avhengig av mannen, sier den norske eksperten. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Du måtte godta premissene

Berit Morland har skrevet kapittelet om døtrene til 50-tallskvinnene og hvordan kvinnekampen på 70-tallet brøytet vei for flere valg.

- Mange kvinner kunne nok likevel være lykkelige på femtitallet. De hadde hendene fulle av nødvendig arbeid og andre husmødre rundt seg, sier hun.

De hadde ikke vaskemaskin, oppvaskmaskin, og tørketrommel, ikke kjøl og fryseskap og så videre. De lagde all mat, vasket alle klær, alle gulv (og alle barn) og middagen skulle stå på bordet når mannen kom fra jobb.

- Men du måtte godta premissene, sier Morland, og utdyper:

1. De jobbet uten lønn og fikk (måtte be om) penger til utgifter av mannen. Det kunne gi konflikter, sinne og kanskje sorg over å være underlegen.

2. Mange måtte avslutte en jobb eller en utdanning når de giftet seg.
Å kunne forsørge en familie var et slags manndomsbevis, menn kunne nekte «konemor» å ta jobb for å ikke bli sett ned på. Eller ta skammen over å ikke kunne forsørge familien sin.

- Det var et svært smalt valg en nyforelsket ungjente på femtitallet hadde. Og det er dette smale rommet døtrene til husmorgenerasjonen har prøvd å utvide, ved å kjempe for å få flere valg, sier Morland.

Konemor-valget er ditt i dag!

Alena, som er en sterk profil i sosiale medier, stiller seg skeptisk til det hun kaller den aggressive, mannskritiske feminismen. Hun mener også at feminismen har manglet dette livsstilsvalget for kvinner.

Hun er tydelig oppgitt over den kritikken hun og andre tradwives møter i media for sitt tradisjonelle valg. At hun er en forkledd ekstremist, avviser hun og kaller for «fake news».

- Jeg synes i hvert fall at det er å snu saken på hodet å si at feminismen mangler Konemor-valget. Folk kan da bli husmødre/fedre hvis de vil, på heltid eller deltid, hvis de har råd til det, sier Morland.

Hun legger til at dersom det ligger et krav her om å subsidiere et slikt valg, er hun imot det. Men da er vi plutselig inne på en stor økonomisk diskusjon om kontantstøtte, skatteklasser og så videre.

- Jeg synes ikke noen skal løfte pekefingeren til andre kvinners valg. Men å være «konemor» nå er ikke det samme som å være en ekte 50-tallskvinne, sier hun.

Mediehype eller motreaksjon på krysspresset?

Norske forskere på feltet kjenner ikke til denne bevegelsen - og merker seg at oppslaget kommer fra UK hvor kvinner i langt høyere grad enn i Norden har vært hjemmeværende hele tiden.

- Denne #tradwife greia tror jeg mest er en mediehype. Det er i hvert fall ingenting som tyder på at unge jenter i dag ser for seg et liv som hjemmeværende, tvert imot styrter de inn i høyere utdanning med sine gode karakterer, sier professor emeritus Harriet Bjerum Nielsen ved Senter for kjønnsforskning.

Det er ingen statistikk i Norge som tyder på at det blir flere hjemmeværende kvinner (tallet ligger nokså stabilt omkring 10 prosent og er særlig å finne i lavkristelige miljøer og i finanseliten). Derimot er deltidsarbeid utbredt blant kvinner i Norge, selv om det har gått noe ned de siste årene. Årsaken her er å få et mindre stresset familieliv.

- Det krysspresset mange har i dag, om å være god på mange arenaer samtidig, er kanskje det som preger vår tid. Fallende fødselstall er nok en indikasjon på det. I tillegg til at mange ikke finner en partner eller ikke blir valgt, mens andre blir brukt om igjen flere ganger, spesielt menn, sier Eirinn Larsen, professor i historie ved Universitetet i Oslo.

Samfunnet er drastisk endret siden den gang. Det er også forventningene til kvinner og menn på alle plan.

- Det kan nesten virke som om lykke i dagens samfunn i større grad henger sammen med andres forventninger til oss. Egne forventninger og ønsker påvirkes av samfunnet. Det er også et økonomisk spørsmål, sier Kristine Warhuus Smeby, førsteamanuensis, Seksjon for samfunnsfag, Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

- Dette med tradwife kan sikkert også være en motreaksjon til et samfunn som i større grad krever heltidsarbeidende småbarnsforeldre og økende forbruk, sier Warhuus Smeby, og nevner omsorgsfeministene, som mener at vi er mindre lykkelige og mindre fri med dagens likestillingsmodell

Det er imidlertid vanskelig å si om det var bedre før - enhver tid har en tendens til å ville si nettopp det: alt var bedre før (eller det var verre under krigen).

- Mitt poeng må være at våre forestillinger om det enkle 50-tallet er klart forenklende, nettopp fordi mange kvinner jobbet i husmorperiodens store tiår. For det meste i hjemmet, men antallet gjøremål var nok like mange den gang som nå - men selvsagt andre enn i dag, sier Larsen.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop