Mistet sønnen i sjelden sykdom
- Vi ville gi Einar mest mulig barndom i den korte tiden han hadde
Da toåringen deres fikk den livsbegrensende diagnosen, bestemte Miriam og Torkil seg for å gi ham et liv fylt av lek.
Sommeren 2021 er det fire år siden Einar døde. Han ble bare fire og et halvt år – og en dag – gammel. Fra soveromsvinduet i annen etasje i det gamle, hvite trehuset i Dale i Sunnfjord kan mamma Miriam, pappa Torkil og Einars søsken se graven hans. Til jul pynter de graven med juletre og blinkende lys, og til påske setter de ut påskeegg. Barn fra bygda er stadig innom graven, de også, med små ting de vil Einar skal få. Kanskje en dinosaur, en fin stein, eller et russekort.
– Det er ikke noe mål for oss at sorgen skal bli forsvinne helt. Sorg er jo bare et uttrykk for kjærlighet, og noe vi må leve med, sier Miriam Prestøy Lie.
– Da Einar døde måtte vi finne en måte å leve videre med ham på. Den plassen han har i vårt liv skal ikke fortrenges. Einar er med oss hele tiden.
Merket at noe var galt
Da Einar kom til verden i en busslomme ved Førde i 2013, som foreløpig sistemann i en søskenflokk på tre, var han like vital som søsknene Astrid og Johannes. Mamma og pappa var begge teaterregissører, og det det gamle trehuset i Dale var arnested for alle oppsetningene som paret satte opp i Oslo og i Bergen.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
