HJERNEKREFT: Da hun fikk kreftdiagnosen var det et sjokk for Vibeke. 
 Foto: FOTO: ELLEN JARLI
HJERNEKREFT: Da hun fikk kreftdiagnosen var det et sjokk for Vibeke. Foto: FOTO: ELLEN JARLI Vis mer

Hjernekreft:

Vibeke hadde hjernekreft i 17 år

Alvoret slo ned som lyn fra klar himmel. - Jeg følte at jeg satt i et fly som var i ferd med å styrte, sier Vibeke.

Det er snart gått fire år siden Vibeke Bjerg fra Oslo lå på operasjonsbordet på Ullevål sykehus og ikke visste om hun ville overleve. Det at hun var så alvorlig syk var et sjokk.
I mange, mange år hadde hun slitt med helsen, men ingen hadde trodd at hun led av noe alvorlig, langt mindre noe som potensielt kunne drepe henne.

Så, i oktober 2013, ble hun lagt inn på sykehuset. I løpet av tre uker testet de alt. Fredagen som hun skal utskrives kommer legen inn på rommet hennes. «Nå har vi jo testet hele deg,» begynner hun mens hun ser på veggen.

Vibeke skjønner instinktivt at det hun skal fortelle er ubehagelig. «Du har noe i hodet», sier legen. «Vi har sett en svulst på nærmere fire centimeter, og du må opereres om én uke», fortsetter hun. Alvoret slo ned som lyn fra klar himmel.

– Jeg følte at jeg satt i et fly som var i ferd med å styrte, sier Vibeke.

LES OGSÅ: Hanne (40) mistet sønnen i kreft

Hadde sterke smerter

Helt siden midten av 1990-tallet hadde Vibeke slitt med hodepine. På den tiden hadde hun en ledende salgsstilling i avisen VG. Hun elsket jobbet og ga alt. Men hodepinen ble bare verre og verre. En gang falt hun om fordi beinet sviktet.

Kunne hun ha epilepsi? Første gang det ble tatt et bilde av hodet hennes, for over 15 år siden, ble det oppdaget at hun hadde en lesjon (vevsskade) i hjernen. Og siden farmoren til Vibeke hadde dødd av hjernekreft bare 54 år gammel, ville de ta årlige bilder av hodet til Vibeke.

En påskemorgen i 2005 våknet Vibeke med smerter hinsides alt annet hun har kjent i høyrearmen. Slag – er det første som slår henne. Hun blir innlagt og utredet på sykehuset i en uke. Konklusjonen var at smerten kom av lesjonen i hjernen. «Du kan leve et langt liv og bli 250 år med den,» sa legen.

LES OGSÅ: - Det er som å få en slegge i tinningen

Fryktet alzheimer

Fysisk aktivitet ble Vibekes måte å takle smertene på. For fem-seks år siden begynte hun å våkne hver natt, dyvåt av svette og med hodepine. Og hun klarte ikke å sovne igjen. Da var det bedre å stå opp.

For å mestre smerten, begynte hun å trene når resten av verden lå og sov. Om morgenen sendte hun av gårde sønnen Fabio (i dag 16) på skolen før hun selv dro på jobb.

Hodepinen var én ting. Det at hun begynte å glemme, var verre. For å huske hva hun hadde gjort eller hva hun skulle gjøre, begynte hun å skrive gule lapper til seg selv.

– Et raskt Google-søk viste meg at jeg enten kunne ha Alzheimer eller en hjernesvulst. Hvis det skulle vise seg at jeg hadde Alzheimers sykdom, ble det viktig for meg å holde ut lengst mulig for Fabio. Jeg ville gi ham gode minner.

LES OGSÅ: Elin ble utbrent, mistet hukommelsen

Mistet ordene

Etter 14 år i VG sa Vibeke opp i 2009. Flere jobbtilbud ventet. Den siste jobben hun hadde, innebar mye reising. Under et møte, som foregikk på engelsk, merket Vibeke at hun ikke var med lenger. Hun hørte hva folk sa, forsto hva de mente, men hun greide ikke å uttrykke seg.

– Jeg fant ikke ordene. Det var frustrerende.

Det var Vibekes nye fastlege som for fem år siden sendte brev til sykehuset med antydning om at Vibeke kunne ha kreft. Brevet ble avvist.

Tre år senere, i april 2013, sa fastlegen at nok var nok og sykmeldte Vibeke. 14 dager i forveien hadde hun kollapset på Karl Johans gate i Oslo. Det ble tatt nye bilder av hodet, men de fant ikke noe galt.

LES OGSÅ: 10 kreftsymptomer du ikke må overse

TRENING HJALP HENNE: Vibeke trener daglig, noen ganger flere ganger om dagen. – Å være aktiv hjelper meg både fysisk og psykisk. Det gir meg styrke.  Foto: FOTO: ELLEN JARLI
TRENING HJALP HENNE: Vibeke trener daglig, noen ganger flere ganger om dagen. – Å være aktiv hjelper meg både fysisk og psykisk. Det gir meg styrke. Foto: FOTO: ELLEN JARLI Vis mer

Startet kvinnenettverk

Måneden i forveien hadde Vibeke startet kvinnenettverket «Femiroma». Etter å ha coachet flere kvinner og fått dem til å bli glade i trening, ville hun gjøre mer. Hun ville nå ut til enda flere. I dag består «Femiroma» av mer enn 3500 kvinner.

Flere ganger i uken møtes en gruppe kvinner for å trene sammen – uavhengig av hvor i landet de bor.

– Her er alle velkomne. Uansett alder og størrelse, sier Vibeke og understreker: – Vi skal være stolt av den kroppen vi har.

Målet er hvert år å delta på Roma Maraton, noe de skal for tredje gang i år.

– Det må være en gulrot. Noe å se fram til. Og ingenting er bedre enn mat og vin i Roma, sier Vibeke.

LES OGSÅ: Slik kan du forlenge livet med trim

Kampen mot kreften

Da Vibeke endelig fikk diagnosen hjernekreft i 2013, var det et sjokk, men samtidig en slags lettelse. Hun var glad det ikke var alzheimer hun led av.

– Kreft kunne jeg fighte med, sier hun.

På Facebook-siden sin gikk hun åpent ut med hva hun hadde fått vite.

– Jeg har aldri blitt møtt med mer kjærlighet. Daglig rant det inn med heiarop og støtteerklæringer fra kjente og ukjente. Det, og sønnen min, ga meg styrke til å stå i stormen mens den herjet som verst.

Livet med sønnen og tanken på å dra til Roma ga henne uante krefter. For å holde seg oppreist, ga hun ikke etter for det emosjonelle.

– Det ville bare gjort alt verre. Derfor bestemte jeg meg for at hver dag fram til operasjonen skulle være en god dag.

Dagen før hun operasjonen, i november 2013, gjorde hun klar kofferten. Hun pakket ned treningstøy og joggesko, men også blondeundertøy, italienske designerkjoler, høyhælte sko og neglelakk. På toppen la hun et bilde av Fabio.

– For meg representerte alle disse tingene livet jeg skulle tilbake til, sier hun.

LES OGSÅ: Bekymrer du deg mye?

NYOPERERT: Her har Vibeke nettopp våknet etter sin første operasjon. Den ble ikke vellykket og åtte dager senere ble hun operert på nytt for å få vekk alt av hjernesvulsten. Foto: Foto: Privat
NYOPERERT: Her har Vibeke nettopp våknet etter sin første operasjon. Den ble ikke vellykket og åtte dager senere ble hun operert på nytt for å få vekk alt av hjernesvulsten. Foto: Foto: Privat Vis mer

Angst før operasjonen

Kvelden før operasjonen gikk hun inn på rommet til Fabio. Satte seg ved sengen og strøk han over føttene. Hun tenkte på den forestående operasjonen.

– Mens jeg satt der, tenkte jeg på om det var siste gang jeg kom til å se ham. Plutselig ble alt så intenst og jeg ble overmannet av angst, sier Vibeke.

Hun valgte å ta med seg hunden Flora ut på tur. I et butikkvindu fikk hun øye på sitt eget speilbilde. For et syn, tenkte hun, der hun så maskaraen renne nedover kinnene. Før hun skal av gårde til sykehuset dagen etter, passer hun på at sminken er som den skal. Om dette ble hennes siste dag, så skulle hun i alle fall se bra ut.

Alle ville kjøre henne til sykehuset. Men Vibeke insisterte på å dra selv. Hun ville reise kollektivt. Hun ville observere verden en siste gang før operasjonen.

– Jeg tok omveier til sykehuset, bare for å få med meg mest mulig.

LES OGSÅ: Er du redd for døden?

Ikke helt den samme

Operasjonen, som skjedde i våken tilstand, tok over ti timer. Men man lyktes ikke med å fjerne alt, så Vibeke fikk beskjed om at hun måtte ha en ny operasjon.

– Mens jeg ventet på neste operasjon, fikk jeg dra hjem. Jeg tok sol hver dag for å se best mulig ut til neste operasjon, jeg dro på date med to menn som ikke ante noe om at jeg nettopp hadde vært operert i hjernen, og jeg gikk 70 kilometer på tre dager.

Den andre operasjonen var vellykket. Men da hun fikk høre at den hun var, den var hun ikke lenger, ble hun provosert.

– Selv om jeg innerst inne forsto at det var riktig, var det tungt å ta innover seg. Jeg skulle jo tilbake!

I dag innser Vibeke at hun har forandret seg noe.

– Før kunne jeg lese fire rapporter og skrive en femte basert på de jeg hadde lest.
Det klarer jeg ikke lenger. Men jeg føler likevel jeg har mye å bidra med, sier Vibeke.

LES OGSÅ: - Ensomheten har fulgt meg hele livet

Vil tilbake i jobb

Nå vil Vibeke gjerne komme i jobb igjen. Men helt enkelt er det ikke. Til tross for mastergrad og flere krevende jobber med leder­ansvar gjennom mange år, opplever Vibeke at hun blir sett på som «for gammel». I tillegg har hun hatt kreft.

VILLE SE BRA UT SELV OM HUN VAR SYK: Vibeke har alltid likt å pynte seg. Også da hun var syk, var hun opptatt av å se bra ut. – Sminke ble viktigere for meg, jo sykere jeg ble, forteller hun. Foto: FOTO: ELLEN JARLI
VILLE SE BRA UT SELV OM HUN VAR SYK: Vibeke har alltid likt å pynte seg. Også da hun var syk, var hun opptatt av å se bra ut. – Sminke ble viktigere for meg, jo sykere jeg ble, forteller hun. Foto: FOTO: ELLEN JARLI Vis mer

– Det som burde være en styrke; både utdannelse, livs- og arbeidserfaring, blir brukt mot meg. Det finner jeg meg ikke i. Jeg er åpen for tilbud og kommer ikke til å gi meg før jeg er tilbake i jobb, sier hun bestemt.

Å bli alvorlig syk og tilpasse seg en ny livssituasjonen, har lært Vibeke at livet er skjørt.

– Vi kan ikke resirkulere tiden vi får. Jeg vil leve og nyte. Derfor har jeg hentet fram kjærligheten og begravd sorgen. Jeg bruker energi på det som er positivt og ikke det som tapper meg. Jeg har nok også blitt mer bevisst på hvem jeg omgås, sier Vibeke.

LES OGSÅ: - Kreften ga meg et nytt syn på livet

En inspirasjonskilde

Spesialpsykolog Einar Aagard Tryti ved NAV Kompetansesenter for tilretteleggelse og deltakelse, mener Vibeke har vært en inspirasjonskilde for mange mennesker.

Spesialpsykolog Einar Aagard Tryti ved NAV Kompetansesenter mener Vibeke har vært en inspirasjonskilde underveis i sitt rehabiliteringsforløp. Foto: Foto: Privat
Spesialpsykolog Einar Aagard Tryti ved NAV Kompetansesenter mener Vibeke har vært en inspirasjonskilde underveis i sitt rehabiliteringsforløp. Foto: Foto: Privat Vis mer

– Hun har gått langt utover det som kan forventes av en pasient med en svært alvorlig sykdom. Ethvert sykdomsforløp er unikt, og rehabiliteringen vil fungere best når pasienten finner mening og kontroll på veien tilbake mot jobb, sier han.

Etter en skade på hjernen er det veldig viktig å bli testet nevropsykologisk, slik Vibeke har blitt hos Tryti.

– Det gir en beskrivelse av hvilke egenskaper som er svekket og hvilke ressurser man fremdeles har å spille på. Årene etter en hjerneskade bruker man mye tid på å bli kjent med seg selv på nytt, og kanskje kan man oppdage andre inspirerende sider man ikke kjente til, sier Tryti.

Vibekes fastlege, Yngvild Stokke, er imponert over Vibekes evne til å snu utfordringer til ressurser.

– I samtaler med de menneskene hun motiverer, får hennes historie et budskap, om å tåle og takle livet når det ikke blir som forventet, og om at man får til alt man vil, sier hun.

At Vibeke levde så lenge med kreften, behøver ikke å bety at noen har gjort noe feil, ifølge Stokke.

– Hjernen er av en slik beskaffenhet at man faktisk kan ha noe groende der over lengre tid, sier Stokke.

LES OGSÅ: - Jeg tror det er kjærligheten til livet som gjør at jeg kan leve som om jeg var frisk
LES OGSÅ: Christine følte seg ung og udødelig. Så fikk hun kreft
LES OGSÅ: - Det var min sjanse til å få et bedre liv

Denne reportasjen har også vært på trykk i Allers nr. 12/2016.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: