Mange drakk alkohol på midtsommerfesten, men Vilde var edru. Utpå natten gikk hun og to kompiser gjennom skogen og ned til Lyseren strandpark for å bade. Gutta løp utover den lange brygga før de hoppet uti, mens Vilde klatret opp på gelenderet, og stupte. Det lå en liten båt og duppet ved brygga.

– Den ligger ikke dypt i vannet, rakk Vilde å tenke. Da var hun allerede i lufta, og det var for sent å snu. Det var som om en bombe eksploderte i hodet hennes da hun traff bunnen og hodeskallen sprakk.

- Det er ikke mange du får bli lam sammen med

Det skjer hver sommer

Avdelingsoverlege ved Ryggmargsavdelingen på Sunnaas sykehus på Nesodden, Thomas Glott, sier at sykehuset hver sommer får inn personer som er blitt skadet etter blant annet stupeulykker.

Prognosen varierer fra person til person, avhengig av skaden.

– Ryggmargskader kan medføre lammelser og tap av følelser i hele kroppen, sier legen.

– En liten tabbe kan føre til et liv i rullestol. Det kan skje alle, og vi kan ikke få sagt ofte nok hvor viktig det er å sjekke bunnforholdene før man stuper. Hvor dypt er vannet? Finnes det steiner der?

Verken Vilde eller avdelingsoverlegen vil ta fra folk gleden over badelivet, som er en naturlig del av sommeren. Men noen av de impulsive stupene og hoppene kan endre livet dramatisk.

Vilde bruker historien sin for å advare folk som er i sommerstemning og feriemodus.

– Det skjer i løpet av et sekund, men det varer hele livet, sier hun.

Samtidig vil hun fortelle at hun er takknemlig for det livet hun har fått i rullestol.

Josephine (22) var 3 år da hun falt og gled bevisstløs ned i vannet

Alternativet ville vært så mye verre

Livet passerte i revy der Vilde fløt på magen i vannet med hodet ned. Hun tenkte på hva søsknene hennes hadde lært på dykkerkurs, man skulle slippe ut litt og litt luft. Hun var selv en god svømmer, som svømte mye under vann med øynene åpne, så hun var vant til å holde pusten lenge.

Men hvor lenge kunne hun ligge slik?

– Jeg har fem søsken, og jeg så livet mitt passere i revy. Det høres helt sprøtt ut, særlig fordi jeg var så ung. Det siste jeg tenkte før alt ble svart, var at jeg skulle se nevøen min på to år vokse opp.

Vilde klarte ikke å snu seg, og fikk ikke ropt om hjelp. Guttene som badet lenger ute så ikke hva som skjedde, men andre kom til og fikk reddet 17-åringen opp av vannet. Badekompisene og vennene fra hytta var snart på plass. Da hun kom til seg selv, lå hun på brygga.

Det Vilde var mest opptatt av var at hun var naken. Hun ble lagt i stabilt sideleie, og noen ringte etter ambulanse. Men Vilde var for dårlig til å bli kjørt, så helikopter ble rekvirert.

– Det første jeg sa da jeg våknet på brygga, var at jeg måtte få på meg klær, ler Vilde, nå 31 år etterpå.

– Jeg regnet lenge med at følelsesløsheten var noe som ville gå over.

Den livredde familien

På Ullevål sykehus ble Vilde operert for bruddet i nakken. Da hun våknet denne gangen, var hun barbert på begge sider av hodet, der det var satt inn to skruer til en nakkestrekker, som brukes for at nakken skal holdes rett. Vilde bodde egentlig i London, og meningen var bare et kort besøk i hjemlandet.

– Jeg hadde faktisk sagt til mamma like før ulykken, at det var to ting jeg ønsket å gjøre. Det ene var å hoppe i fallskjerm, det andre var å kjøre helikopter, sier Vilde.

– Det siste ønsket ble oppfylt på en litt annen måte enn jeg hadde tenkt meg.

Da hun så familiens ansikter på Ullevål, så hun at de var livredde hele gjengen. Mamma satt nærmest. Men ingen bet på da Vilde prøvde å berolige dem med at dette gikk bra. Hun har alltid vært en selvstendig og løsningsorientert jente, og hun protesterte høylytt på overføring til Sunnaas.

I etterkant ser hun at oppholdet på rehabiliteringssykehuset var helt avgjørende for å mestre resten av livet. Familien og venner har vært en stor støtte hele veien, noe Vilde er svært takknemlig for.

– Når én i familien får en alvorlig skade, blir også de pårørende berørt, sier Thomas Glott.

– Som pårørende er du involvert i rehabiliteringen, og din stemme er viktig. Pårørende er ikke nødvendigvis biologisk familie, det kan også være andre som står pasienten nær.

Glott forteller at cirka 120 personer i Norge rammes av ryggmargskade hvert år, og at rundt 4500-5000 mennesker lever med en ryggmargskade i Norge i dag.

Aktiviteter og galgenhumor

Vilde stortrivdes de 14 månedene hun bodde på Sunnaas, i hvert fall etter en stund. Fram til august lå hun bare i en seng, men forsiktig fikk personalet henne opp i mer og mer sittende stilling.

– Første gang jeg trente med fysioterapeut i det felles treningsrommet, ble jeg berørt. Det var folk i alle aldre og med mange forskjellige skader, og jeg ble imponert da jeg etter hvert så resultatene. Jeg merket jo selv hvor mye og hard trening som måtte til for hvert minste fremskritt, sier Vilde, som sto på alt hun klarte. Det har ført til at hun i dag bruker manuell rullestol, i stedet for elektrisk.

– Jeg hadde en primærpleier som pushet meg ekstra når det gjaldt å se folk utenfor sykehuset. For meg var det verste at jeg hadde mistet min femininitet, og jeg ville ikke at andre skulle se meg sånn. Men snart ble jeg glad for de vennlige sparkene jeg fikk.

Vilde snakket med alle på sykehuset og satte i gang aktiviteter sammen med medpasientene. Hun mente de kunne hjelpe hverandre med mye, og det ble mange artige opplevelser både på og utenfor sykehusområdet. Vilde ler høyt og hjertelig.

– Det var kanskje ikke alt som var helt lovlig, men vi hadde det i hvert fall kjempegøy. Og jeg så snart på Sunnaas som «my second home».

Vilde går fremdeles til det hun kaller «EU-kontroll» på Sunnaas med litt ujevne mellomrom.

Da akuttlege Stephen så sin egen toåring ligge livløs i bassenget, glemte han alt han kunne om livredning

Et verdig liv

Da Vilde var 30 år, dukket mannen i hennes liv opp. Hun trivdes sammen med Jan Enevold, men før de offisielt ble kjærester, sa Vilde:

– Hvis vi skal satse på hverandre, må du vite at jeg vil ha barn.

Det hadde ikke Jan noe imot, og Mille kom til verden i 2005, sju måneder etter at paret hadde giftet seg. Vilde forteller åpent at man helt fint kan ha sex selv om man er lam, og at erogene soner kan flytte seg til andre steder på kroppen. Det gjelder å lære å kjenne kroppen sin på nytt.

Mille kom til på helt naturlig vis, og Vilde er overlykkelig over at det sterke ønsket om barn gikk i oppfyllelse. I det store huset på Bjørklangen bor også hundene Teddie og Carma.

– Jan er min assistent på heltid, noe som gjør hverdagen mye enklere for oss, enn om jeg skulle vært avhengig av mange andre. Og vi lever vel omtrent som andre ektepar, sier Vilde, som er svært familiekjær og nå har ti tantebarn.

Hun har også gode venninner, som hun stadig treffer for en skikkelig jenteprat. Selv om hun kan bli irritert hvis hun for eksempel mister noe på gulvet, gidder hun ikke å bruke mye tid på det. Noen dager er kjipe, men de fleste er gode.

– Det hadde selvsagt vært kult å kunne sykle og gå fjellturer, men jeg tenker ikke så mye over ting jeg ikke kan. Jeg bruker heller energi på å gjøre det jeg kan, og glede meg over det, smiler Vilde.