Årets forbilde:

- Viste måneansiktet slik at jeg slapp å grue meg for å møte folk

Christine Koht er «Årets forbilde». - Er jeg redd for å dø? Jeg er mer redd for ikke å leve.

CHRISTINE KOTH: KK har kåret komiker Christine Koht til «Årets forbilde» fordi hun har bidratt til økt åpenhet rundt et vanskelig tema ved å by på seg selv og slippe lytterne nær i en av livets aller mest sårbare situasjoner. FOTO: NTB scanpix
CHRISTINE KOTH: KK har kåret komiker Christine Koht til «Årets forbilde» fordi hun har bidratt til økt åpenhet rundt et vanskelig tema ved å by på seg selv og slippe lytterne nær i en av livets aller mest sårbare situasjoner. FOTO: NTB scanpix Vis mer
Publisert

- Jeg er nok ganske sterk. En av pleierne på Radium pleide å si at jeg var bjørnesterk, så han fant et bilde av et varselskilt fra Svalbard med tegning av en isbjørn. Under står det: «Gjelder hele Svalbard» - og «Rom 711». Og så er jeg ikke redd for å si fra når jeg er lei meg og redd. Jeg holder leger og sykepleiere i hånden hele tiden. I lange perioder bare gråt jeg hver morgen, forklarer Christine Koht til KK.

I sommer publiserte Aftenposten, som står bak podkasten, et bilde av komiker Christine Kohts «nye» ansikt, og det var ikke til å stikke under stol at den folkekjære 52-åringen var tilnærmet ugjenkjennelig.

Forandringene skyldtes at Christine ble behandlet med immunterapi på grunn av kreftsykdom, og som bivirkning av den behandlingen fikk hun en leverbetennelse - som måtte behandles med enorme mengder kortison.

I september la Christine Koht ut en oppdatering på Facebook-siden sin:

Christine har ligget de siste fire månedene på infeksjonsavdelingen på Rikshospitalet i Oslo, og skal etter snart ett år på sykehus til Sunnaas sykehus på Nesodden for rehabilitering.

- Her på Riksen tror de kanskje jeg er den i verden som har fått størst kortisondoser lengst - i alle fall er jeg den i Norge som har fått det. Og så mye kortison gjør kroppen veldig rar, du får månefjes og svær mage, og ulvehunger. Det er ikke så gøy, sier Christine til KK.

Juryens begrunnelse - «Årets forbilde»:

KK har kåret Christine Koht til «Årets forbilde» fordi hun gjennom podkasten Koth vil leve, har vist et nesten uvirkelig mot, og har bidratt til økt åpenhet rundt et vanskelig tema ved å by på seg selv og slippe lytterne så nær i en av livets aller mest sårbare situasjoner. Christine Koht er en skikkelig fighter og et forbilde som har berørt oss alle i året som er gått.

Etter å ha vært i koma tre ganger, og pådratt seg skader som følge av det, har hun vært nødt til å lære seg elementære ting, som det å gå, helt på nytt. Christine sier til KK at hun får sjokk hver gang hun ser seg selv i speilet.

- Det ser ikke ut som meg. Det ser heller ut som jeg har ligget i senga og spist godteri på statens regning i ett år.

Humoren har hun med andre ord ikke mistet.

- Jeg har så veldig lyst til å leve, jeg vil ikke dø

I mars slapp Aftenposten podkasten Koht vil leve som hun har gjort i samarbeid med journalist Joachim Førsund (48). Han stå bak podkastsuksesser som Familiene på Orderud (2018) og Det svarte flagget (2019).

I Koth vil leve, som utgjør syv episoder, inviterer Christine Joachim med på en reise litt utenom det vanlige. Til tross for at hun er alvorlig syk lar hun ham være flue på veggen i en fase i livet der mange ikke har ork til å kommunisere med andre. Ikke har ork til å vise frem den syke siden av seg selv.

Men Christine Koth hadde ork. Hun sier til KK at hun føler seg heldig som har hatt en stemme, og at det har vært viktig for henne å formidle denne stemmen i sykdomsperioden.

- Jeg har så veldig lyst til å leve, jeg vil ikke dø, for det er så mye jeg vil gjøre.

ÅPEN: - Man hører ikke så ofte om kreft, og hvordan det er underveis. Og det er fint, men hvordan er det mens det foregår? Mens du er syk? Det ville jeg lage, sier Christine Koht til KK. FOTO: Privat
ÅPEN: - Man hører ikke så ofte om kreft, og hvordan det er underveis. Og det er fint, men hvordan er det mens det foregår? Mens du er syk? Det ville jeg lage, sier Christine Koht til KK. FOTO: Privat Vis mer

Etter bare et par dager på Radiumhospitalet tenkte hun at hun måtte ha en oppgave.

- Jeg er vant til å jobbe mye, og liker å ha prosjekter. Så da ringte jeg den aller beste journalisten jeg vet om, Joachim Førsund, og sa - jeg har en kjempegod idé, vi skal lage en podkast for jeg har fått kreft med spredning.

Hun takker Joachim for at podkasten ble så bra, men det er ingen tvil om at det at Christine ga så mye av seg selv i de syv episodene også skal ha mye av æren for at podkasten har engasjert og beveget flere hundre tusen lyttere.

- Man hører ikke så ofte om kreft, og hvordan det er underveis. Intervjuer om kreft er ofte når det er over, om å ha lært noe av å være syk, liksom. Og det er fint, men hvordan er det mens det foregår? Mens du er syk? Det ville jeg lage, forklarer Christine.

For henne ble det å vise frem det hun beskriver som «kortison-ansiktet» en del av prosessen.

- Det var også litt ego. Vise det til alle, og så er jeg ferdig med det og trenger ikke grue meg for å møte folk, enten jeg kjenner dem eller ei. Det tenkte jeg, at jeg ikke ville se at folk ble rare i ansiktet når de så meg. Og så kom det på Dagsrevyen, det var jo flott. Og etterpå har jeg skjønt at det er mange som gjemmer seg når de er syke, som skammer seg for sånt som måneansikt. Og at for noen var det fint at jeg sto frem med måneansiktet mitt. Og jeg har jo et voldsomt måneansikt!

Christine har alltid slått oss som en åpen person. En som bjudar på, noe hun både har vist på scenen, på TV-skjermen og i podkasten Koht vil leve – men har det gjennom sykdomsperioden vært stunder hun har tenkt at hun ikke har orket å dele?

- Ja, i mange perioder var jeg jo for syk. Da jeg hadde leverbetennelsen orket jeg ikke annet enn å puste. Det var fire måneder der da Joachim ikke så meg i det hele tatt. Jeg har egentlig lyst til å dele mer, jeg, men jeg har ikke orket hele tiden. Det er full jobb å være syk, sier hun ærlig.

Denne videoen ble vist under KK og Se og Hørs kjendisgalla i november:

Video: Privat Vis mer

Savner å ta en dusj og lese bok

Når vi spørre henne om hun konkret kan forklare hva det er som har gjort at hun har klart å fighte slik hun har gjort, og hva det er som har holdt pågangsmotet hennes oppe, er hun rask med å svare kona Pernille, moren Kirsten, søsteren Jeanette og alle behandlerne hun har møtt på underveis i sykdomsforløpet.

- Jeg er jo alltid opptatt av kontakt med andre, så jeg knytter meg fort til folk og det har jeg gjort med alle de som behandler meg også. Jeg har hatt helt fantastiske sykepleiere og leger, det er så mange flotte mennesker i helsevesenet. Vi er heldige. Jeg føler meg heldig.

KONA: Christine Koht og forfatter og oversetter Pernille Rygg giftet seg i Ris kirke i 2013, etter å ha vært kjærester i 23 år. FOTO: Privat
KONA: Christine Koht og forfatter og oversetter Pernille Rygg giftet seg i Ris kirke i 2013, etter å ha vært kjærester i 23 år. FOTO: Privat Vis mer

Christine beskriver seg selv som en person som har en stor evne til å være her og nå - til å interessere seg for og akseptere akkurat den situasjonen hun er i.

- Jeg har hatt veldig mye smerter og da gjelder det å konsentrere seg om å puste. Og så har jeg lange perioder som bare er borte fra hukommelsen, det er rart og plagsomt - men hele tiden gjelder det å være her og nå. Ikke planlegge, ikke mimre, være her og nå, gjentar hun.

- Hva er det du savner mest med livet før du ble syk?

- Jeg savner aller mest en helt vanlig tirsdag som jeg ville glemt før. Savner å kunne stå og gå uten at det koster noe. Savner å lese bok. Savner vennene mine. Savner å se en tv-serie, klarer ikke å se på skjerm for jeg har fått en nerveskade i øynene. Savner å henge i sofaen med Pernille. Savner å kunne følge med på nyhetene uten å bli dårlig. Jeg har konsentrasjonsvansker, så jeg savner å kunne følge med på en hel podkast.

Listen over ting Christine savner stopper ikke der. Naturlig nok. Det er mange ting man tar for gitt når man ikke er rammet av sykdom - som for eksempel det å ta en dusj, bruke sminke eller sove i dobbeltsengen med den man holder aller mest kjær.

- Jeg savner å kunne sove uten grusomme mareritt. Savner Pipp, hunden min som døde mens jeg lå i koma, det er grusomt at jeg ikke var hos henne da. Savner å kunne gå i kjole. Savner å ha mer enn bare ett rom. Savner å kunne dusje og bade, jeg har så mye slanger som stikker ut av meg som ikke tåler vann. Savner å pynte meg, bruke blå øyenskygge, kan ikke det for øynene mine er så vonde. Savner å være pen. Savner å våkne uten å være helt forvirret og ikke ane hvor jeg er. Savner en dag - eller dager - uten smerte. Jeg drømmer om en smertefri dag, for det har vært så mye smerter og jeg har fremdeles noen jævlige nervesmerter. Savner aller mest å bo med Pernille, og gå og legge oss i samme dobbeltseng. Kanskje vi kan det til jul, tenk hvis det går!

Før Christine ble syk og fikk kreftdiagnosen, rakk hun å holde syv sceneshow. Hun har lovet å komme tilbake for å spre glede og energi fra scenen, og er optimistisk med tanke på at det kommer til å skje.

- Jeg er optimist - og realist. Jeg har en plan som er sånn: Sunnaas noen måneder og så skal jeg hjem og skrive om showet, for jeg kan jo ikke holde det samme showet. Jeg er jo ikke den samme. Showet mitt het «Bør jeg være bekymret?», så jeg kan bruke de gamle plakatene og skrive «Ja, i aller høyeste grad» under.

Hadde på følelsen at hun kom til å få kreft

Kreftdiagnosen fikk hun i november 2018, og da hun fikk diagnosen tenkte hun umiddelbart: «jeg visste det!».

- I den tiden da jeg skrev showet sa jeg hele tiden:« jeg tror ikke det blir noen premiere, jeg tror jeg kommer til å få kreft». Det er rart, jeg har vært redd for kreft alltid, men aldri så mye som i tiden før jeg fikk det. Jeg har en jentegjeng - og jeg sa til dem: «nå er det så mange vi kjenner som har fått kreft, det nærmer seg, en av oss kommer til å få kreft og det er meg». Så en stund tenkte jeg, kan man tenke seg til kreft? Men det kan man altså ikke sier alle legene jeg har vært borti - man kan ikke få syv kreftsvulster psykisk.

- Hvordan er prognosen din? Er det realistisk at du flytter hjem igjen?

- Jeg hadde en lege på Radiumhospitalet som reddet livet mitt da leveren ble helt vilt angrepet av immunbehandlingen. Hun ga seg ikke, og ga meg disse ville dosene med kortison. 1000 mg hver dag i to måneder. Ingen har hørt om noe sånt. Det skulle ikke ha gått, jeg skulle ha dødd av den betennelsen. Men det gikk og det er ikke spor av kreften heller nå. Så da krysser vi fingrene, for den kan jo komme tilbake. Men det tar nok en god stund før jeg kommer hjem. Og lenge til jeg blir frisk. Legene mine sier: «2019 var et dårlig år, 2020 blir et godt år». Bra motto.

Går det an å i de hele tatt lære noe av å få kreft? Christine selv har lært at vi har et fantastisk helsevesen her i landet og at glede og sorg henger tett sammen.

- Man skal jo liksom bli klokere av å være syk, og da sier en venninne av meg: «trenger du å bli så mye klokere da?». Jeg traff en dame her nettopp som skulle dø og hun sa at hun hadde tenkt at hun skulle bli vis når hun var 60, og nå var hun 59 og skulle dø, og da virket det ikke så viktig lenger, det med å bli vis. Det var nok å være henne. Jeg har lært at vi har et helt fantastisk helsevesen her i landet! Så mye kunnskap og omsorg, det er ikke til å tro.

PÅ CATWALKEN: Christine Koht åpnet Oslo Fashion Week i 2011. FOTO: NTB scanpix
PÅ CATWALKEN: Christine Koht åpnet Oslo Fashion Week i 2011. FOTO: NTB scanpix Vis mer

Etter å ha vært nær døden fem ganger har hun lært at livet er skjørt.

- Pernille og jeg sitter på det lille dumme rommet mitt på hver vår pinnestol og ler og koser oss, og så en time etterpå ligger jeg og gråter. Og så har jeg opplevd å få masse omsorg og kjærlighet, også når jeg har vært på det mest elendige og angstfylte. Jeg har vært så dårlig og hatt så mye angst og så er de der hos deg likevel. Jeg har vært nær døden fem ganger i denne prosessen: så da vet jeg at livet er veldig dyrebart, det er skjørt.

- Er du redd for å dø?

- Ja og nei. Jeg er mest redd for å ikke leve, jeg har så mye jeg vil gjøre. Jeg var veldig bevisst nær å dø under leverbetennelsen og da tenkte jeg at jeg kommer jo ikke å merke noe til at jeg dør. Det å bare bli borte, det opplever man jo ikke. Men jeg vil så gjerne leve! Jeg har mye ugjort. Jeg sier det til legen min her: «kan du passe på meg, jeg vil så gjerne leve!» og da sier han: «jeg skal passe på deg jeg, jenta mi». Det er så mange som har reddet livet mitt, flere ganger. Jeg er så takknemlig.

I begynnelsen av desember 2019 fortalte Christine Koht via Facebook-profilen sin at kona Pernille er blitt alvorlig syk. Hun ble innlagt på intensiven på Rikshospitalet, på samme avdeling som Christine hadde ligget i flere uker. Dette som følge av en sterk immunreaksjon på grunn av en bakterie som har ført til nyresvikt.

«Jeg syns vi har fått nok juling dette året, om ikke Pernille også skulle bli alvorlig syk. Så når jeg legger meg så må jeg bare gråte og gråte. For jeg savner henne så mye at det gjør vondt i hjertet. Hun har vært min klippe i 29 år, og hver dag med henne har vært en stor glede. (...) Nå er jeg både pasient og pårørende. Hun er så svak og sliten av å ha nyresvikt med dialyse at hun nesten ikke greier å snakke i telefonen. Så nå må jeg hente all den styrke jeg greier, for det er så tomt og ensomt uten verdens nydeligste Pernille. Men jeg kjemper på, vi MÅ jo en dag få bo sammen igjen i vårt røde eventyrhus», skriver Christine i innlegget datert 5. desember 2019.

3 om hvorfor Christine Koht er et forbilde for dem:

  • Pernille Rygg, Christine Kohts kone:

- Christine er et forbilde for meg - fordi hun har en helt voldsom utholdenhet. Jeg har kjent henne i snart 30 år og hun har overrasket meg i denne prosessen, hun har enda mer viljestyrke enn jeg trodde. Hun har vært utrolig tapper, klager nesten aldri selv om hun har hatt mange grunner til det. Og så har hun hjulpet både seg selv og oss rundt med det gode humøret sitt. Hun har en stor evne til å knytte folk til seg, uansett hvor hun er og det har hun gjort nå også. Det er dessuten krevende å trenge hjelp, å ikke kunne klare alt selv, å være avhengig av andre. Hun takler det også - men aller mest har hun rå vilje til "å gjøre selv" - og til å leve. Jeg kommer aldri til å bli imponert over folk som bestiger fjell eller har karrierer mer - det er syke som reiser seg, som holder ut slike ting som Christine har gjort, som er imponerende.

  • Joachim Førsund, Christine Kohts makker i podkasten Koht vil leve:

- Du kan ikke forvente at alle som havner i en så dramatisk livssituasjon har lyst til å dele opplevelsene ufiltrert med andre. Men det har Christine gjort. Hun har snakket om angst, om ydmykelser, om skam og om død, og hun har gjort det så uanstrengt og fritt at mange hundre tusen mennesker har villet høre på henne. Det er så stort gjort at det er til å miste pusten av, og det tror jeg mange er henne evig takknemlig for, også jeg.

  • Anne Lindmo, Christine Kohts nære venninne:

- Christine er mitt forbilde fordi hun aldri går den sedvanlige opptråkka veien i livet, men alltid velger ekstremruta. Christine har en appetitt på livet som er deilig smittsom, jeg elsker at hun byr på de lengste klemmene, de sterkeste fargene, de største ordene og de aller villeste vitsene. Hun har lært meg at det blir mye deiligere å leve hvis man omfavner hverandres teite og svake sider og møter omverdenen med jubel og nysgjerrighet som grunnholdning. Jeg tror det er denne sterke livsbejaelsen og energien som har vært med å redde henne gjennom kreftbehandlingen og dødsangsten. Måten hun har taklet sykdommen sin har gitt meg enda mer kjærlighet og beundring for min bjørnesterke hjertevenn.

Pengegaven

«Årets Kvinner»-vinnerne får en symbolsk sum på 5000 kroner til et selvvalgt, veldedig formål. Christine Koht ønsker at pengene skal gå til organisasjonen NOAH - for dyrs rettigheter, som står hennes hjerte nær.

Denne saken er hentet fra KK 25 som er i salg fra fredag 20. desember.
Denne saken er hentet fra KK 25 som er i salg fra fredag 20. desember. Vis mer
Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer