ALLERS.NO: En liten gruppe turister fra Sveits og Canada har stanset foran et lite kjellervindu i en bakgate i London sentrum. Guiden Vivi (også kjent som Viv) Askeland (58) trykker på en bryter, og det blir lyst innenfor vinduet. Der inne ser de restene av et romersk bad, som ser ut som det har ligget øde i årevis.

– Dette skrev Charles Dickens om i «David Copperfield». Det er mange London-innbyggere som ikke vet at det er her det ligger, forteller Viv og fyller på med årstall og fakta.

Med paljettvesken over skulderen og et plastskilt med Unseen Tours under armen går Viv videre med gruppen over regnvåte brostein gjennom Covent Garden.

Sov under Waterloo Bridge

Tvers overfor Somerset House, på et platå under Waterloo Bridge, stanser hun for å vise fram sitt gamle soverom.

Her under broen har Viv sovet seg gjennom mang en kald natt. For turistene åpner hun en liten luke i betongen hvor det gjemmer seg en vannkran. Fra den fikk uteliggerne vann til matlaging, og Viv forteller med skarp humor om bostedet hun bygget seg i hjørnet nærmest rekkverket mot Themsen.

– Jeg fant trepaller utenfor luksushotellet Savoy, veldig høy standard! Jeg kjøpte hammer og spiker og snekret sammen soveplassen min. Naboen min, som hadde bygget seg en igloo, inviterte meg inn på middag innimellom – det var faktisk riktig varmt og deilig der inne. Men så begynte det å komme ungdommer som ruset seg hit, og da ble det ikke lenger et bra sted å være, forteller hun.

Ingunn har diagnosen IBS: – Jeg skjemtes over å være hun «sære»

annonse i samarbeid med Alflorex

LES OGSÅ: Gatekatten som reddet gategutten

Havnet på gaten

Viv er født i Bergen og oppvokst i Oslo, og i 1979 flyttet hun til London. Det var kjærligheten som brakte henne til den engelske hovedstaden. Forskjellige jobber på kino, i helsekostbutikker og i venninnens blomsterbutikk holdt henne flytende til barna Aron og Elizabeth ble født. Som mange andre gifte kvinner i Storbritannia på den tiden, gikk hun ut av arbeidslivet og tilbrakte mesteparten av tiden med å være mamma.

Forholdet til mannen ble gradvis dårligere, og etter 22 år sammen ville ikke Viv mer. Året var 1997. Aron var 10, og Elizabeth 8. Ektemannen eide huset, og Viv lot barna være igjen i deres trygge miljø. Selv hadde hun ikke noen egen bolig, og etter å ha bodd på sofaen hos venner var det til slutt bare ett alternativ igjen – gaten.

Viv går videre med gruppen gjennom Covent Garden. Utenfor et galleri stopper de og ser på trappen som med et tjuetalls steintrinn leder ned til et lite, avsondret rom. Viv peker ned i mørket og forteller.

NRK har tidligere intervjuet Viv - se video nedenfor:

– Der sov jeg min første natt som hjemløs. Jeg hadde gått fra nord-London og inn til Kings Cross. På femtiden på ettermiddagen trengte jeg noe å spise og gikk til en hamburgerrestaurant.

- En mann som het John, satte seg ved bordet mitt og begynte å prate. «Jeg er blitt hjemløs i dag», sa jeg, og da fortalte han at han også var det. Han tok meg med hit, og det var skummelt å bli med ham, jeg visste jo ikke hvem han var. Men det føltes bedre enn å være alene, og han viste meg flere trygge steder å sove i Covent Garden.

Da Viv begynte som guide hos Unseen Tours for fem år siden, gikk hun et tomånederskurs i historie og guideteknikk via organisasjonen Sock mob, et nettverk av frivillige som jobber oppsøkende mot hjemløse.

Da hadde hun bodd på Londons gater i elleve år. Covent Garden og London Bridge var områder hun var lommekjent i, og det var her hun kom til å skreddersy sine guide-ruter.

LES OGSÅ: - Jeg har truffet 300-400 prostituerte. Ingen har sagt at de elsker yrket sitt

Drakk ikke alkohol

Viv stilte seg i boligkø rett etter at hun hadde dratt fra mannen sin, men visste at hun måtte vente i årevis på en leilighetskontrakt. Alt som ble tilbudt henne, var kvinneherberger, der mange av beboerne var alkoholikere eller psykisk syke. Søvnen ble konstant forstyrret av folk som banket på døren eller skrek etter penger. For Viv var utryggheten der enda større enn under åpen himmel.

– På gaten var jeg blitt kjent med folk som ikke drakk. Det fantes grupper med hjemløse som var alkoholikere og som var så fulle når kvelden kom at de ikke kunne prate. Dem ville jeg ikke være sammen med.

- For meg var det viktig å slutte å drikke fullstendig da jeg ble hjemløs, sånn at jeg var klar i hodet om noe skulle skje meg.

Sengene Viv bygde på kveldene, av pappesker og avispapir hun fant utenfor butikklagre, ble utallige gjennom årene. At klærne aldri forlot kroppen gjennom en hel uke var den største omstillingen fra det tidligere livet. Å ikke kunne skifte, ikke kunne gjøre forskjell på natt og dag.

– Å sove ute var et mindre problem, det var nesten som å telte i norske fjell. Jeg pleide alltid å ta av meg støvlene når jeg sov, og etter en stund lærte jeg meg at klærne kunne vaskes ved forskjellige dagsentre, dit hjemløse kom for toalett og dusj. Men til å begynne med, før jeg fant fram dit, pleide jeg å gå til et offentlig toalett i en kirke for å vaske meg.

For å få penger til mat, begynte Viv å tigge utenfor de store teatrene. Hele tiden gående – hun ville ikke fornedre seg til å sitte ned med et pappkrus. Hun ville vise seg aktiv og vennlig forklare at hun var sulten fordi hun var hjemløs.

Etter noen måneder ble de hjemløses avis, The Big Issue, en inntektskilde parallelt med at hun begynte å strikke kosedyr på bestilling. I timevis satt hun med garn i ulike farger som ble til sauer, griser og seriefiguren Bamse.

LES OGSÅ: Elizabeth Gummesson var døden nær to ganger

Fant kjærligheten

I tillegg til at hun tjente penger på det, forandret strikkingen de forbipasserendes oppfatning av henne, de som alltid unngikk øyekontakt med de hjemløse. De begynte å løfte blikket, og noen kom bort og pratet med henne. Å belyse menneskeverd og skape møter mellom mennesker med og uten hjem er en av tankene bak Unseen Tours.

– Om folk ikke får møte oss, vet de jo ikke hvem vi er, og da blir det vanskeligere å se oss som mennesker. Mange er interessert i hjemløshet og stiller spørsmål om hvordan vi klarer oss. De som blir med på guideturene mine, blir forbauset over at jeg vet så mye.

Viv tar fram noen bøker fra paljettvesken; Shakespeare og spøkelseshistorier fra London. Hun passer alltid på å være godt forberedt og ha nye historier å variere med for de London-innbyggere som kommer tilbake flere ganger på turene. Den alle har fått høre, er den om den store kjærligheten som ble oppdaget på en parkbenk i Temple Park. George er to år yngre enn Viv og gikk under kallenavnet «Kaos». Hun hadde sett ham i køen på matutdeling og visste hvem han var da en venn påsto at George var hennes type.

– George ville at jeg skulle flytte til ham med en gang, men jeg hadde jo «huset» mitt under broen og syntes vi burde bli bedre kjent først. Senere bodde vi på hver vår benk i parken, vi bygde til og med en dobbeltseng på bakken, og den hadde vi en stund. Det er lettere å være hjemløs når man er to, og jeg var bare alene det første året på gaten. Nå har vi vært sammen i femten år.

LES OGSÅ: Ann-Maris sønn ble narkoman som 12-åring

Har fått leilighet

Unseen Tours har forandret Vivs liv. Gjennom guidejobben er hun blitt den autoritet samfunnet aldri tidligere har sett henne som. Med kunnskap og innlevelse forteller hun om Londons fasjonable severdigheter og hjemløses vilkår. For den første lønnen kjøpte hun støvler med høyt skaft som skulle holde henne varm på jobben, og tak over hodet har hun fått hos en slektning av George.

Men det beste av alt er at de i sommer flyttet inn i sin helt egen utleie-leilighet i Bermondsey. En toroms med bad og kjøkken, der Viv gleder seg til å lage sin egen mat.

– Det skal bli kjempebra, endelig! Og George har fått jobb som nattevakt på et hotell, forteller hun. Hun har også beholdt kontakten med barna.

På spørsmål om hva hun synes om at livet hennes er blitt en turistattraksjon, svarer hun med stolthet at hun bare synes det er gøy.

– Jeg elsker disse turene. Og jeg tror de gjør det lettere for folk å nærme seg noen som sitter på gaten og kanskje spørre om vedkommende vil ha en kaffe.

Dagens guide-tur er ved veis ende. Turistene har fått se både berømte universiteter og fått høre om hjemløse Mary, som fikk soveposen sin dynket i bensin. Når Viv sier at hjemløshet ikke er noe man velger, får hun umiddelbart medhold fra tilhørerne. Hva som en gang gjorde henne hjemløs, vet de fremdeles ikke.

– Nei, jeg synes ikke det er nødvendig at de skal få vite det. Men når turen er over, får jeg ofte spørsmålet. Og da pleier jeg å fortelle det likevel.

LES OGSÅ: Mormor reddet Hanne da mamma ruset seg