ANDRE VERDENSKRIG: I 2001 ble Wanda Hjort Heger tildelt Norges Røde Kors' Hederstegn for sin innsats for krigsfanger under andre verdenskrig. Portrettet av Wanda er malt av kunstner Kari Grasmo. Foto: NTB scanpix
ANDRE VERDENSKRIG: I 2001 ble Wanda Hjort Heger tildelt Norges Røde Kors' Hederstegn for sin innsats for krigsfanger under andre verdenskrig. Portrettet av Wanda er malt av kunstner Kari Grasmo. Foto: NTB scanpix Vis mer

Wanda Hjort Heger

- Wanda var en stor humanist som viste at uegennyttig innsats kan ha stor betydning

Takket være den da 21 år gamle Wanda Hjort reddet flere tusen nordmenn livet etter fangeopphold i konsentrasjonsleirene.

Høsten 1942 sto en 21 år gammel blond og blåøyd norsk kvinne utenfor de strengt bevoktede portene til den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Hun het Wanda Maria Hjort (senere Heger). I favnen hadde hun matpakker og norgesglass med potetsalat. Målet var å få brakt dette til de norske fangene som mot sin vilje satt i den beryktede konsentrasjonsleiren. (PSST: Arnulf Øverland skrev diktet som ble så viktig for medfangene i den tyske konsentrasjonsleiren)

Skjebnen ville ha det til at de tyske vaktene misforsto da hun svarte «Gross Kreutz» på spørsmålet om hvor hun kom fra. De trodde nemlig hun sa «Rotes Kreutz» (Røde Kors), og den tapre kvinnen fikk dermed, hver fredag klokken 12, lov til å levere matpakkene til nordmennene. De skulle komme godt med under oppholdet i leiren, hvis matrasjoner som regel besto av kaffeerstatning, en brødskalk og utvannet kålrabisuppe - dersom de var heldige.

LES OGSÅ: Slik gikk det med de beryktede nazi-kvinnene

Som et resultat av kontakten med de norske fangene startet Wanda et kartleggingsarbeid som førte til at hun fikk oversikt over hvilke nordmenn som satt i de ulike leirene Ravensbrück (kvinneleir), Natzweiler, Dachau, Neuengamme, Buchenwald og de internerte norske studentene i Sennheim i Alsace - i tillegg til Sachsenhausen. Disse listene skulle bli livsviktige under frigjøringen i 1945. 

«Forløpet av møtet med Wanda i vaktstuen var avhengig av dagsformen hos vakthavende offiser. Av og til kunne han være rolig og avslappet. Da kunne det, mens overleveringen av pakker fant sted, bli mulig å få gitt beskjeder begge veier i stikkordsform. Men av og til kunne vakten være sur som en potte. Da var det ikke store muligheter for kommunikasjon. Det var det rene sjansespiller hver gang. Men tilsynelatende skremte hverken mutte og tverre vaktoffiserer eller lang avstand til Sachsenhausen Wanda. Av og til kom hun alene. Av og til kom hun i følge med en som senere viste seg å være hennes yngre søster, eller med en annen som senere viste seg å være en venninne fra Oslo», skriver forfatter Kristian Ottosen (1921 - 2006) i boken «Natt og tåke. Historien om Natzweiler-fangene» utgitt i 1989.

FANGE OG MEDHJELPER: Motstandsmann og forfatter Kristian Ottosen var en av de totalt 258 «Nacht und Nebel»-fangene som berget livet på grunn av Wanda Heger. Her er de to fotografert sammen i forbindelse med utgivelsen av Ottosens bok «Redningen - Veien ut av fangenskapet våren 1945» i 1998. Foto:  NTB scanpix
FANGE OG MEDHJELPER: Motstandsmann og forfatter Kristian Ottosen var en av de totalt 258 «Nacht und Nebel»-fangene som berget livet på grunn av Wanda Heger. Her er de to fotografert sammen i forbindelse med utgivelsen av Ottosens bok «Redningen - Veien ut av fangenskapet våren 1945» i 1998. Foto: NTB scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Se de historiske bildene tatt i Norge rett etter den tyske invasjonen i april 1940

Wandas far var medstifter av Nasjonal Samling

Men hva gjorde egentlig den modige kvinnen som var oppvokst på Bestum i Vestre Aker (nå Oslo) i Tyskland under krigsårene? Hennes far, høyesterettsadvokat Johan Bernhard Hjort (1895–1969), hadde vært medstifter av nazi-partiet Nasjonal Samling, men brøt med Vidkun Quisling (1887 - 1945) og NS i 1937. Han satt først på Grini, før han ble sendt til Tyskland med familien. Da han satt fanget på Grini besøkte hans datter ham i fengselet, og dette skulle hun altså fortsette med i Tyskland noen år senere. 

«Okkupasjonsmakten øynet at den veltalende advokat Hjort kunne bli til bry og arresterte ham. En premiss for sivilinternering var at også hans hustru og barn forlot Norge. Familien ble sivilinternert i slottet Gross Kreutz, 20 kilometer vest for Berlin, i oktober 1942», skriver Guri Hjeltnes, direktør ved Senter for studier av Holocaust og Livssynsminioriteter, i en kronikk i Aftenposten publisert i februar i år.

Og slik startet historien om jusstudenten Wanda Hjort som berget livet - både fysisk og psykisk - til utallige norske krigsfanger. 

«Uten at de tyske vaktene skjønte rekkevidden av kommunikasjonen mellom Wanda og fangene som hentet pakkene hennes i vaktstuen, fikk man gjort klart for henne at en viktig oppgave ventet både henne og de norske fangene. De hadde en liste til henne. Problemet var bare å få formidlet denne listen uten at tyskerne oppdaget det. Det kunne være livsfarlig både for Wanda selv og for fangene. Selv skjønte hun godt hva det gjaldt. Helt uavhengig av det arbeid som var utført blant fangene i Sachsenhausen, var hun levende opptatt av dette arbeidet selv», skriver Kristian Ottosen i «Natt og tåke. Historien om Natzweiler-fangene».

LES OGSÅ: Nå er det 70 år siden den barbariske Auschwitz-kommandanten Rudolf Höss ble dømt til døden

Rundt nyttårstider i 1944 flyttet medisinstudenten, og den tidligere konsentrasjonsleirfangen, Bjørn Heger (1914 - 1985) inn på Gross Kreutz. Da hadde amors piler allerede skutt fart.

For Wanda og Bjørn hadde nemlig møtt hverandre før han flyttet inn på Gross Kreutz, etter at sykehuset i Leipzig, som han var tvangssatt til å jobbe på, ble bombet. Bjørn var én av de første norske krigsfangene Wanda møtte da hun begynte å levere matpakker til nordmennene som satt i Sachsenhausen. De to giftet seg 30. september 1945 i sjømannskirken i Hamburg, og fikk etter hvert seks barn.

Initiativtakere bak «De hvite bussene»

Både Wanda og Bjørn tok initiativ og deltok aktivt i det viktige arbeidet med redningsaksjonen «De hvite bussene», som Røde Kors-leder og den svenske greven Folke Bernadotte (1895 - 1948) sto i bresjen for.

Det var her navnelistene, som Wanda hadde samlet siden høsten 1942, ble avgjørende for å redde de norske fangene. De dro personlig til de ulike konsentrasjonsleirene for å søke opp nordmennene, og takket være Wandas grundige research-arbeid klarte de også å redde 258 av de totalt 504 norske «Nacht und Nebel»-fangene som hadde blitt sendt til dødsleiren i Natzweiler. To av dem var tidligere omtalte forfatter Kristian Ottosen og politiker Trygve Bratteli (1910 - 1984). Sistnevnte ble senere statsminister i Norge.

Ifølge Hvitebusser.no reddet rundt 16 00 personer livet som følge av «Hvite busser»-aksjonen. Rundt 7900 av disse var norske og danske fanger.

DE HVITE BUSSENE: Var et viktig tiltak som ble satt igang av svenske Røde Kors med Grev Folke Bernadotte i spissen - men det var Wanda Hjort (senere Heger) som la grunnmuren og tok initiativ til det hele. Folke Bernadotte hadde forhandlet direkte med Hitlers innenriksminister Heinrich Himmler om overføring av norske og danske sivilfanger til Danmark og Sverige fra og med 20.april 1945. På bildet er tre av bussene på vei fra Østerport i København i retning konsentrasjonsleirer i Tyskland. Evakueringen omfattet ialt rundt 20 000 fanger. Foto:  NTB scanpix
DE HVITE BUSSENE: Var et viktig tiltak som ble satt igang av svenske Røde Kors med Grev Folke Bernadotte i spissen - men det var Wanda Hjort (senere Heger) som la grunnmuren og tok initiativ til det hele. Folke Bernadotte hadde forhandlet direkte med Hitlers innenriksminister Heinrich Himmler om overføring av norske og danske sivilfanger til Danmark og Sverige fra og med 20.april 1945. På bildet er tre av bussene på vei fra Østerport i København i retning konsentrasjonsleirer i Tyskland. Evakueringen omfattet ialt rundt 20 000 fanger. Foto: NTB scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Slik gikk det med den ikoniske «Schindlers liste»-jenta i den røde kåpen

I boken «Hver fredag foran porten», ført i pennen av Wanda Hjort Heger i samarbeid med Guri Hjeltnes, beskriver Wanda det farlige oppdraget med å få ut Natweiler-listen med rundt 300 navn:

«Etter den første triumferende følelsen ble jeg grepet av fortvilelse. Det hadde vært så fint å klare oppgaven, og innfri forventningene fangene hadde til meg. De måtte ha arbeidet og strevet med å sette sammen en så lang navneliste etter hukommelsen. De hadde tatt en kjempesjanse ved å gi meg lappen der ute ved tønnen, omgitt av vakter som de var, vakter på bakken og vakter på utkikk i tårnene. - Det måtte komme en fortsettelse, et resultat, ellers hadde de utsatt seg for livsfare uten mål og mening. (...) Det dreide seg om flere hundre mennesker som enten var døde allerede, eller som kunne komme til å dø snart».

Da listen var renskrevet ble den kopiert og formidlet videre til den norske legasjon i Stockholm, og derfra videre til den norske regjering i London, skriver Kristian Ottosen. En kopi ble også levert til det internasjonale Røde Kors i Wannsee, og derfra ble listen sendt til det internasjonale Røde Kors' hovedkvarter i Genève. På den måten hadde de altså oversikt over hvem som satt hvor da frigjøringen kom i 1945.

FREDSDAGENE: Dette bildet er tatt under 17.mai-gudstjenesten utendørs på Akershus festning i Oslo i 1945. Her er den svenske greven Folke Bernadotte i samtale med biskop Eivind Berggrav. Bernadotte sto blant annet bak tiltaket «De hvite bussene», i samarbeid med Wanda Hjort og Bjørn Heger, som reddet 30 000 norske og danske fanger fra konsentrasjonsleirene. Foto:  NTB scanpix
FREDSDAGENE: Dette bildet er tatt under 17.mai-gudstjenesten utendørs på Akershus festning i Oslo i 1945. Her er den svenske greven Folke Bernadotte i samtale med biskop Eivind Berggrav. Bernadotte sto blant annet bak tiltaket «De hvite bussene», i samarbeid med Wanda Hjort og Bjørn Heger, som reddet 30 000 norske og danske fanger fra konsentrasjonsleirene. Foto: NTB scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Derfor ønsket Hitler at norske kvinner skulle få barn med tyske soldater

- Hun var og er et forbilde

Wanda levde et langt liv, men den 27. januar i år - på Den internasjonale Holocaustdagen - sovnet hun inn bare 41 dager unna det som hadde vært 96-årsdagen hennes. 

«Wandas innsats kan ikke overvurderes. Hun var et viktig tidsvitne og fortsatte å engasjere seg for mennesker i vanskelige situasjoner hele livet. Hun var et varmt menneske med øye for alle rundt seg», skrev Ole Johnny Hansen, daglig leder i Stiftelsen Hvite Busser og Helga Arntzen, daglig leder i Aktive Fredsreiser, i nekrologen.

Guri Hjeltnes avslutter sin kronikk med følgende ord:

«Wanda Heger ivret i alle år for krigsfangenes skjebne i fredstid og i mennesker som havnet bak murene. ​(...) Hun var og er et forbilde. Wanda Heger var en stor humanist som viste at uegennyttig innsats kan ha stor betydning».

HEDER: I 2002 markerte Stiftelsen Hvite Busser sitt 10 -årsjubileum  i Villa Grande, og etter markeringen møtte kronprins Haakon to av de som deltok i aksjonen for å redde nordmenn fra konsentrasjonsleirene -  Wanda Heger og svenske Axel Molin (nummer to fra venstre). Bakerst står Stiftelsen Hvite Bussers høye beskytter Bjørn Egge. Foto:  NTB scanpix
HEDER: I 2002 markerte Stiftelsen Hvite Busser sitt 10 -årsjubileum i Villa Grande, og etter markeringen møtte kronprins Haakon to av de som deltok i aksjonen for å redde nordmenn fra konsentrasjonsleirene - Wanda Heger og svenske Axel Molin (nummer to fra venstre). Bakerst står Stiftelsen Hvite Bussers høye beskytter Bjørn Egge. Foto: NTB scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Disse 7 andre verdenskrig-dokumentarene burde du notere deg

Sjekk KKs store årshoroskop!