Warunee Nada Bolstad (36) har alltid vært kreativ, og har sydd og brodert hele livet. Da hun fikk sin første datter i 2011, dro hun også fram strikkepinnene. I 2017 begynte hun å strikke «på ordentlig» og siden den gang har hun jobbet fulltid som «håndarbeidsentusiast».
I tillegg til å ha utgitt tre bøker driver hun bedriften Plystre, som selger tilbehør som strikkebager, oppskrifter og broderipakker. Navneinspirasjonen var det datteren som sto for.
– Det var et skikkelig gladøyeblikk da hun satt der og skulle lære seg å plystre. Det ble naturlig at det ble navnet på firmaet mitt. Plystre er et positivt ladet ord, siden det er noe man gjør når man er glad, forteller hun til KK.
Johanne bestemte seg for et mannefritt år - og netter alene i skogen
Gladøyeblikk er også det man kan kalle starten på Warunees karriere som strikkegründer. Den gang var det ikke så mange strikkebager på markedet, praktiske vesker der man oppbevarer garn og pinner. Så hun sydde sin egen, la den ut på en Snapchat-gruppe for strikkere. Og da var det gjort. Det tok helt av, og hun solgte hele 200 bager på en halvtime.
– Det var en pangstart! Etter det har jeg lansert mange forskjellige typer vesker for samme marked.
Med foreldre som alltid har drevet sin egen bedrift, har lysten til å gjøre det samme alltid ligget der. Etter at den første strikkebagen solgte så bra, hoppet småbarnsmoren i det og ble gründer.
– Jeg husker da det plutselig tok av og jeg tenkte: «Jøss, er dette noe jeg kan leve av?» Da tok det ikke så lang tid før jeg startet firma. Jeg er en person som går «all inn» når jeg ser at noe funker. I tillegg likte jeg tanken på den enorme friheten det er å kunne være min egen sjef, sier 36-åringen i dag.
Det som driver henne i hverdagen, er uten tvil mestringsfølelsen hun får av å skape noe. Før jul strikket hun en kjole på sju dager, fordi hun ble så tent på ideen. Når hun gjør håndarbeid, jobber hun intenst og nyter hvert eneste sekund av prosessen.
– Jeg har følt på håndarbeidsgleden siden jeg var liten. Det er hele prosessen som fascinerer meg: Fra starten av en idé til du har det ferdige produktet i hendene.
– Hva er det beste og verste med å gjøre hobbyen sin til jobb?
– Det beste er at jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. Det er motiverende å være så engasjert i noe. Så vet jeg at jeg kan det jeg driver med. Det er en stor trygghet å vite at jeg har kunnskap i bunn. Det verste må være at ingen dager er like, og at jeg alltid må være ett skritt foran.
– I framtiden vil jeg bare fortsette som jeg gjør i dag; drive med noe jeg er lidenskapelig opptatt av. Jeg er kommet til et punkt i livet hvor jeg er trygg på at det er dette jeg skal gjøre, og koser meg med det.
– Håndarbeid har god effekt på psyken
Linka Neumann (31) lærte å strikke som barn, men i mange år var hullete, ujevne skjerf det eneste hun laget. I 2014 lærte hun seg å strikke kofter, og da var det gjort. Koftene gikk raskt over til å bli strikkebøker i vakre, villmarksinspirerte strikkemønstre.
Å ha en vanlig A4-jobb var aldri noe for Linka.
– Jeg vil mye heller jobbe døgnet rundt for meg selv, med noe jeg brenner for, enn åtte timer for noen andre. Da var valget ganske enkelt. Jeg kunne simpelthen ikke si nei når jeg fikk muligheten til å jobbe med det jeg elsker, forteller 31-åringen, som er vokst opp med friluftsliv, hundekjøring og naturopplevelser.
I tillegg til strikkebøkene sine selger hun garn og garnpakker, diverse strikketilbehør, strikkeoppskrifter og ferdigstrikkede villmarksgensere. For tiden er Linka i mammapermisjon, men en typisk arbeidsdag starter klokken åtte og varer av og til fram til midnatt. Jobben består av det hun elsker mest i verden: strikking og design av egne mønstre.
– Jeg har veldig lite fritid. Selv når jeg har fri, er jeg på jobb. Noen ganger hadde det vært deilig å kunne trykke på en av-knapp, forteller gründeren, som tidligere jobbet i kommunen.
– Jeg trappet gradvis ned på stillingen til jeg til slutt bestemte meg for at nå får det briste eller bære. Sjansen jeg har nå, til å jobbe med håndarbeid, er ferskvare.
– Hva er dine drømmer og mål for framtiden?
– Jeg føler at jeg har jobbet så beinhardt med bøkene mine de siste årene at jeg ikke har tenkt så mye lenger enn hit. Vi får se hva framtiden bringer!
Linka synes det er gøy å bidra til å videreføre den norske strikketradisjonen.
– Vi lever i en tid hvor forbruket er skyhøyt. Strikking er en fin måte å lage holdbare plagg på, plagg man blir glad i. Kjøper man garn i god kvalitet, varer plagget i årevis. Strikk har også vist seg å ha en god effekt på psyken. Håndarbeid er gull! konkluderer hun.
Slik reagerte Stine Mari da samboeren kjøpte bobil i smug
– Det føles ikke som jobb når jeg strikker og ser film
Helene Arnesen (31) har bakgrunn som kostymedesigner og har alltid vært opptatt av historisk mote. Det gjenspeiles i strikkeplaggene hun lager under merkenavnet Fabel Knitwear. De har en romantisk og feminin stil, tydelig inspirert av forskjellige tidsepoker.
Da hun så filmen «Titanic» for første gang, ble hun totalt oppslukt av kostymene.
– Etter det fikk jeg en sterk lidenskap for historisk mote. Måten de brukte snitt, silhuetter og tekstiler på, er en annen måte enn vi gjør i dag.
Helene har alltid vært en kreativ sjel, og er også glad i å tegne og å male. Det som fascinerer henne med strikking, er blandingen av kreativ frihet og den praktiske utførelsen.
– Med strikking får du et håndfast resultat, og det er fint for meg som ikke alltid har hatt så mye fritid.
Helene lærte å strikke på barneskolen, men tok det ordentlig opp igjen i 2014. Hun trengte å gjøre noe som fikk henne til å slappe av etter en stressende arbeidsdag. Samboeren hennes ønsket seg et skjerf i en farge som han ikke fant. Dermed slo hun to fluer i et smekk og bestemte seg for å strikke det selv.
– Da fikk jeg den avspenningen jeg trengte fra jobb, og jeg ble hektet.
De første månedene strikket Helene bare gaver. Mest fordi hun ikke fant noen oppskrifter på plagg hun selv hadde lyst på. Med bakgrunn i kleshistorie og design fant hun etter hvert ut at hun ville lage sin egen strikkedesign.
Den første oppskriften ble publisert i 2017, og siden da har det bare ballet på seg. Ettersom det ikke var mange andre som hadde den samme vintage-estetikken, ble Helene fort populær på sosiale medier.
Etter hvert bestemte hun seg for å legge ned vintagebutikken hun drev.
– Kontrakten gikk ut, og husleien doblet seg, så jeg måtte velge mellom å finne et nytt lokale eller å satse på strikkingen, som jeg egentlig hadde lyst til. Så jeg hoppet bare i det! sier Helene, som ga ut sin første strikkebok i fjor.
– Hva er det beste og verste med å gjøre hobbyen sin til jobb?
– Det beste er at jeg får gjøre noe kreativt hver eneste dag. Jeg har alltid trengt et kreativt utløp for å fungere. Det verste er at det blir mye jobb, hele tiden, selv om jeg prøver å være flink til å sette grenser. Men det føles jo ikke som jobb når du strikker og ser på en god film – det er jo bare kos! Det hadde jeg jo gjort uansett.
– Vi vil bli det nye norske garnmerket alle kjenner til
Marte Hasselø (39) og Pia Marlene Øye Amundsen (32) er to forskjellige damer med like interesser. De fant hverandre på Instagram og bygget opp et tett vennskap gjennom sin felles lidenskap for strikking. De var begge i mammapermisjon – og hadde hver sin plattform i strikkeuniverset – da de tilfeldigvis startet på samme studieløp med markedsføring på BI.
– Vi bestemte oss for ikke å søke jobb når vi ble ferdige med studiene, men å slå oss sammen. I tillegg fikk vi muligheten til å starte et markedsføringsbyrå sammen med en veldig flink gjeng, så vi har faktisk to firmaer sammen, forteller damene til KK og legger til:
– Så nå driver vi med strikking og markedsføring sammen. Det er jo det som er drømmen, men vi skulle noen ganger hatt litt flere timer i døgnet.
Valgte bort slankeoperasjon - gikk ned 60 kilo
I fjor høst startet de strikkenettbutikken Un-told sammen. Før dette solgte de strikkeoppskrifter og tilbehør i hver sin nettbutikk. Marte under navnet Clara Knitwear og Pia under GS Knitwear.
Ingen av dem hadde sett for seg at hobbyen skulle bli til jobb da de først fant fram strikkepinnene for en del år siden. Marte startet på grunn av en blanding av rastløshet og skapertrang, og hadde bestemor og YouTube som lærere.
– Så sluttet jeg aldri! Nå har jeg alltid et strikkeprosjekt på gang.
Jeg kan ikke se på tv uten å strikke, for å si det sånn. Det er nesten så det er vanskelig å sitte i et møte uten å strikke, det kribler sånn i hendene, forteller Marte før Pia bryter inn:
– Jeg begynte da Skappel-genseren var i vinden, og det var svigermor som hjalp meg. Da fikk jeg helt panikk om jeg mistet en maske. Vi har tullet mye med det i ettertid – at det var strikking som skulle bli levebrødet mitt. Så det er håp for alle, kan du si!
Marte lager for det meste design for barn, og Pia for det meste til dame. De tror kombinasjonen av forskjellige stiler er sunt for firmaet. Det gjør at Un-told kan tilby kundene sine forskjellige stiler og uttrykk.
– Vi er veldig like på veldig mye, men også veldig forskjellige på en del. Men man blir nesten like sammensveiset som et gammelt ektepar, forteller de lattermildt.
Det som fascinerer duoen mest med strikk, er friheten man får av å kunne bestemme helt selv hvordan plagget blir seende ut. Og ikke minst at man kan strikke i alle størrelser, og at det derfor er mer inkluderende enn å handle i butikker med begrenset utvalg.
– Jeg har omtrent ingen kjøpegensere. Jeg føler nesten at jeg gjør noe ulovlig hvis jeg går og kjøper meg en genser i butikk. En hjemmestrikket genser har du i mange år, og den er varm og god. Nå fryser jeg hvis jeg ikke har på meg en genser i hundre prosent ull, forteller Pia før Marte fortsetter:
– Man blir jo litt materialsnobb av å strikke. Det er mye plastmaterialer i plaggene man kjøper i butikk. Når du stikker, kan du lage din egen garderobe. Vi er veldig opptatt av garn, og at det skal være bærekraftig og etisk riktig.
I tillegg til å selge egne strikkeoppskrifter og tilbehør produserer Un-told-jentene også sitt eget garn. Her har de sørget for at produksjonen er trygg og sikker i alle ledd, og at det ikke skal foregå grusomme prosesser når ullen blir fjernet fra dyrene.
– Hva fikk dere til å satse på strikking på fulltid?
– For min del var det det at jeg ville være min egen sjef, og at jeg ville jobbe sammen med Marte, sier Pia.
– Vi var veldig samstemte på alt sammen. Begge hadde en grei inntekt fra det vi gjorde for oss selv, så vi visste at det var et marked for det. Vi tenkte at det kunne bli enda sterkere og morsommere om vi slo oss sammen, sier Marte.
Duoen stortrives med gründerhverdagen.
– Det er hele pakka som er gøy. Lage produkter, designe, ta bilder, markedsføre – det er motiverende. Siden vi begge synes at det er så gøy, føles det nesten ikke som jobb, forteller de og fortsetter:
– Det man allerede har brukt mye tid og tankekraft på, kan man gjøre enda større og bedre. Nå har vi muligheten til å ta inn kvalitetsgarn i de fargene vi ønsker. Som hobbystrikker har du ikke muligheten til det. Når du gjør det til en virksomhet, har du plutselig styring på sånne ting, og det er veldig gøy, forteller de.
Men selv om strikkebedriften ikke føles helt som en jobb, synes de at det er litt kjipt at de aldri har fri.
– Vi må hele tiden være på. Du kan ikke ta deg en uke fri fra Instagram heller. Men vi har laget oss gode rutiner som gjør ting litt enklere.
De har store drømmer for Un-Told.
– Det hadde vært artig å starte en fysisk butikk, ha ansatte og gjøre det enda større, med forhandlere i utlandet. Vi ønsker å skape et nytt norsk garnmerke som alle kjenner til – bli «topof-mind» til Instagramstrikkeren, kan du si.
– Vi vil ha kjempedeilige kvaliteter på det vi tar inn. Og så har du det altomspennende bærekraftordet. Miljø og dyrevelferd er viktig. Og så vil vi ha farger som er litt unike, så vi kan skille oss ut.
