– Da mamma døde i 2013, var det jeg som ordnet mye av det praktiske, sier Wiviann Solvold på telefon fra Levanger, der hun bor sammen med sin mann Øyvind Evenhus. Hun har to voksne døtre og ett barnebarn.
– Jeg hadde fått klar beskjed om hvordan begravelsen skulle være og hvilke sanger som skulle spilles og synges. Men ingen av oss hadde tenkt på å snakke om Facebook-kontoen til mamma. Hva skulle vi gjøre med den?
De fleste bruker i dag internett til mer enn jobb. Vi etterlater oss spor hver gang vi legger ut noe, noen er mer bevisste enn andre når det gjelder hva de deler. Problemstillingen om hva som skal skje med våre kontoer på sosiale medier når vi dør, er ganske ny. Forrige generasjon opplevde den ikke, vi som lever nå og kommende generasjoner må ta noen nye valg når vi mister en nær og kjær, eller helst før.
Hva skal til for å få kontoer på sosiale medier slettet? Gjort om til minnesider? Hvem har lov til å gjøre hva? Hva er smart å gjøre? Hvor kan vi få hjelp?
Mia jakter daglig etter barneovergripere på nett: Dette er de farligste fellene
Sørger for at familien får tilgang
I september 2021 fikk Wiviann den triste beskjeden at hun har uhelbredelig kreft, lungekreft med spredning. Hun vet ikke hvor lenge hun har igjen, men generelt kan det være snakk om cirka fem år med den krefttypen Wiviann har.
Midt i sorgen over å vite at hun trolig må forlate alle hun er glad i så altfor tidlig, klarer Wiviann å tenke praktisk. Hun unner ikke sine nærmeste uventede problemstillinger, som hun fikk ti år tilbake.
– Jeg prøver å være nøktern og gjøre det lett for mannen min og barna mine, sier Wiviann.
– Det er nok jeg som er mest opptatt av det nå, for de nærmeste er det sårt og vanskelig å snakke om døden. Men siden jeg har litt erfaring som pårørende, og vet at veien til for eksempel å få slettet en Facebook-konto er kronglete, skriver jeg ned alt jeg kan komme på, som de etterlatte trenger å vite. Det hender jeg drar kreftkortet, for å få mannen min med på at vi må ordne dette før jeg blir for syk.
Legene har snakket med Wiviann om hvordan hun kan forberede seg på å dø, hvor det er bra å være og hvilke ønsker hun har for den siste tiden. Men Wiviann vil leve mens hun lever, og synes det blir for deprimerende å prøve å planlegge den siste tiden, som uansett ikke kan planlegges. Hun vil heller fokusere på en sunn livsstil, både når det gjelder mat og bevegelse, og i september 2022 løp Wiviann en mil i Trondheim maraton. Hun ønsker å være aktiv så lenge helsen tillater det.
– Selv om mann og barn vet hvor alle passordene mine ligger, slik at de kan få tilgang til alt, også sosiale medier, vil jeg ikke bestemme hva som skal skje med mine digitale kontoer.
– Når jeg er borte, får familien gjøre det de føler er riktig, enten de vil slette alt, lage minnesider eller finne andre løsninger. Det viktigste for meg er å sørge for å gi dem muligheten til å velge.
- Jeg er evig takknemlig for handikappet mitt
Ganske ny problemstilling
Kommunikasjonsleder Hanne Stine Kind i Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS), som blant annet driver nettstedet slettmeg.no forklarer:
– Dette er en kjent problemstilling for oss og et område der vi ser det er behov for god veiledning. I løpet av 2022 var det i underkant av 300 saker om sletting av profiler til avdøde på Facebook ved førstelinjetjenesten vår slettmeg.
Hanne Stine Kind forteller at siden svært mange i dag har en profil på Facebook eller i andre sosiale medier, vil behovet for veiledning og hjelp til å slette kontoer trolig være til stede også fremover. NorSIS mener det er viktig at tjenesteleverandørene har informasjon som er tilpasset brukerne, og at det bør være enkelt å få brukerstøtte.
– Alt du deler på nettet blir lagret og kan dukke opp igjen senere. Vi anbefaler derfor å tenke på hva slags informasjon du deler om deg selv i sosiale medier, sier kommunikasjonslederen.
– I tillegg er det lurt å sikre informasjonen din ved å skru på totrinnspålogging på alle kontoer i sosiale medier. NorSIS står bak en nasjonal folkeopplysningskampanje om totrinnspålogging i disse dager og du finner flere gode råd og filmer om temaet på nettsida vår.
Hanne Stine Kind sier at når en person dør, blir deres Facebookprofil værende som den er inntil noen gjør noe med den. Det betyr at de som er FB-venner med vedkommende, blant annet kan dele bilder og kommentere på den avdødes Facebookside. Hvor synlig dette er avhenger av om kontoen er åpen og om hvilke personverninnstillinger som er gjort tidligere.
Det er opp til de pårørende om de ønsker å opprette en minnekonto eller om de ønsker å slette kontoen til den avdøde helt.
Årlige påminnelse om avdødes fødselsdag
– Da telefonen min ble ødelagt for noen år siden, opplevde jeg en sorg ved å miste så mange minner. Disse får jeg aldri tilbake, og jeg sørger nå for at alt blir lagret i en sky, der mine nærmeste også kan finne dem, sier Wiviann.
– Det er mange år siden vi brukte vanlig kamera og limte bildene inn i album. Nå er de fleste viktige dokumenter digitalisert, og befinner seg i skyen. Uten nødvendige passord og tilgang til skyen, er det vanskelig for de etterlatte å få utrettet noe.
Janet skulle bare gjøre en enkel operasjon og komme hjem dagen etter
En del av mobilbildene Wiviann mistet, var av moren. Derfor er det noe positivt i at morens Facebook-konto fortsatt er oppe og går, slik at Wiviann kan finne igjen minner i form av bilder og kommentarer. Hun kikker innom kontoen av og til, og synes det er koselig.
– Men jeg liker ikke den årlige påminnelsen om mammas bursdag, sier Wiviann.
– Dersom mine kjære ikke ønsker det, skal de i hvert fall slippe å få en slik påminnelse hver gang jeg skulle blitt et år eldre. Jeg håper jeg blir husket som den jeg har vært og er nå, og har ikke noe behov for å gå igjen som et digitalt spøkelse.
