Komieksentriker Woody Allen har åpenbart forelsket seg i London, og hvem kan vel klandre ham for det? Hans forrige film, Match Point, beveget seg elegant mellom storbyens over- og underklasse, og sammen med sin nyvunne muse, amerikanske Scarlett Johansson, drar Allen tilbake til den engelske hovedstaden i komedien Scoop.

En britisk journalist dør, og havner i dødsriket. Her støter han på en kvinne som tipser ham om et ekstremt godt skup: En rekke prostituerte kvinner er blitt myrdet, og kvinnen tror hun vet hvem seriemorderen er. Den avdøde journalisten, Joe Strombel, akter ikke å la verken en god historie eller en morder slippe unna, og i spøkelsesform engasjerer han seg sterkt i oppklaringen av mordmysteriet.

Til spøkelsets unnsetning kommer Sondra, en amerikansk journaliststudent, spilt av Johansson. Med en magikers (Allen) hjelp får Sondra kontakt med Joe i det hinsidige. Det viser seg at en kjekk adelsmann kan være morderen - hva skjer idet søt musikk oppstår mellom Sondra og lorden?

Det er en glede å se Scarlett Johansson i en rolle hvor hun faktisk synes å ha sin riktige alder, og ikke er glæmmet opp til å se ti år eldre ut. Som nerdete studine er hun et perfekt kvinnelig motstykke til Allens nerdete, nevrotiske tryllekunstnerskikkelse, og replikkvekslingene mellom de to er lattervekkende og elegant heseblesende.

Mens Match Point var litt for lite nevrotisk for Allen-fansens smak (dog like fullt en perle!) er Woody i Scoop hjertelig til stede med angst, vimsing, klossethet, stotring og upassende kommentarer. En film som inneholder en samtale som handler om hvordan Woody kan spise hva han vil fordi «angsten er min aerobic», kan aldri bli annet enn en minneverdig opplevelse.

Allens nyeste film er en lettvint nonsenskomedie som passer perfekt når du er i stemning for filmlek og fjollerier. Det går fort, det er spennende, det er morsomt og storslått, gode prestasjoner i alle roller - Scoop er nok en fulltreffer fra en aldrende angstridd mester.