Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Dette er ikke et innlegg i vaksinedebatten. Jeg vet nemlig ikke så mye om vaksiner, annet enn at de gjerne medfører en bivirkning som ikke er nevnt i pakningsvedlegget: Debatt. Gjerne brennhet og like påståelig fra begge kanter.

Du er liksom ikke sånn passe likegyldig til vaksiner. Enten er du for, eller så kalles du vaksinemotstander. Men det er som sagt ikke det denne teksten skal handle om.

Den skal handle om et bilde og en opplevelse fra tirsdag ettermiddag. Hver eneste tirsdag ettermiddag gjennom flere måneder, faktisk.

Bydelen med det dårlige ryktet

Hver tirsdag siden i høst har vi nemlig kjørt til Stovner, datteren min og jeg. Bortsett fra de ukene Oslo har vært enda mer nedstengt enn det som er blitt vår nye normal, og selv utendørs fritidsaktiviteter med rikelig avstand har vært forbudt.

Første gangen kjørte jeg meg vill. Jeg så ikke skogen for bare høyblokker, og syntes det var direkte pussig at det var her vi skulle finne det vi lette etter: En stall full av ponnier, midt i tjukkeste drabantbyen. Men her lå den altså, selve hestelykken. Og siden vi oppdaget den, har vi også oppdaget mer av bydelen med det dårlige ryktet. Vi har ridd turer i skogen og gjennom felt av rekkehus til forveksling like det jeg selv vokste opp i - i en annen tid, et helt annet sted.