
Denne artikkelen ble først publisert på nettsiden vi.no. Dette innholdet er nå overført til kk.no. Les mer om overføringen
Vi.no er både en nettavis og en Facebookgruppe for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!
(Vi.no): Er det noe som virkelig opptar oss nordboer, så er det været. Vi sluker værvarsler for alt de er verdt når vi planlegger helger og ferier. Og som mange av oss sier når vi snakker om hva vi skal gjøre neste gang vi har fri: «Vi ser an været».
Og nettopp dette er noe vi har gjort i tusenvis av år. Våre forfedre brukte værtegn og varsler i naturen til å forutsi været før moderne meteorologi overtok.
Noen værtegn snakker vi fremdeles om den dag i dag. Er det for eksempel virkelig slik at når vi ser sorte skogsnegler på bakken så betyr det at det kommer til å regne snart? Eller kan vi stole på at dårlig vær er på vei dersom det kommer stor flo mot land?
Mye kan vel sies å være tull og tøys - men enkelte av de eldre værtegnene ligger det faktisk noe sannhet i.
Primstav og almanakk spådde været
- Historisk sett har mange ulike metoder vært tatt i bruk for værvarsling. Nesten alle har gått ut på å finne systematikk i naturen rundt seg for å forutsi været, enten det er rognebær, flo og fjære eller moderne værvarsling, forteller Olav Erikstad, seniormeteorolog StormGeo, til Vi.no.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger