Artikkelen er første gang publisert 22.februar 2020, og oppdatert 14.februar 2021.

Fastelavn feires etter gammel skikk sju uker før første påskedag, og i år er datoen 14. februar. Da baker vi boller og pynter bordet med fastelavnsris.

Våre beste bolleoppskrifter får du i bunnen av denne artikkelen!

Les også: Seks kaker uten vanlig sukker

Fastelavn er opprinnelig en katolsk feiring som vi også feirer i protestantiske Norge. Opprinnelig var fastelavn en fråtsefest i forkant av fasten, og selv om det ikke lenger er så vanlig å faste, har vi beholdt festen.

Ettersom fasten før påske var både lang og streng (seksuell avholdenhet hørte også med), følte nok folk flest et visst behov for å slå seg løs før alvoret begynte. Fra mange land hører vi om forskjellige leker, spill og opptog som fant sted på denne tiden.

I mange land er inngangen til fasten forbundet med karneval. Det er også vanlig å plukke inn bjørkekvister og pynte med fargede fjær.

Fastelavnssøndag

Opprinnelig ble dagen kalt fleskesøndag eller feitesøndag, og kjøtt, fet suppe og melboller sto på menyen. Disse melbollene er trolig opphavet til fastelavnsbollene vi spiser i dag.