Vi elsker gamle ord. Noen av dem er vakre – som for eksempel å begeistre eller å være begeistret. Eller hva med henrivende, bedårende, frydefull, spradebasse, langmodig eller hyrdestund?

Smak på ordene, det ligger et smil eller to der. Man blir rett og slett begeistret både av å høre dem og uttale dem!

For ikke lenge siden leste jeg en artig guide til ungdommens språk for foreldre og besteforeldre, en guide som skal gjøre det lettere å forstå hva de unge håpefulle snakker om.

«Opplæringen» bør også gå den andre veien! At språk endrer seg over tid er en kjensgjerning, men det er å håpe at det blir «moderne» med gamle ord og uttrykk. At retrospråk skal oppfattes som schpaa (kult). For det er det jo!

Naut og tølper!

Nå er ikke jeg en som banner spesielt mye, og dette er ikke ment som en oppfordring til å banne i tide og utide, men et lite dykk i skattkisten som finnes av norske ord og uttrykk. Er trangen til å uttrykke seg kraftfullt større enn vettet, finnes det gamle begrep som klinger så det holder!

Jeg liker for eksempel ordet pokker bedre enn faen. Opprinnelig ble førstnevnte brukt om kopper og syfilis, mens det siste viser til fanden, altså djevelen. Jeg synes pokker har mer schwung over seg.