– Jeg har en lengsel etter å forsone meg med livet

Årene har gjort noe med Ketil Bjørnstad.

FORSONING. – Når man har blitt 68 år, ligger det nærmest en forpliktelse i å se seg tilbake og forsøke å forstå hvorfor livet ble som det ble. Foto: Gitte Johannessen / NTB
FORSONING. – Når man har blitt 68 år, ligger det nærmest en forpliktelse i å se seg tilbake og forsøke å forstå hvorfor livet ble som det ble. Foto: Gitte Johannessen / NTB Vis mer
Publisert

Denne artikkelen ble først publisert på nettsiden vi.no. Dette innholdet er nå overført til kk.no. Les mer om overføringen

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

– De har blant annet gjort meg mer engstelig for mine nærmeste, for datteren min, for hun jeg er gift med og de jeg er glad i. Og ikke minst for den verdenen som datteren min og alle de unge skal vokse opp i, forteller multikunstneren.

- Med årene har jeg også blitt mer lettrørt – og jeg har en lengsel etter å forsone meg med livet. For øvrig synes jeg det er et privilegium å ha blitt 68 år – og jeg føler en forpliktelse til å se tilbake. Forstå hvorfor livet ble som det ble. Samtidig forsøker jeg også å si til meg selv at jeg ikke er eldre enn jeg er.

- Alder er ingen selvfølge

Det finnes neppe en mer elskverdig og imøtekommende mann enn Ketil Bjørnstad. Ja, faktisk er han så høflig at han aldri har brydd seg om å korrigere sin beste venn, Ole Paus, for konsekvent å uttale navnet hans feil. Han er døpt og heter Ketil, uten kje-lyd. Men vennen gjennom over 50 år kaller ham likevel for Kjetil.

Selv om han karakteriserer seg som en smule konfliktsky, kan han ta kamper for det han tror på.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.