(Vi.no): Barn som vokste opp på 50- og 60-tallet var i stor grad fri til å leke hvor de følte det passet. Ofte, men ikke alltid, innenfor rekkevidde for mødrene.

Man skulle kanskje trodd at husmødre hadde mer kvalitetstid med barna, men sånn var det altså ikke, hevder forsker.

Det var ikke vanlig at mødrene tok seg lønnet arbeid utenfor hjemmet.

- Å være husmor var en fulltidsjobb. Mødrene drev med sitt, så barna fikk styre seg selv, sier Jan Eivind Myhre, professor emeritus i moderne historie ved Universitetet i Oslo.

Han har forsket på barndom i etterkrigstida.

Les også: Se hva vi fant i barneleksikonet fra 80-tallet

Lærte av egne feil

Det fantes daghjem og barneparker som fulgte med på barna noen timer om dagen, men ingen barnehager på samme måte som i dag. De minste barna var ofte ute og lekte - uten oppsyn. Dermed fikk de også gjøre som de ville.

- At barna fikk være for seg selv hadde en oppdragende effekt, mener Myhre.

Trude Eriksen, konservator ved Avdeling for kulturhistorie på museet i Stavanger, har også forsket på barndom gjennom historien. En av hennes informanter mener han lærte mye av å måtte passe på seg selv.