Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Hvis noen ikke husker meg fra ungdomsskolen, pleier jeg bare å si at jeg var hun som strikket. Åjaaaa, sier folk da. Jeg strikket meg gjennom hele skolegangen, jeg.

Kristin Wiola Ødegård begynte å strikke da hun gikk på SFO, og siden har hun egentlig aldri stoppet. Hun strikket på bussen, på t-banen, i skoletimene, og mens hun gikk bortover bygatene. Alle lommepengene hennes gikk til garn, som ble til store mohairgensere og rulleluer til alle i klassen.

- Jeg var ganske ung da jeg kjøpte meg en utgave av bladet Familien og satt og leste hekleoppskriftene for å lære meg å hekle. Jeg slukte absolutt alt som var om håndarbeid, og er veldig selvlært, forteller hun.

Sydde antrekk av sengeteppet

Snart ble hun også interessert i søm, og begynte å tråle loppemarkeder for å finne stoffer hun kunne bruke. I tillegg kunne interessen av og til gå hardt utover stoffer hun fant hjemme.

- Jeg hadde et brunt, bredstripet sengeteppe i cord på rommet mitt. Det sydde jeg om til en bukse og genser som jeg stolt brukte da jeg skulle på klubben om kvelden. Mamma ble litt sur, husker jeg, og jeg fikk ikke så mange komplimenter for antrekket, heller - det var jo ikke særlig trendy med brun cord på 80-tallet. Men jeg var strålende fornøyd, forteller hun og ler.