Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
I Norge lever mellom 10-20 prosent av befolkningen med insomni, noe som innebærer mellom 600.000 – 1.000.000 mennesker. Dette er derfor den mest vanlige søvnforstyrrelsen vi har.
- Jeg vil kalle det en folkesykdom, sier Faaland, som jobber med, og forsker på søvnforstyrrelser.
Han understreker at insomni er en subjektiv sykdom, som betyr at det er vår egen opplevelse av at vi sliter med å sove. Dessuten skjer det endringer i søvnmønsteret vårt i 60-70-årsalderen.
- De med insomni bruker veldig mye tid på å tenke på søvn, og prøver veldig mange tiltak og bekymrer seg for det, sier Faaland.
- Jeg er ikke lenger det viktigste i mine barns liv, og det er en sorg
Vi Pluss
Melatonin: Oppskrytt eller vidunderpreparat?
Vi PlussHvorfor får vi insomni?
Insomni er en kronisk søvnforstyrrelse, noe som innebærer at den uregelmessige søvnen må ha vedvart lenger enn tre til seks måneder. Disse forstyrrelsene kan fremstå på flere ulike måter.
- Det kan være at vi bruker lang tid på å sovne, er urolig, våkner tidligere enn vi ønsker og flere ganger i løpet av natta, eller at vi våkner og bruker lang tid på å sovne igjen, sier Faaland.
- Også er vi litt opptatt av at det må ha noen konsekvenser for dagtid. At en er trøtt og sliten, eller at det går utover humør, skole, jobb eller familie, legger han til.
Søvnforskeren kan fortelle at insomni ofte har en utløsende årsak. Det kan være alt fra alvorlig sykdom, hodeskader, skilsmisse, stressende jobber eller overgangen til småbarnslivet.
Alder har også en innvirkning, og søvnforstyrrelser øker ofte etter 50–års alderen.
- Jo eldre vi blir, jo mer stresset blir vi. Det skjer noen endringer i søvnen vår når vi bli eldre, spesielt fra 60 – 70 årene, forklarer Faaland. Dette innebærer endret døgnrytme, søvnkvalitet og at en sover lettere. Felles for alle disse personene er dårlig søvnkvalitet over tid - alt fra noen uker til flere måneder. Etter en stund får kroppen et desperat behov for søvn.
- Etter en viss tid skjer det noe. Da vil du ta igjen den tapte søvnen, og du ender med å legge deg tidligere selv om du ikke er trøtt. Dette resulterer i at du får flere timer i senga som du bruker på å tenke og gruble, sier Faaland.
- Mine pasienter, og insomi-pasienter generelt, sover kanskje 40 - 50 prosent av den tiden de faktisk ligger i senga, utdyper han.
Disse problemene oppstår fordi hjernen prioriterer å sove mindre, noe som ikke er bra for den totale søvnen.
- Dette skaper stress, noe som bidrar til at vi gjør tiltak. Disse tiltakene som er mest naturlig, som kan være å legge seg tidligere eller bruker mer tid i sengen, er med på å skape insomni, sier Faaland.
Ufør og AFP: Feiler du her, kan du miste pensjonsretten
Vi Pluss
Søvnproblemer kan være tegn på overgangsalderen
Vi PlussKognitiv adferdsterapi som behandlingsmetode
Faaland forteller at kognitiv adferdsterapi mot insomni går ut på å endre adferd. Det er mye «gjøre–terapi» og lite «snakke–terapi».
- Det aller viktigste med behandlingen er å lære hjernen å sove godt igjen, sier søvnforskeren.
I løpet av behandlingsperioden på 6 – 8 uker skal pasienten gjennom søvnhygiene, tilbakefallsforebygging og hvordan de skal få et godt sovemiljø. I tillegg skal de fylle ut søvndagbøker, gjøre hjemmelekser og gjennomgå søvnrestriksjoner.
Faaland har behandlet pasienter som har slitt med søvn i opp mot 20 år, som har fått et nytt liv etter kun åtte ukers behandling.
- Det er en supereffektiv behandling for de aller fleste. Den gjør store endringer, og vi anbefaler den på det sterkeste. Søvnrestriksjonen innebærer å holde igjen søvnen, der målet er at pasienten klarer å holde seg våken om kvelden og på dagtid i disse ukene. Dette skal bidra til at sengen forbindes med søvn, i stedet for bekymringer, våkentid og lang innsovningstid.
- I starten av behandlingen er ofte dette litt tøft siden hjernen ennå er litt usikker, sier Faaland, og begrunner dette med at hjernen må tilpasse seg et nytt søvnmønster.
Dette betyr at pasienten må stå opp og legge seg til samme tid hver dag, uten noe søvn på dagtid. Flere pasienter har måtte holde seg våkne med å stå rett opp og ned fra kl. 19.00 om kvelden, til de kan legge seg kl. 02.00 om natta. Faaland forklarer at hjernen da får et søvntrykk, hvor den skjønner at den må prioritere søvn. Dette vil hjernen ha mer av, og den blir så trøtt som den aldri har vært før.
- Det vi jobber med da er resetting av søvnsenteret der vi lærer hjernen å sove dypt og sammenhengende igjen. Måten vi gjør det på er at vi tvinger hjernen til å prioritere å sove. Da tar vi tiden de faktisk opplever at de sover, og gjør noe som heter søvnrestriksjon. Da får de kun lov å ligge i senga i den tiden de faktisk opplever at de får sove, forklarer han.
For de fleste innebærer dette kun 4 – 5 timer, noe som er ganske tøft for hjernen å omstille seg til. Gradvis jobbes det med å legge til cirka 15 minutter søvn hver uke.
- Da får pasienten positive erfaringer med at senga er lik god søvn. Når hjernen forstår det, så må den prioritere søvn fremfor å ligge og gruble, våkne om natta og for tidlig om morgenen. Etter noen dager får folk flest veldig dyp og sammenhengende, god søvn, forteller Faaland.
Hva er riktig bruk av sovemedisiner?
Vi PlussSvært effektivt for de aller fleste
Selv om behandlingen er utfordrende for pasienten, er den svært virkningsfull.
- Det er en tøff, men en veldig, veldig effektiv behandling. Vi opplever at over 80 prosent anser seg som helt friske etter behandling, sier Faaland.
Hva er åtte uker av livet ditt på å være trøtt? legger han til.
- Gir behandlingen varige endringer?
- Etter ett til to år må noen gjøre vedlikeholdstiltak. Cirka 20 prosent trenger en boost, men resten klarer seg selv, sier Faaland.
Selv om behandlingen har god effekt på insomni-pasienter, er det ikke alle som har like god nytte av den.
- Insomni er spesielt utfordrende for de som jobber turnus. Tredelt turnus er ikke forenlig med god søvn, sier Faaland, og legger til at han kjenner til flere som har byttet jobb for å behandle søvnproblemene.
Han påpeker derimot at behandlingen fungerer svært effektivt på de med ulike utmattelsessykdommer.
- Både pasienter med kreft, fatique og ME ser også ut til å respondere svært godt på denne type søvnbehandling, sier han.
Når bør du ta ut pensjon? Se valgene du har - og de økonomiske konsekvensene
Vi Pluss
Få rabatter og fordeler som Vi Pluss-abonnent
Vi PlussHåper på en helautomatisk, digital versjon
Det finnes mange personer med videreutdanning i kognitiv adferdsterapi, men det er svært få terapeuter med kompetanse på søvnterapi i Norge. Det er kun noen private i Bergen og Trondheim, samt èn i Oslo. Med opp mot 1 million nordmenn som sliter med søvnvansker og insomni, blir dette er milliardutgift for staten. Faaland er klar på at de trenger å utdanne flere innen søvnbehandling.
- Det koster samfunnet ekstremt mye at folk sover dårlig. Medisiner er et kortvarig alternativ til de med søvnproblemer, men ikke de med langvarig insomni, informerer han.
Faaland forteller at de nå forsker på å lage en fullautomatisk, digital versjon av behandlingsmetoden. Dette skal bidra til at flere får tilbud om kognitiv adferdsterapi som behandling.
- Da slipper folk å bruke flere tusenlapper på lege – og psykologhjelp, sier han.
Faaland har nylig vært med på å gjennomføre en åtte-ukers studie på cirka 2000 mennesker i Norge med insomi. Denne gav svært gode resultater.
- 50-60 prosent opplevde seg som friske etter disse åtte ukene, forteller Faaland fornøyd.
England og USA, som var de første landene som begynte med denne type behandling parallelt, har nå fått gjennomslag til å ta i bruk digital behandling som helsefremmende tiltak over hele Storbritannia. Faaland sier at de har prøvd å få til det samme tilbudet her i landet, men utfordringen har vært å overbevise politikerne.
- Jeg har veldig tro på en digital versjon. Dette er det vi ønsker å se i Norge, avslutter Faaland.
