Tjenestepikenes lange arbeidsdag
Slik var tjenestepikenes strevsomme arbeidsdag
For rundt 100 år siden jobbet jenter fra bygdene ofte som tjenestepiker for velstående familier. De fikk dårlig betalt og knapt hvile.
Denne artikkelen ble først publisert på nettsiden vi.no. Dette innholdet er nå overført til kk.no. Les mer om overføringen
Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
«Ethvert dannet hjem og enhver forstandig husmor vil vite at sætte pris paa en net og velopdragen tjenestepike, som fører et dannet sprog, er ordentlig i paaklædningen, renslig med sin person og i sit arbeide».
Slik står det i «Veiledningsbok for tjenestepiker og unge husmødre».
Boka kom ut i 1912 og var skrevet av Henrikka Høegh Schmidt.
Den beskriver detaljert alle huslige plikter, utstyr og atferd som var forventet av en tjenestepike.
- Boka sier veldig mye om klassesamfunnet på den tiden. Noen var tjenere, andre herskere, sier journalist og forfatter Beate Muri, som har skrevet om temaet i bøkene «Kristiania for 100 år siden» og «Wilses Kristiania».
Rundt år 1900 jobbet omtrent 30 prosent av Kristianias yrkesaktive kvinner som tjenestepiker.
De fleste kom fra landsbygda.
«De måtte stå på pinne for husfrua hele døgnet for 30-40 øre dagen. Fabrikkjentene tjente tre ganger så mye og hadde regulert arbeidstid. Det tjenestejentene kunne håpe på, var å få fri noen timer søndag og/eller onsdag kveld», skriver Muri.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
