Mytene om influensa sirkulerer rask i høst- og vinterkulden, akkurat som sykdommen i seg selv. Men hva er egentlig sant og usant?
Nettsiden Health.com har laget en liste hvor de har avkreftet ti av de vanligste influensamytene.
Har du latt deg lure av disse?
LES OGSÅ: Her blir du raskt influensa-smittet
Myte 1: Man kan bli smittet av influensavaksinen
Dette stemmer overhodet ikke. Til tross for at en rekke eksperter gjentatte ganger har avkreftet dette, vil ikke myten dø.
- Influensavaksinen er laget av døde viruspartikler, og siden viruset ikke lever kan det heller ikke smitte deg. Nesespray versjonen av vaksinen, som kan brukes av alle mellom 2 og 49 år (så lenge de friske og ikke gravide), inneholder en forkrøplet versjon av det levede influensaviruset. Likevel kan det ikke gjøre deg syk, har Holly Phillips, som er doktor og medisinsk bidragsyter for CBS News, uttalt.
Denne utbredte misforståelsen mener hun kan komme av det faktumet at kroppen bruker to uker på å danne antistoffet som beskytter mot viruset.
Myte 2: Unge friske mennesker trenger ikke å bekymre seg
Ja, det stemmer at influensa er mest truende for de yngste, eldre og personer med underliggende sykdom, men det betyr ikke at det ikke kan føre til alvorlige symptomer hos ellers friske mennesker.
- Derfor anbefaler vi alle å ta vaksinen tidlig i sesongen. Selv om du ikke er i høyrisikogruppen, kan det å ta vaksinen stoppe deg fra å overføre viruset til mer sårbare mennesker. For jo flere som tar vaksinen, jo mer får vi kuttet ned mengden influensavirus som sirkulerer i befolkningen, sier Phillips.
LES OGSÅ: Nesen din kan «spå» sykdom
Myte 3: Du får magetrøbbel av influensa
Influensa kommer med en rekke symptomer, men magetrøbbel er sjeldent et av dem.
- Det som så pent heter «mageinfluensa» er et begrep som referer til en gruppe virus som primært forårsaker oppkast og diaré. Disse virusene er ikke influensa, sier Phillips.
Dette betyr ikke at man ikke vil oppleve magetrøbbel ved influensa, men at det kan skyldes noe helt annet dersom du ikke har noen av de klassiske influensasymptomene.
Myte 4: Gravide kan ikke ta vaksine
Tvert imot.
Phillips forteller at vaksinen er trygg for gravide kvinner, og kan til og med beskytte barnet de første levemånedene, da han eller hun ikke er gammel nok til å få vaksine, men er veldig utsatt for sykdommen.
Mødre som ammer har nemlig vaksinen i kroppen, som gir en viss effekt på barnet.
LES OGSÅ: Derfor bør gravide være forsiktig med kaffe
Myte 5: Du kan unngå influensa ved å vaske hendene
Det er bra å vaske hendene jevnlig, men dessverre er det ikke det eneste som skal til for å beskytte oss mot influensa.
Influensa spres nemlig gjennom luften via dråper i form av spytt fra personer som er smittsomme. Dråper kan lande på deg og komme inn via nese, munn og øyne.
- Du kan selvsagt smittes av influensa ved å berøre forurensede overflater og deretter ta hånden til ansiktet, så vask hendene jevnlig godt med såpe og vann, og unngå å gni deg i øynene, nesen og munnen. Dette kan kutte risikoen for smitte litt, sier Phillips.
Myte 6: Hvis du får influensa virket ikke vaksinen
Influensavaksinen fungerer dessverre ikke som vaksinene som beskytter deg mot for eksempel meslinger og polio, som gir 100 prosent beskyttelse. Vanligvis gir influensavaksinen omtrent 60 til 90 prosent beskyttelse.
Det er fordi det sirkulerer flere influensastammer hvert år, og det er derfor vanskelig å forutsi hvilke stammer som vil være dominerende. Hvis du får influensa etter å ha fått vaksine skyldes dette at du har blitt smittet av en type influensastamme som vaksinen ikke inneholdt.
LES OGSÅ: Kjøper du reseptfrie medisiner i utlandet?
Myte 7: Antibiotika kan bekjempe influensa
Det er ingen vits å trygle legen din om å få antibiotika, da dette ikke bekjemper viruset.
Når det er sagt er det noen medisiner som viser seg å kunne hjelpe. For eksempel har stoffet Tamiflu vist seg å kutte sykdomsforløpet med en til to dager dersom du tar det innen 48 timer.
- Det kan fungere, men effekten er relativt liten. Når du har fått influensa vil du føle deg elendig uansett hva, sier Phillips.
Myte 8: Ansiktslammelse er en bivirkning av influensavaksinen
Bells parese er en tilstand som forårsaker svakhet eller lammelse på den ene siden av ansiktet. Det er vanligvis forbigående og det antas at det skyldes en virusinfeksjon, som for eksempel herpes simplex, som gir munnsår.
- Så hvor kommer influensaen inn? For flere tiår siden ble det rapportert noen få tilfeller av folk som utviklet Bells parese etter å ha fått influensavaksine, men det ble aldri funnet noen kobling mellom tilstanden og vaksinen.
Myte 9: Influensavaksinen kan føre til Alzheimers
Influensavaksinen kan verken forårsake sykdommer eller tilstander, og det inkludert Alzheimers.
Alzheimers er en sykdom som fører til hukommelsestap og andre kognitive endringer. Hvorfor noen mennesker får sykdommen er foreløpig ikke fastslått, og det er nok derfor det har oppstått spekulasjoner rundt influensavaksinen.
- Ryktet kan være knyttet til det faktumet at pensjonister er mest utsatt får å få influensa, og får derfor vaksinen hvert år – dette gjør at folk knytter bånd mellom Alzheimers og vaksinen, sier legen.
LES OGSÅ: Vitamin C kan beskytte mot forkjølelse
Myte 10: Influensa er bare en hard omgang med forkjølelse
En mild influensa kan ligne en forkjølelse, men det er helt ulike virusfamilier som står bak de to sykdommene.
Forkjølelsessymptomer forårsakes ofte av at virusfamiliene picornavirus og coronavirus, som hver omfatter mange varianter. Influensasymptomene derimot forårsakes av virusfamilien orthomyxovirus.
