KK.NO: Vi ønsker alle å leve et langt liv med god helse. Men selv om vi gjør vårt beste for å leve sunt så finnes det likevel ingen garanti.
Noen sykdommer kan tross alt være arvelige. Dette betyr altså at dine gener kan avgjøre hvorvidt du er disponert for å få en sykdom.
Ifølge læringsnettstedet Viten.no, som er utviklet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, er det over 4000 sykdommer som kan skyldes avvik i et enkelt gen, og derfor være arvelige.
Mange av disse sykdommene er riktignok svært sjeldne, men det finnes også noen mer vanlige sykdommer; som Cystisk fibrose, Huntingtons sykdom og arvelig brystkreft.
Genfeil som kan føre til slike sykdommer kan føres videre i familier over flere generasjoner, og du kan være bærer av et slikt gen, uten at du vet det selv.
LES OGSÅ: Hvis du får en alvorlig sykdom
Gir mulighet for forebygging
Å ha arvelige sykdommer i familien betyr ikke at du kan forutsi din helse i fremtiden med sikkerhet. Men det kan være en indikator på sannsynlighet og risiko når det kommer til enkelte sykdommer.
Overlege og professor i klinisk genetikk ved Universitetet i Oslo, Benedicte Paus, forteller til KK.no at hun derfor mener det er lurt å kjenne sin egen families sykehistorie.
– For noen tilstander kan man gentestes. Dersom det dreier seg om sykdommer som kan forebygges, eller der komplikasjoner av sykdommen kan forebygges, kan man da komme i gang med forebyggende tiltak, oppfølging eller behandling på det best mulige tidspunktet, sier hun.
Dette kan være tiltak som kostholdstilpasninger, livsstilsendringer, forebyggende medikamentell behandling, og jevnlig kontroll.
– Noen mennesker ønsker også å forberede seg på en livssituasjon med en arvelig sykdom som ikke kan behandles, men på dette punktet er folk forskjellige.
LES OGSÅ: Mors gener har mye å si for hvor fort du eldes
Se etter disse i sykdomshistorien
– Alvorlige sykdommer som er spesielt kjent for å gå i arv kan ramme flere organer, for eksempel arvelige muskelsykdommer eller spesielle sykdommer som rammer hjerte og blodårer eller nervesystemet. Mange av de mest alvorlige sykdommene er svært sjeldne, forteller Paus.
Dersom du skal undersøke hvilke sykdommer som har opptrådt i din familie bør du ifølge Norsk Helseinformatikk gå minst tre generasjoner tilbake i tid i familiens sykehistorie. Og det er noen spesifikke sykdommer som er knyttet til arv du bør se etter.
Noen av de viktigste er:
- Hjertesykdom, høyt blodtrykk eller høyt kolesterol
- Hjerneslag
- Diabetes
- Kreft
- Gikt/leddplager
- Mental sykdom
- Nyresykdom
- Medfødte feil fra fødselen av
- Aborter og dødfødsel
– Når det gjelder sykdommer som er resultat av mange genforandringer i kombinasjon med miljø, for eksempel de vanlige formene for hjerteinfarkt, kreft, revmatiske og psykiatriske sykdommer, tilbys det i liten grad gentester.
For eksempel er det kun mellom fem til ti prosent av krefttilfellene som skyldes arv.
– Man kjenner ennå ikke alle faktorene som spiller inn, og gjentakelsesrisikoen for slektninger er vanligvis ikke veldig høy. I en del tilfeller vet vi allerede hva som kan redusere risikoen - for eksempel å slutte å røyke eller ha fysisk aktivitet, forklarer professoren.
LES OGSÅ: Overbevist om at du er alvorlig syk?
Familiehistorien - en god pekepinn
– Det finnes gentesting for stadig flere arvelige sykdommer, men dette gjelder særlig sykdommer som skyldes forandringer i bare ett enkelt gen. Den spesielle genforandringen hos den syke i familien må være kjent før en slektning kan teste seg.
Om en genfeil først er påvist, kan det beregnes hvor stor risikoen er for at fremtidige barn vil arve denne egenskapen. Men det er ikke alle genforandringer som gir en alvorlig sykdom. Derfor er fortsatt familiehistorien den viktigste pekepinn.
– Hvis man er frisk, må man etter bioteknologiloven ha genetisk veiledning før man kan testes. Fastlegen kan også henvise en person til genetisk veiledning på en genetisk avdeling dersom man ønsker informasjon om arveligheten av noe som har forekommet i familien, sier hun.
