Tirsdag ble det kjent at den Oscar-vinnende skuespillerinnen Angelina Jolie (37) har fjernet begge brystene, grunnet høy kreftrisiko. Moren, Marcheline Bertrand (56), døde i 2007 etter å ha kjempet mot kreften i ti år. Jolie er bærer av genet BRCA1, som øker sjansen for å utvikle brystkreft drastisk.Skuespilleren skrev, i et personlig innlegg i tirsdagens utgave av New York Times, at hun nylig fikk gjennomført en dobbel mastektomi, da legene mente hun hadde 87 prosent sjanse for å utvikle brystkreft og 50 prosent sjanse for å utvikle eggstokkreft.Hun stod frem med sin historie for å opplyse kvinner om at de bør teste seg for brystkreft.LES OGSÅ: Kan silikoninnlegg øke risikoen for brystkreft?

3000 rammes av brystkreft i året

Årlig rammes i underkant av 3000 kvinner av brystkreft i Norge, mens cirka 400 kvinner rammes av eggstokkreft, ifølge en rapport fra Kunnskapssenteret.Det er identifisert to gener, BRCA1 og BRCA2, der kjente mutasjoner er knyttet til utvikling av bryst- eller eggstokkreft.– Risikoen for å utvikle brystkreft ved BRCA1 er cirka 58 prosent. Gjennomsnittlig vil 58 av 100 som har dette genet utvikle brystkreft før de er 70 år, ifølge nordisk tall. Risikoen for å utvikle brystkreft ved BRCA2 er sannsynligvis lavere, opplyser Lene Kristine Juvet, forsker ved seksjon for spesialisthelsetjenesten på Kunnskapssenteret, til KK.no. Etter at Jolie fjernet brystene skal sjansene hennes for å få brystkreft ha falt fra 87 til fem prosent.LES OGSÅ: Hadde 20 prosent sjanse for å overleve

– Antakelig 10.000 som har genet

Men hvor mange er det egentlig som bærer genet BRCA1 og BRCA2 i Norge?– Vi har ikke nøyaktige tall på dette. Her har vi påvist 2670 tilfeller både av menn og kvinner. I Norge regner vi det er blitt påvist nærmere 4000 tilfeller av BRCA1 og BRCA2, men det er helt sikkert flere som har det, antakelig over 10.000 personer, sier Lovise Mæhle, overlege på seksjon for arvelig kreft på Radiumhospitalet.Det er 18 år siden disse BRCA1- og BRCA2-genene ble funnet og det forskes mye på området. Før har det vært vanlig å se på familiehistorien i forhold til brystkreft og eggstokkreft for å bestemme hvem som skulle få tilbud om gentesting for arvelig bryst- og eggstokk-kreft. Nå vil man i stadig større grad gå rett på gentesting, siden dette er det som i størst grad kan avklare hvor stor risiko den enkelte har.Da må du ta en blodprøve som kan avdekke om de hvite blodcellene dine har en genfeil, noe som betyr at genfeilen er arvet fra en av foreldrene. Det er også mulig å få kreft eller være bærer av BRCA1- og BRCA2-genet selv om ingen i familien din har hatt kreft.– Det kan jo komme fra farssiden, og da vet man jo ikke om det. Kreft kan være arvelig selv om det er ingen som har hatt det før, påpeker Mæhle. LES OGSÅ: Jobben kan påvirke brystkreftrisiko

Anbefaler å fjerne bryst og eggstokker

Mæhle forteller at det er nesten ingen som får brystkreft etter at brystene er fjernet.– Du er nesten garantert å slippe det. Det har vi god dokumentasjon på. De anbefaler også dem som har høy risiko for å utvikle eggstokkreft å fjerne eggstokkene, da kreftrisikoen reduseres med 90 prosent.

Hva ville DU ha gjort dersom du var bærer av brystkreft-genet?

Ville du ha fjernet brystene?

– Det har vi anbefalt i over ti år. Det er nesten umulig å oppdage denne kreften tidlig nok, og de fleste vil fjerne eggstokkene etter at de er ferdig med å få barn. Dette er en forebyggende fjerning og pasienten skal få hormonerstatning slik at de slipper å havne i overgangsalderen, forklarer Mæhle.Årlig fjerner mellom 50 og 100 kvinner begge brystene i Norge, ifølge VG.LES OGSÅ: Slik endret sykdommen Karoline Krüger

Lang kø på laboratoriet

I Norge kan du ikke kjøpe testen privat, men dette er fullt mulig i USA. Det koster imidlertid en del - prisen ligger mellom 30.000 og 40.000 kroner. – Testen får du tilbud om gjennom det vanlige helsevesenet i Norge hvis du selv eller en nær slektning har fått brystkreft før 45 år, eller at du har to nære slektninger som har fått brystkreft før fylte 50. Da blir du henvist til medisinsk genetisk avdeling, hvor du får en genetisk veiledning før du tar testen, sier Mæhle.Men det kan ta tid å få resultatene. – Det er ofte kø på laboratoriet. I Oslo tar det ofte et halvt år før du får svar, mens på Haukeland kan det ta to måneder, forteller overlegen. Ifølge Mæhle er det ikke så farlig å vente seks måneder på resultatene, men hun påpeker at det hadde vært fint om de som får brystkreft kunne fått raskt svar på gentesten.– Da kan de velge å fjerne brystene allerede i den første operasjonen. Alle som har brystkreft burde fått tilbud om å ta den testen og tilsvarende for de som får eggstokkreft. 10 prosent av de som har eggstokkreft har en genfeil, sier Mæhle. LES OGSÅ: Slik kan du beskytte deg mot kreft

Kan ta opp til ett år å få rekonstruert brystene

Angelina Jolie fikk rekonstruert brystene sine etter ni uker. Spørsmålet mange kvinner antagelig ønsker svar på, er imidlertid hvor lang ventetiden er for å få nye bryster i Norge per i dag?– Det er ikke så lang ventetid. På enkelte sykehus kan det ta ett år, men på mange sykehus er det gjort på noen måneder. Når brystvevet blir fjernet kan de direkte rekonstruere brystet i samme operasjon, forklarer overlegen.