Aylar Lie

Aylar Lie: - Jeg er ikke så opptatt av hva folk synes og mener om meg lenger

31-åringen ble i 2004 kjent som glamourmodell med en tvilsom fortid. Nå går hun med hevet hode og nekter å gi fortiden mer oppmerksomhet.

IKKE BITTER: – Jeg er ikke bitter. Jeg tror løsningen er å konfrontere problemene og gå videre i livet, sier Aylar Lie. Foto: Julie Kristine Krøvel
IKKE BITTER: – Jeg er ikke bitter. Jeg tror løsningen er å konfrontere problemene og gå videre i livet, sier Aylar Lie. Foto: Julie Kristine Krøvel Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

KK.NO: – Dette er siste gang jeg snakker om fortiden min, jeg ønsker å fokusere på å leve i nået og fokusere på fremtiden. Dessuten føler jeg ikke lenger at jeg trenger å forklare meg, sier Aylar i et åpenhjertig i intervju i ukens KK, som er i salg fra fredag. 

Det verste ved Aylars fortid er nemlig ikke ungdomsopprøret for åpen scene, men det som skjedde i årene før:

En oppvekst på asylmottak, barnehjem og i fosterhjem. En far som knivstakk moren, og en psykisk ustabil mor som til slutt reiste utenlands – uten sin fire år gamle datter.

Hun husker bare enkelthendelser fra denne tiden, resten av hukommelsen er supplert av utdrag fra barnevernets saksdokumenter.

TØFF BARNDOM: Aylar hadde en turbulent barndom og oppvekst.  Foto: All Over Press Norway
TØFF BARNDOM: Aylar hadde en turbulent barndom og oppvekst. Foto: All Over Press Norway Vis mer

– Mitt aller første barndomsminne er at min far gikk til angrep og knivstakk moren min på asylmottaket vi bodde på. Senere, da pappa var i fengsel og jeg bodde alene med mamma, husker jeg nettene da jeg våknet og oppdaget at jeg var alene hjemme. Jeg var fire år og veldig redd.

LES OGSÅ: Jeg tynte meg gjennom tenårene

Ble ikke hentet i barnehagen

Hun husker at hun ble overlatt til seg selv i timevis med en boks Nugatti og en tegnefilm. Hun husker at morens angstanfall skremte henne. Og hun husker den dagen moren aldri hentet henne i barnehagen – hun hadde overført foreldreomsorgen til faren og flyttet ut av landet uten Aylar. I stedet kom en representant for barnevernet og tok henne med til et barnehjem. Der bodde hun til hun skulle begynne på skolen, og fikk en fosterfamilie.

Hele tiden var savnet etter foreldrene så sterkt at hun aldri klarte å åpne helt opp for fosterfamilien sin, først i voksen alder skjønte hun at de bare ville henne godt. 

– Nå er mine fosterforeldre som mine foreldre, sier Aylar.

Men alt hun gjorde den gangen, var å stritte imot. Da hun var 16, rømte hun først for å besøke sin biologiske familie i Iran, så for å oppsøke sin mor i Los Angeles. Ingen av besøkene endte bra.

– Jeg romantiserte henne – en mor jeg ikke kjente – og håpet hun endelig ville ta vare på meg, husker hun.

Hun ble skuffet, og kom hjem som et skadeskutt dyr. Perioden som nakenmodell var et desperat rop om oppmerksomhet og aksept, det skjønner hun nå.

– Da nordmenn ble kjent med meg for første gang, var jeg mentalt nedbrutt og syk. Jeg burde blitt beskyttet mot meg selv denne tiden, men i stedet sørget jeg selv for at all galskapen ble dokumentert i media, forteller hun.

LES OGSÅ: Lene Alexandras nye hverdag

Artikkelen fortsetter under bildet.

LEVER I NÅET: – Jeg er ikke så opptatt av hva folk synes og mener om meg lenger, sier Aylar. Foto: Julie Kristine Krøvel
LEVER I NÅET: – Jeg er ikke så opptatt av hva folk synes og mener om meg lenger, sier Aylar. Foto: Julie Kristine Krøvel Vis mer

- Hadde levd i en boble

Etter to år gikk det gradvis opp for henne hva hun var med på. Hvordan hennes reaksjon på en uverdig barndom hadde foregått foran hele befolkningen.

– Det var som om jeg hadde levd i en boble som plutselig sprakk. Jeg skjønte at folks inntrykk av meg var preget av det jeg hadde servert dem, og det var tungt å innse at jeg hadde blottlagt meg i all offentlighet, husker hun.

ETT SKRITT AV GANGEN: – Jeg har bestemt meg for å ta ett steg om gangen, er blitt veldig opptatt av å leve i nået, sier Aylar.  Foto: All Over Press Norway
ETT SKRITT AV GANGEN: – Jeg har bestemt meg for å ta ett steg om gangen, er blitt veldig opptatt av å leve i nået, sier Aylar. Foto: All Over Press Norway Vis mer

– Fra å være desperat etter oppmerksomhet, ønsket jeg plutselig å være usynlig. Det ble ubehagelig å gå ut døren, og jeg holdt meg mye innendørs i to år. Det gikk gradvis opp for meg hvor lite meningsfylt livet hadde vært til da.

Hun kunne ha gått i kjelleren og blitt der, ingen hadde vel klandret henne for det. I stedet reiste hun seg. Sakte, men sikkert tok hun et oppgjør med seg selv og livet hun hadde levd. Først overfor seg selv, så i intervjuer der hun for første gang slapp noen inn og fortalte hva som lå bak jaget etter aksept.

– Jeg så på menneskene rundt meg som jeg respekterte, og bestemte meg for å ta grep, å sette en ny kurs i livet. Det ble åpenbart for meg at nøkkelen var å ta skolen på alvor. Man må bare tenke at det aldri er for sent å snu, og bestemme seg for å gjøre det.

LES OGSÅ: Det er et helt år jeg ikke har levd

Begynte å studere

Hun begynte med artium – hun fikk aldri fullført videregående som ungdom. Fulgte opp med studiespesialiserende og medisin grunnfag, dels for å samle studiepoeng, dels fordi det interesserer henne.

Hun har studert noe ernæring og psykologi, men vet fortsatt ikke helt hva hun skal bli når hun blir stor.

– Jeg har bestemt meg for å ta ett steg om gangen, er blitt veldig opptatt av å leve i nået. Jeg har vært tynget av helseproblemer de siste fem årene. Hver gang jeg har startet på studier, er jeg blitt veldig syk. Jeg fokuserer på helsen min og jeg er opptatt av dyrevelferd. Også er jeg pokerspiller. Studiene skal jeg plukke opp igjen så snart jeg har fått ladet opp batteriene igjen.

Er du bitter?

NYTT NUMMER: KK 32 er i salg fra fredag 8. august. Foto: Sigbjørn Borud
NYTT NUMMER: KK 32 er i salg fra fredag 8. august. Foto: Sigbjørn Borud Vis mer

– Nei, jeg er ikke det. Jeg tror løsningen er å konfrontere problemene og gå videre i livet. Jeg jobber og fokuserer på å skape en hyggelig fremtid. Derfor hater jeg også å snakke om fortiden min, jeg er lei av å stadig bli minnet om det som har vært. Fortiden får jeg ikke gjort noe med, men fremtiden er i mine hender, forteller hun.

– Dessuten er jeg blitt 31 år og har ikke det behovet for å forklare eller unnskylde meg for tidligere oppførsel. Jeg er ikke så opptatt av hva folk synes og mener om meg lenger. Jeg er voksen og trygg på meg selv, og det er det som betyr noe. Jeg vil ikke leve for å tilfredsstille andre, men dem jeg er glad i og meg selv.

Denne reportasjen er hentet fra KK 32, som er i salg fra fredag 8. august.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer