BIPOLAR ELLER DEPRIMERT: STEMNINGSLIDELSE: Vet du hva som er forskjellen på depresjon og bipolar lidelse? Foto: Plainpicture
BIPOLAR ELLER DEPRIMERT: STEMNINGSLIDELSE: Vet du hva som er forskjellen på depresjon og bipolar lidelse? Foto: Plainpicture
Bipolar

Bipolar eller deprimert?

Tilstandene har flere likhetstrekk, men også en viktig forskjell.

KK.NO: Depresjon er en av de vanligste psykiske plagene her til lands, og alvorlighetsgraden kan variere.

Ifølge en kanadisk forskningsrapport publisert av Institute for Clinical Evaluative Sciences, ligger depresjon og bipolar lidelse øverst på lista over de fem psykiske sykdommene som har mest negativ innvirkning på livet.

Og selv om det er noen likhetstrekk mellom disse to lidelsene, er det også noen viktige forskjeller.

– Bipolar lidelse er det man tidligere kalte manisk depressiv lidelse, og er en sykdom som gir svingninger i stemningsleiet utover det som oppfattes som innenfor normalvariasjonen, sier Tove Gundersen generalsekretær i Rådet for psykisk helse, til KK.no. 

Hun er utdannet psykiatrisk sykepleier, har en mastergrad i helsefag og har lang erfaring fra spesialisthelsetjenesten i Oslo.

Bipolar betyr at sykdommen har to poler – altså to ytterpunkter, hvor den ene er den maniske tilstanden, og den andre er den depressive tilstanden. 

– Når man er manisk får man ofte et høyt aktivitetsnivå, lite søvn og mulig ukritisk oppførsel.

- Den depressive karakteriseres av senket stemningsleie, tidlig oppvåkning, vonde tanker og besatt aktivitetsnivå, for å nevne noen symptomer, forklarer hun.

LES OGSÅ: Psykisk sykdom er den vanligste grunnen at vi går til legen

Høyt oppe og langt nede

Divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet, Arne Holte, sier til KK.no at det regnes at cirka én til to prosent av den norske befolkningen har bipolar lidelse, og her er det liten forskjell på forekomsten blant kvinner og menn.

– Når det gjelder vanlig depresjon regnes det derimot at dette gjelder rundt åtte prosent av befolkningen. Og her er det dobbelt så mange kvinner enn menn som rammes, forteller han.

Når man er deprimert er man generelt nedstemt og har en mangel på glede og interesse for det som skjer rundt deg.

Halvparten av alle som har vært gjennom en depresjon vil oppleve et tilbakefall innen to år. Mange lever gode liv tross tilbakefall, og mange blir friske. 

– En depresjon kan være en enkeltstående episode på noen uker til et par måneder hvor man har symptomer som beskrevet under depressiv tilstand. En tilbakevendende depressiv lidelse er en sykdomstilstand hvor man får gjentatte slike episoder, forteller Gundersen. 

En bipolar tilstand skiller seg fra vanlig depresjon ved at den vanligvis kan bestå av både episoder med forhøyet stemningsleie, i tillegg til episoder med depresjon. Men det er en rekke varianter. 

– Noen mennesker får manier med psykose, altså hvor manien blir så alvorlig at man mister virkelighetsoppfattelsen, mens andre igjen bare har hypomanier. Det vil si perioder med ekstra energi uten at det behøver å gå ut over hverdagslivet i særlig grad, forklarer hun.

SYMPTOMER: Nedsatt matlyst og redusert søvn er typiske symptomer i perioder med depresjon, mens økt energi og mindre behov for søvn kan være vanlig i perioder med hypomani. Foto: © Mike Schröder / Argus / Samfoto
SYMPTOMER: Nedsatt matlyst og redusert søvn er typiske symptomer i perioder med depresjon, mens økt energi og mindre behov for søvn kan være vanlig i perioder med hypomani. Foto: © Mike Schröder / Argus / Samfoto Vis mer

Typiske symptomer på de to ytterpunktene ved bipolar lidelse er altså: 

I perioder med depresjon:

  • Nedsatt matlyst
  • Redusert søvn
  • Nedsatt initiativ
  • Nedsatt lyst
  • Tunge tanker og tanker om å ta sitt eget liv
  • Opplevelse av meningsløshet og indre uro 

I perioder med hypomani:

  • Økt energi
  • Nedsatt søvnbehov
  • Ofte ukritisk atferd med tanke på pengebruk, seksuell kontakt eller andre ting i tillegg. 

– Får man en psykose i en av periodene mister man også evnen til å oppfatte virkeligheten, og man kan få vrangforestillinger. Altså feilaktige oppfatninger av omgivelsene og forstyrrede sanseopplevelser, legger Gundersen til.

Dette kan være vanlige symptomer, men hun påpeker at man ikke nødvendigvis opplever å ha alle symptomene.

Flere ulike behandlingsmetoder

Dersom du kjenner deg igjen i disse symptomene kan det være lurt å ta dette opp med din fastlege - som kan henvise deg videre til ditt lokale Distriktpsykiatrisk senter (DPS), eller til andre faginstanser. 

Mange kan også ha god nytte av kurs i depresjonsmestring. 

LES OGSÅ: Dette er de vanligste psykiske lidelsene blant kvinner i Norge

HJELP: Det finnes flere ulike behandlingsalternativer, det viktigste er at du finner en behandling som hjelper for deg. Foto: Scanpix/NTB
HJELP: Det finnes flere ulike behandlingsalternativer, det viktigste er at du finner en behandling som hjelper for deg. Foto: Scanpix/NTB Vis mer

– I samtale med en psykiater eller psykolog vil man kunne fortelle om sine problemer eller plager og få spørsmål, både gjennom diagnostiske intervjuer og samtale som gjør at man finner ut om de symptomene man har passer med en bipolar diagnose, forklarer Gundersen.

Ifølge Bipolarforeningen (mer info får du på deres nettsider) finnes det ikke én spesifikk behandling som hjelper for alle som er bipolare, her har du alternativer som medikamenter, terapi, akupunktur, yoga og lysterapi, eller en kombinasjon av flere.

Det viktigste er at du finner en behandling som hjelper for deg.

– Jo tidligere du får hjelp, jo bedre er resultatene. En diagnose utløser en rekke rettigheter og gir en pekepinn for behandlingen, men den sier ikke noe om det totale hjelpebehovet – derfor er ikke diagnose i seg selv godt nok, utdyper Gundersen.

Til forsiden