MAMMA: Tante Tøff pleide Marthea å kalle Merethe. Nå kaller hun henne bare for mamma.  Foto: Astrid Waller
MAMMA: Tante Tøff pleide Marthea å kalle Merethe. Nå kaller hun henne bare for mamma. Foto: Astrid Waller Vis mer

Kk Reportasje

Ble mamma for søsterens barn

Merethe var 32 år og singel da søsteren døde brått. Plutselig gikk hun fra å leve det frie liv til å bli mor til en 4-åring.

Publisert
Midt i november 2009, på Grünerløkka, midt i livet som singel flyvertinne, midt i besøket hos en venninne, ringer telefonen.

Det er moren, men Merethe kan ikke forstå det hun sier, venter bare på at hun skal ringe opp igjen og si at søsteren hennes likevel ikke er død. Først når tårene kommer, forstår hun at det er sant.




Absurd og uvirkelig

Bare 35 år ble hun. Helt fra Tina var liten, har hun hatt sterk astma og ved anfall vært avhengig av å koble seg til en pustemaskin. Det er trolig dette hun ikke har rukket å gjøre før hjertet stanset.

– At hun var død, var helt absurd og uvirkelig. Hun var tre og et halvt år eldre enn meg, hun var typisk storesøster, jeg typisk lillesøster. Men som voksne ble vi hverandres beste venninner.

Mens søsteren ble boende på Sørlandet, giftet seg og fikk barn tidlig, var Merethe mer eventyrlysten og dro til Oslo, jobbet som flyvertinne og reiste mye.

– Men vi var veldig nære, fortalte hverandre absolutt alt og besøkte hverandre så ofte vi kunne, spesielt etter at hun ble mamma. Å bli tante var fantastisk, jeg har fulgt alle tre tett siden de ble født, forteller Merethe.

LES OGSÅ: Slik endret hun livet hans

IKKE LETT: – Jeg unner ingen å oppleve det vi har vært gjennom, spesielt ikke barna. De er sterke og tøffe, men er bare små mennesker. Foto: Astrid Waller
IKKE LETT: – Jeg unner ingen å oppleve det vi har vært gjennom, spesielt ikke barna. De er sterke og tøffe, men er bare små mennesker. Foto: Astrid Waller Vis mer

Ble en engel tidligere enn hun skulle

Etter søsterens død gikk Merethes tanker umiddelbart til Tinas tre barn, som hun alle står svært nær. De to største jentene er 12 og 14 og bor halve tiden hos sin far. Men yngstemann - Marthea, har en far som bor utenlands og har hatt liten kontakt med familien de siste årene.

Merethe drar til barndomshjemmet på Lista, som Tina og barna har bodd få minutter unna. Forsiktig går hun bort til Marthea, løfter henne opp, stryker vekk tårene på kinnene hennes, men klarer ikke stagge sin egen gråt.

Hva sier man til en fire år gammel jente som har mistet mammaen sin? Til Marthea, som var på besøk hos besteforeldrene da moren hennes døde, må de forsøke å forklare:

Mamma ble en engel litt tidligere enn hun skulle.

– Det var viktig å få snakket om Tina, hvor fin hun var, og gode og spesielt «gøye» minner om hvor morsom hun kunne være. Så kunne vi le og gråte litt samtidig, sier Merethe.

(Saken fortsetter under bildet)






– Kan jeg kalle deg mamma?

Noen måneder senere tas praten om hva som skal skje videre med Marthea. Det står mellom Merethe, besteforeldrene eller Martheas far. Sammen diskuterer de seg fram til hva som kan være det beste.

– Til slutt kom vi fram til at det var meg Marthea skulle bo hos. Det var mange rare tanker, jeg jobbet som flyvertinne, var singel og hadde kunnet gjøre alt jeg ville hele tiden. Men jeg tvilte aldri, det føltes helt naturlig.

I halvannet år blir Marthea hos besteforeldrene, men besøker Merethe en gang i måneden i Oslo. Og så en dag, et halvt år før hun flytter inn, spør Marthea sin tante om det er greit at hun kaller henne mamma.

LES OGSÅ: Randi (35) mistet sitt ufødte barn

Ville vært glad for at det ble dem

1. juli i fjor sommer flyttet hun inn for godt hos Merethe, som fikk ett års permisjon fra flyvertinnejobben og foreldrepenger fra NAV. Hun kunne følge Marthea ekstra tett opp i hennes første skoleår – og med ny mamma i en ny by.

– Det er bra å bo her nå, sier Marthea. Og viser fram en perm med noen tegninger i.

På en av dem har hun tegnet tre hjerter. Mellom hvert hjerte har hun skrevet inn tre svært viktige ord. Mamma Pappa Marthea. Hun vil alltid ha dem med seg. Men har funnet seg godt til rette i sitt nye liv.

– Etter forholdene går det veldig bra, hun er en kjempetøff jente. Vi snakker ofte om Tina – om ikke hver dag, så nesten hver dag. Marthea savner henne ennå. Jeg tror Tina fortsatt er hos oss, på en eller annen måte. Og hvis hun skulle se oss, tror jeg hun ville ha smilt og tenkt at Marthea har det godt – og vært glad for at det ble oss to, sier Merethe.

(Denne saken er tidligere publisert i printutgaven av KK - utgave 24, 2012. Tekst: Gry Thune)

PRINSESSE: Marthea er en svært aktiv prinsesse som også spiller fotball og har fått mange nye venner både på skolen og i bygården på Grünerløkka.  Foto: Astrid Waller
PRINSESSE: Marthea er en svært aktiv prinsesse som også spiller fotball og har fått mange nye venner både på skolen og i bygården på Grünerløkka. Foto: Astrid Waller Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer