KUNSTIGE SØTSTOFFER: E-stoffer og kunstige søtningsstoffer er noe mange er skeptiske til.  Foto: All Over Press
KUNSTIGE SØTSTOFFER: E-stoffer og kunstige søtningsstoffer er noe mange er skeptiske til. Foto: All Over Press
Myter

De vanligste mat-mytene

Er e-stoffer veldig skadelig og bør du kutte melken?

Rismelk og riskjeks var i flere år en fast del av bevisste mødres husholdning, helt inntil en pressemelding advarte om at innholdet av uorganisk arsen i ris kan være kreftfremkallende,

Riskjekspakkene ble kastet og risskandalen var det store samtaleemnet rundt frokostbordet.

Mediestormen døde etter hvert ut, og vi kunne føye enda en punktert matmyte til vår huskelapp over hva vi burde og helst ikke burde spise.

LES OGSÅ: Er sjokolade sunnere enn juice?

Mytene holder ikke mål

Eksperter har faktisk kommet fram til at de færreste mytene holder mål. Årsaken til mytenes store gjennomslagskraft finner man i menneskets psykologi, og i medienes evne til å videreformidle det vi gjerne vil høre.

Det er  særlig de «uvitenskapelige» overbevisningene om hva vi blir tynne, feite, sunne eller usunne av, som spiller oss et puss. Og mytene hersker over alt, enten det er i slankebøker, TV-serier, sosiale medier som Facebook eller jungeltelegrafen.

Ifølge ekspertene er det en faktor som spiller inn; Gjentakelseseffekten. Altså det faktum at hvis et budskap blir gjentatt lenge nok, ender folk med å tro på det. En annen medvirkende faktor er vår tendens til å lete etter og tro på informasjonskilder som bekrefter våre egne meninger.

Her deler klinisk ernæringsfysiolog Anne W. Ravn, som jobber ved Århus Universitetshospital, samt kandidat i human ernæring Preben Vestergaard Hansen, de vanligste mytene.

LES OGSÅ: Disse diettene virker ikke

Myte 1: Blir du avhengig av sukker?

Overraskende nok spiser vi på årsbasis omtrent den samme mengden sukker som vi gjorde for 50 år siden. Selv om man ikke skulle tro det ut ifra all praten om vårt overforbruk av sukker. Men måten vi inntar sukkeret har endret seg kraftig. I dag stammer vårt sukkerinntak hovedsakelig fra brusflasker og godteriposer, mens det tidligere stammet fra sylte- og baketradisjonen.

På starten av 1980-tallet blomstret diskusjonene rundt sukkerets konsekvens opp. Vi ble oppmerksomme på at sukker gir store svingninger i blodsukkeret vårt (riktig), at sukker hemmer vår evne til å forbrenne fett (riktig). Og at sukker gjør oss avhengige. Sukkersuget tar overhånd i sinn og kropp.

Hjernen må ha glukose for å fungere og glukose er en sukkerart, forteller Vestergaard Hansen, og tilføyer:

– Vi har et senter i hjernen som utløser belønningshormoner (endorfiner) når vi inntar sukker. Belønningssystemet i hjernen påvirkes også av andre stimuli, blant annet hard trening og sex som er mer sunt. Hvis man kan snakke om å være avhengig av lystfølelse er sukker også avhengighetsdannende, men man må kalle det en psykologisk avhengighet.

Svar: Delvis ja.

LES OGSÅ: Slå opp med sukkeret

BEST MED ØKOLOGISK? - Den helt store forskjellen ligger i om man i det hele tatt spiser frukt og grønt eller ikke, sier eksperten. Foto: Colourbox
BEST MED ØKOLOGISK? - Den helt store forskjellen ligger i om man i det hele tatt spiser frukt og grønt eller ikke, sier eksperten. Foto: Colourbox Vis mer

Myte 2: Er økologisk sunnest?

Sett fra et ernæringsmessig synspunkt er en økologisk tomat ikke spesielt sunnere enn en konvensjonelt dyrket tomat. De to tomatene har mer eller mindre samme næringsinnhold. Men ut ifra et bredere sunnhetsperspektiv er økologisk landbruk bedre for miljøet. I tillegg har nyere undersøkelser også påvist et høyere innhold av antioksidanter i økologisk dyrkede grønnsaker, men her også strides de lærde.

Den helt store forskjellen ligger i om man i det hele tatt spiser frukt og grønt eller ikke, forklarer Vestergaard Hansen.

– Man får ikke mye mer næring for pengene ved å kjøpe økologisk. Har man råd og lyst, kan man velge økologisk. Men går man etter den personlige sunnheten handler det først og fremst om å spise bra med grønnsaker, økologisk eller ei.

For å kunne vitenskapelig fastslå at økologisk mat er beviselig sunnere enn konvensjonelt dyrket mat, krever det lange sammenlignbare studier.

Svar: Både ja og nei.

LES OGSÅ: Ikke spis ubegrensede mengder frukt!

Myte 3: Er brød og poteter fetende, og ikke spesielt sunt?

– Det er ikke de kokte potetene som gjør folk fete. Potetgull derimot, er fetende, forklarer Anne W. Ravn.

– Vi må gjerne spise poteter hver dag, cirka 200–250 gram og gjerne mer. Poteter inneholder 70–80 prosent vann, har stor næringsverdi og utmerker seg ved deres innhold av C-vitamin, B-vitamin og mineraler. Spesielt kalium, som særlig barn kan ha vanskelig med å få dekket uten poteter i kosten. Og poteter gir en god metthetsfølelse fordi de er rike på karbohydrater i form av stivelse og kostfibre.

– Brød er også en uunnværlig del av kosten. Kostfiber fra grønnsaker kan én ting, mens kostfiber fra kornprodukter kan noe annet. Grundige studier har vist at fullkorn virker forebyggende mot kreft. Vi snakker selvfølgelig om det gode brødet, for du må spise 29 skiver av lyst brød for å få samme mengde kostfiber som en skive rugbrød.

Svar: Nei.

LES OGSÅ: Brød er ikke roten til alt ondt

Myte 4: Er hvitvin (nesten) ikke fetende?

Fargen på druen som vinen ble presset av, betyr ikke noe for kaloriinnholdet. Vin er fetende i forhold til hvor høy alkoholprosent den har og hvor mye restsukker den inneholder.

Jo høyere alkoholprosent, desto mer fetende. Uansett om fargen er rød eller hvit. En søt hvitvin/rødvin feter mer enn en tørr, fordi det er mer restsukker i, forklarer Ravn.

Svar: Nei.

LES OGSÅ: Flytende kaloribomber

Myte 5: Er sesongens frukt og grønt sunnere?

– Hvis du vil gjøre noe godt for miljøet, smaksopplevelsen og sunnheten din på en gang, velger du sesongens frukt og grønt, sier Vestergaard Hansen.

– Sesongens varer er både mer næringsrike og mer bæredyktige. Importert frukt blir for det meste plukket umoden og deretter transportert i kasser tilsatt forskjellige modningsgasser, slik at frukten går igjennom en unaturlig modningsprosess. Konsentrasjonen av næringsinnhold øker med den naturlige modningen.

- Et norsk septembereple er derfor mer næringsrikt enn et importert vintereple fra Chile. Også sparer man miljøet for den lange, CO2-tunge transporten.

Svar: Ja.

LES OGSÅ: Frossen frukt kan være bedre enn fersk

MELK: Det er kun i moderne tid at vi har begynt å problematisere melk. Foto: Thinkstock
MELK: Det er kun i moderne tid at vi har begynt å problematisere melk. Foto: Thinkstock Vis mer

Myte 6: Er melk kun for barn?

– Innvendingene går som regel på det at mennesket er det eneste pattedyret som drikker melk etter at det er ferdig utvokst. Og at kumelk er til kalven og ikke til voksne mennesker, forklarer Vestergaard Hansen.

– Men det er heller en filosofisk betraktning enn en ernæringsmessig sannhet. Historisk sett har melk vært en livsnerve til vår næring gjennom århundrer og på små bygder har melk vært kilden til livsviktige proteiner, energi og kalsium. Vi har altså lang erfaring med at melk er en viktig og ufarlig ernæringskilde. Det er kun i moderne tid at vi har begynt å problematisere melken, og dette dreier seg om påstander som for eksempel at organismen ikke kan bryte ned melken.

– Denne myten er stort sett feil. Det stemmer at en liten prosent av befolkningen lider av laktoseintoleranse, som betyr at deres organisme ikke kan fjerne melkesukkeret. Derimot vokser mange fra seg laktoseintoleransen senere i livet, forteller Vestergaard Hansen.

– Men en annen ting er sikkert. Jo høyere fettprosent melkeproduktet har, desto vanskeligere er det å fordøye.

Svar: Nei – melk er for folk i alle aldre.

LES OGSÅ: Kalsium kan forlenge livet ditt

Myte 7: Er fisk og skalldyr supersunt?

Fisk er bra for helsen. Det skal det ikke herske tvil om. Fisk er lettfordøyelige proteiner, fulle av D-vitamin, en kilde til jod og har en unik sammensetning av gode fettsyrer.

– Smaks- og næringsinnholdet er enda bedre i frittlevende fisk og skalldyr enn fisk fra oppdrett, men vill eller ei er fisk bare godt, mener Vestergaard Hansen.

Helsedirektoratet anbefaler 300–450 gram i uken, som tilsvarer fisk til middag to til tre ganger i uken, samt fisk som pålegg.

Svar: Ja.

LES OGSÅ: Hvor sunn er denne fiskematen?

Myte 8: Er brent kjøtt kreftfremkallende?

Mange elsker glinsende Spareribs med en sprø stekeskorpe, men det er altså ikke særlig bra for helsen – ikke i lengden. Hardt stekt kjøtt betyr dessverre også kreftfremkallende stekemutagener.

– Problemer oppstår først hvis man daglig unner seg å steke kjøttet sitt kort og hardt. For jo høyere temperatur man steker det ved, desto større er risikoen for å svi kjøttet, og dermed utvikle stekemutagener.

– Langtidssteking av kjøtt ved lave temperaturer er derimot den nye hiten. Det gir også grønnsakene ekstra smak å pakke dem inn i aluminiumsfolie og la dem utvikle den gode aromaen, som langtidssteking gir. Det er en god idé å kutte ned på kjøtt fra firbeinte dyr og i stedet spise mer fisk og fjærkre. Denne type kjøtt har vi også mindre tendens til å steke hardt.

Svar: Ja – som utgangspunkt.

LES OGSÅ: En pølse om dagen kan føre til kreft

SMÅGODT: Det er en kjent sak at gelégodteri ofte inneholder mange tilsetningsstoffer. Foto: Thinkstock
SMÅGODT: Det er en kjent sak at gelégodteri ofte inneholder mange tilsetningsstoffer. Foto: Thinkstock Vis mer

Myte 9: Er E-stoffer farlige og usunne?

E-stoffer er med på å forlenge holdbarheten og gjør matvarens farge mer innbydende, skaper konsistens og gjør varen mer stabil. Kaker, kjøttpølser og andre usunne produkter inneholder ofte mange e-stoffer. Men så lenge vi har bruk for matvarer med lang holdbarhet eller mat med innbydende farge og så videre, er e-stoffer både et nødvendig onde og gode. Dette fordi de forhindrer en masse matvareinfeksjoner og dermed lange sykehusbesøk.

– Jeg hører ofte folk uttrykke bekymring over at e-stoffer er ren kjemi, forteller Anne W. Ravn.

– Som en tommelfingerregel er det riktig at jo færre e-stoffer desto bedre. Men når det er sagt, burde vi nok bekymre oss mer om vårt inntak av fastfood med lite kostfiber, for mye fett og for mye alkohol. Dette vil mest sannsynlig gjøre større skade enn e-stoffene. Men siden mat med mange e-stoffer som regel også er industrielt fremstilt med mye salt og sukker og lite kostfiber, er det en indirekte sammenheng. Og det er nok en grunn til å spise masse grønnsaker, som er helt uten e-stoffer.

Svar: Nei – men det er ofte mange e-stoffer i usunne produkter.

Til forsiden