Rismelk og riskjeks var i flere år en fast del av bevisste mødres husholdning, helt inntil en pressemelding advarte om at innholdet av uorganisk arsen i ris kan være kreftfremkallende,

Riskjekspakkene ble kastet og risskandalen var det store samtaleemnet rundt frokostbordet.

Mediestormen døde etter hvert ut, og vi kunne føye enda en punktert matmyte til vår huskelapp over hva vi burde og helst ikke burde spise.

LES OGSÅ: Er sjokolade sunnere enn juice?

Mytene holder ikke mål

Eksperter har faktisk kommet fram til at de færreste mytene holder mål. Årsaken til mytenes store gjennomslagskraft finner man i menneskets psykologi, og i medienes evne til å videreformidle det vi gjerne vil høre.

Det er  særlig de «uvitenskapelige» overbevisningene om hva vi blir tynne, feite, sunne eller usunne av, som spiller oss et puss. Og mytene hersker over alt, enten det er i slankebøker, TV-serier, sosiale medier som Facebook eller jungeltelegrafen.

Ifølge ekspertene er det en faktor som spiller inn; Gjentakelseseffekten. Altså det faktum at hvis et budskap blir gjentatt lenge nok, ender folk med å tro på det. En annen medvirkende faktor er vår tendens til å lete etter og tro på informasjonskilder som bekrefter våre egne meninger.