OFTERE SYKEMELDT: Ferske tall viser at kvinner er langt mer utsatt for å bli sykemeldt enn menn. Faktisk har kvinner om lag 70 prosent økt risiko for legemeldt sykefravær av både kortere og lengre varighet. Foto: vadymvdrobot - Fotolia
OFTERE SYKEMELDT: Ferske tall viser at kvinner er langt mer utsatt for å bli sykemeldt enn menn. Faktisk har kvinner om lag 70 prosent økt risiko for legemeldt sykefravær av både kortere og lengre varighet. Foto: vadymvdrobot - Fotolia
Sykdom

Derfor blir kvinner oftere sykmeldt

Og slik vet du om du er i risikosonen.

Nye tall viser at kvinner er langt oftere sykmeldt enn menn.

Studien, som er utført av forsker Tom Sterud ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at kvinner har om lag 70 prosent høyere risiko for legemeldt sykefravær av både kortere og lengre varighet (høy varighet viser til mer enn 40 dager i løpet av ett år).

Men hva er egentlig årsaken til dette?

Ifølge leger og forskere skyldes det flere faktorer - blant annet er kvinner overrepresentert i yrkesgrupper med høyt fysisk og psykisk stress og dermed også høyt sykefravær, i tillegg til at de fleste fortsatt har hovedansvar på hjemmebane. 

LES OGSÅ: Slik kan du trene opp lykkefølelsen

Kvinner er ofte dobbeltarbeidende

- Fra klinisk praksis er min opplevelse sammenfallende med tallene. Jeg sykmelder oftere kvinner enn menn, sier John Olaf Nesheim, bedriftslege i Stamina og tidligere fastlege.

OFTERE SYKEMELDT: Kvinner er mer utsatt for å bli sykemeldt enn menn, selv når du ser bort i fra plager relatert til svangerskap. Foto: shefkate - Fotolia
OFTERE SYKEMELDT: Kvinner er mer utsatt for å bli sykemeldt enn menn, selv når du ser bort i fra plager relatert til svangerskap. Foto: shefkate - Fotolia Vis mer

Han opplever imidlertid ikke at kvinner i større grad ønsker eller søker sykemelding, men at han som lege oftere må benytte seg av dette for å hjelpe.

Men hva er egentlig de vanligste årsaken til at kvinner blir sykemeldt?

- Når det gjelder sykemelding for lidelser som kreft, hjerte- og karsykdom, infeksjoner, skader, lungesykdommer og lignende er tallene ganske like. Tidligere har man hvilt seg på hyptoseten om svangerskapsrelaterte plager, men forskjellene er store selv når man tar høyde for dette, sier Nesheim.

Han forklarer at de største teoriene i dag er arbeidsmiljø - både fysisk og psykososialt i kvinnedominerte jobber som pleie, omsorg og renhold, samt dobbeltarbeiderrollen.

- Personlig opplever jeg at sistnevnte er veldig aktuell - kvinner er veldig ofte dobbeltarbeidende. Menn er blitt flinkere til å bidra med husarbeid og omsorg, men jeg tror at vi fra naturens side er skapt slik at kvinner i større grad påtar seg bekymringer, omsorgsrollen og planlegging av familielivet.

DOBBELTARBEIDENDE: Selv om menn tar mye større ansvar i hjemmet i dag, er det fortsatt kvinnene som tar på seg det meste av bekymringer, omsorgsrollen og planlegging av familielivet. Foto: sepy - Fotolia
DOBBELTARBEIDENDE: Selv om menn tar mye større ansvar i hjemmet i dag, er det fortsatt kvinnene som tar på seg det meste av bekymringer, omsorgsrollen og planlegging av familielivet. Foto: sepy - Fotolia Vis mer

LES OGSÅ: Går du unormalt mye på do?

Ønsker å være med på alle arenaer

Ingrid Lene Østby, bedriftslege i Stamina - som for tiden spesialiserer seg innen arbeidsmedisin, opplever at det ofte er en sum av flere faktorer som er årsaken til at kvinner sykemeldes, mens det hos menn ofte er snakk om konkrete helseplager.

Men også Østby understreker at yrke er en vanlig årsak.

- Kvinners økende yrkesdeltakelse har i stor grad gått til pleie- og omsorgssektoren. Mange arbeider også som butikkansatte, stuepiker, kjøkkenhjelper og renholdere. Disse yrkene har høyt fravær, fordi de er fysisk krevende, sier Østby.

Flere av disse yrkene omfatter ofte også omsorg og empati for andre, noe som kan føre til at personer med psykiske lidelser må tas ut av arbeidet tidligere enn ellers.

Blant psykiske lidelser er blant annet depresjon og utbrenthet blitt vanligere, noe som kan være en følge av mye stress og stort press i hverdagen.

- Jeg opplever at mange unge kvinner strever med for få timer i døgnet, sier Nesheim.

- De vil være med på alle arenaer - yte 100 prosent på jobb, hente tidlig i barnehagen, trene regelmessig og holde hus og hjem strøkent, samtidig som de skal være en god venninne og kjæreste. Over tid strekker ikke døgnet til - noe som kan resultere i utbrenthet og depresjon.

TIDEN STREKKER IKKE TIL: Kvinner øsnker i tillegg å være med på alle arenaer til enhver tid - både jobb, trening, barnas fritidsaktivteter, venner og kjæreste. Resultatet er at timene i døgnet ikke strekker til. Foto: pressmaster - Fotolia
TIDEN STREKKER IKKE TIL: Kvinner øsnker i tillegg å være med på alle arenaer til enhver tid - både jobb, trening, barnas fritidsaktivteter, venner og kjæreste. Resultatet er at timene i døgnet ikke strekker til. Foto: pressmaster - Fotolia Vis mer

LES OGSÅ: Forkjølelsesmyten som faktisk stemmer

Med alderen øker tilfeller av muskelplager

Det finnes imidlertid også mer konkrete plager som kan føre til sykemelding - blant annet muskel- og skjelettplager.

- Med økende alder opplever jeg en økende frekvens av at muskel- og skjelettlidelser gjør arbeidslivet mer utfordrende, sier Nesheim.

Dette kan også underbygges av studier utført i Norge og Sverige.

Vegard Johansen, forsker ved Østlandsforskning, har tidligere gjennomført en studie blant langtidssykmeldte nordmenn og svensker om årsaken til sykefravær, og blant langvarig fysisk belastning kom spesielt muskel- og skjelettplager frem i resultatene.

- I Norge er muskel- og skjelettlidelser den største diagnosegruppen, og stod for 40 prosent av alle legemeldte sykefraværsdager. Ryggplager utgjorde den største undergruppen av diagnoser. I Sverige er psykiske diagnoser den største diagnosegruppen, etterfulgt av muskel- og skjelettlidelser, forteller han.

Han forklarer at andelen sykefravær som følge av psykiske diagnoser i Norge har økt fra 12 til 19 prosent fra 1995 og til i dag, noe forskerne antar skyldes en endring i holdninger til psykiske lidelser blant både leger og pasienter.

I den norsk-svenske studien spurte man også om hva som var hovedgrunnen til sykefraværet - som forhold ved arbeidplassen, privatliv og annet. En av tre oppga privatlivet som (del) forklaring på sykefraværet, der blant annet samlivsproblemer og omsorgsansvar for barn og eldre spesielt kom frem.

LES OGSÅ: Sliter du med store humørsvingninger?

Kan du forebygge en eventuell sykemelding?

At kvinner har høyere risiko for sykefravær enn menn, skyldes altså en kombinasjon av flere faktorer - som det i utganspunktet ikke er så lett å påvirke selv.

Så - hvordan kan man forebygge, og hvilke faresignaler bør du være obs på?

- Jevnlig fysisk aktivitet og et godt psykosoialt muljø virker klart forebyggende. God dialog mellom arbeidstaker, leder og behandlende lege er også effektivt, samt å fange opp tidlige tegn på sykdom og tilpasse videre arbeid, forteller Nesheim.

Blant annet er det viktig å tilpasse arbeidsstillinger, gjøre vurderinger av arbeidsmiljøet og investere i trivsel og miljø. Ikke minst snakke sammen.

SITTER DU RIKTIG? hvis du tilbringer mange timer foran PC-skjermen er det ekstra viktig å sitte riktig. Feil stilling kan nemlig ha en negativ effekt på både syn og muskulatur. Foto: Per Ervland
SITTER DU RIKTIG? hvis du tilbringer mange timer foran PC-skjermen er det ekstra viktig å sitte riktig. Feil stilling kan nemlig ha en negativ effekt på både syn og muskulatur. Foto: Per Ervland Vis mer

- Det er også viktig å huske at ingen av oss har ubegrenset kapasitet, og vi må finne en balansen mellom arbeid og privatliv. I enkelte perioder krever privatlivet så mye at vi ikke kan forvente å yte 110 prosent på jobb. Da må man gjøre prioriteringer, sier legen.

Ingrid Lene Østby forteller at mye sykefravær kunne vært unngått med tilrettelegging, dessverre kommer det som regel i gang først etter at sykefravær er et faktum.

- Hyppig egenmeldinger kan være et signal om at en ansatt sliter. Dersom arbeidsgiver tar dette opp med den ansatte kan man finne eventuell tilrettelegging. I forhold til psykiske plager bør det tolkes som faresignaler dersom kollegaer trekker seg tilbake fra det sosiale miljøet på arbeidsplassen, fremstår bekymret og nedfor, ikke klarer å utføre arbeidsoppgavene sine eller utviser store humørsvingninger, sier Østby.

Nesheim forklarer at vanlige tegn på utbrenthet er blant annet søvnvansker,  konsentrasjonsvansker, diffuse smerter, kvalme og plager med mage og tarm.

Ved depresjon er vanlige tegn tristhet, angst, nedsatt matlyst, dårlig søvn, grubling, tilbaketrekning fra sosiale arenaer, konsentrasjonsvansker og selvmordstanker.

Til forsiden