En ny rapport om fedme og overvekt blant den norske befolkningen viser at over halvparten av oss nordmenn er overvektige.

Vi er med andre ord i ferd med å bli et svært så tungt folkeslag, i likhet med store deler av verdens befolkning.

Hva er egentlig årsaken til dette, og hvilke konsekvenser vil det ha for fremtiden vår? 

LES OGSÅ: - Flere norske kvinner er sykelig overvektige

Spiser for mye 

Serena Tonstad, som er overlege ved avdeling for preventiv kardiologi ved Oslo universitetssykehus, forteller til KK.no at årsaken til vektøkningen er en kombinasjon av redusert fysisk aktivitet og dårlige kostholdsvaner.

- Det er hovedsakelig kostholdet som setter kjepper i hjulene for oss, da en altfor liten andel av befolkningen spiser tilstrekkelig med grønnsaker, frukt, belgfrukter og kornvarer.

- Bare ta en titt på matvarene som tilbys på Narvesen, 7-Eleven og andre lignende kjeder – pølser, boller, pizzastykker og muffins. I tillegg drikker vi fremdeles i gjennomsnitt 59 liter brus hver i året. Alt dette er mat og drikke som verken gir bedre helse, mer styrke eller redusert sykdom. Det er kun bensin – kalorier uten adekvat næring, sier hun.

Trener for lite

For å holde en stabil vekt må inntaket av mat og drikke balanseres av energiforbruket gjennom fysisk aktivitet.

Helsedirektoratet la nylig frem rapporten «Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre i Norge 2014», som viser at syv av ti voksne er mindre fysisk aktive enn anbefalt. Som voksne er vi faktisk i ro 60 prosent av vår våkentid, og det gjør oss til noen av de mest stillesittende i den vestlige verden.

- Det er klart at manglende fysisk aktivitet også spiller en rolle for vektøkningen vår. I dag sitter vi i gjennomsnitt ni timer daglig, noe som er altfor mye. Faktisk er det kun 30 prosent av oss som klarer å utføre den anbefalte mengden daglig aktivitet, sier hun.

LES OGSÅ: Tjukk kjæreste? Dropp slankemaset

Grunn til bekymring

Gunnar Mellgren, som er professor ved Institutt for indremedisin ved Universitetet i Bergen, forteller til KK.no at fedme hos voksne mennesker øker risikoen for en rekke sykdommer og plager, noe som gjør at vi har god grunn til bekymring om ikke vektøkningen snur.

- Det ser ut som om vektøkningen fortsetter, samtidig som vi ser en tydeligere forskjell blant ulike deler av befolkningen.

- I fremtiden kan vi forvente en betydelig økning i fedme-relaterte sykdommer som for eksempel type 2 diabetes, hjerte- og karsykdom, galleveislidelser og noen typer kreft, så vi har med andre ord all grunn til bekymring, sier han.

Tonstad forteller at på tross av at vekten i befolkningen har gått opp, har hyppigheten av hjerte- og karsykdommer gått ned jevnt i over 40 år, og det fortsetter foreløpig.

En av årsakene til dette kan ifølge Folkehelseinstituttet være at det har vært en gunstig utvikling i kolesterol og andre fettstoffer i blodet, nedgang i blodtrykket og færre som røyker.

Helt nye tall antyder imidlertid at nedgangen i hjerte- og karsykdommer er ferd med å snu hos de yngste.

- Hos yngre personer er det nå rapportert en økning i hjerteinfarkt. Hvis en først får en hjertesykdom klarer vi å redde personen ved hjelp av medisiner og teknikker, slik at sjansen for dødsfall er lavere, men problemet er at livsstilen vår bidrar til forekomsten av hjertesykdom, sier hun.

LES OGSÅ: Er du i faresonen for diabetes type 2?

Vi må endre vanene våre

For å gjøre noe med økningen av overvektige nordmenn, mener Tonstad det er viktig med både individrettede og befolkningsrettede tiltak.

- Hvis vi har noen vi er bekymret for med tanke på overvekt må vi hjelpe dem med riktige holdninger, bedriftslag, idrettslag, «tjukkasgjengen», tur alene eller tur med naboen – alle har en rolle. Vi må ikke stigmatisere, men støtte.

Fra samfunnets side mener hun at vi må endre kulturen vår, der man lærer at den søte smaken kan tilfredsstilles med bær og frukter, mens behovet for protein kan tilfredsstilles med sunne meieriprodukter, rent kjøtt og fisk og ikke minst belgfrukter som bønner og linser.

- Hvis pasienter som ligger i risikosonen for overvekt blir sykemeldte, synes jeg det burde settes i gang tiltak for å forebygge at overvekten ikke blir verre. På grunn av klimaet vårt ville det også vært gunstig om flere skaffet seg innendørs treningsmuligheter for vinterhalvåret, sier hun.

Mellgren mener også at vi blir nødt til å gjøre noen endringer.

- Vi må rett og slett endre vanene våre – være mer fysisk aktive, begrense energiinntaket og spise riktig mat. Jeg synes absolutt det bør legges til rette for slike endringer i samfunnet, sier han.