SE ETTER FARGER: Sterke farger er en indikasjon på at frukt og grønt er rikt på antioksidanter. Foto: Shutterstock / meaofoto
SE ETTER FARGER: Sterke farger er en indikasjon på at frukt og grønt er rikt på antioksidanter. Foto: Shutterstock / meaofoto Vis mer

Næringsrik Mat

Derfor bør du spise fargerik mat

Har en svært positiv effekt på helsa.

KK.NO: Mange av oss blir kanskje litt ekstra obs på å spise sunt og få i oss nok vitaminer og mineraler nå når det er mørkt ute og energinivået faller litt. 

Hva vi spiser har mye å si for helsa og hvordan vi føler oss, og selv om det er vanskelig å geleide seg frem gjennom jungelen av kostholdsråd, er det heldigvis noen knep du kan ta i bruk om du vil ha i deg ekstra mange av de nyttige næringsstoffene og beskytte deg mot sykdom. 

- Det finnes en tommelfingerregel som lett å merke seg, sier Malén Gudbrandsgard, som er ernæringsfysiolog. 

- Jo dypere og sterkere farge frukt og grønnsaker har, desto større helsegevinst. Dette er fordi de sterke fargene indikerer at frukten eller grønnsaken inneholder høye nivåer av antioksidanter. Fargene Rød, orange, mørkegrønn og lilla er de sterkeste fargene man kan se etter på handletur, sier hun. 

HOLDER DEG FRISK: Kål er en grønnsak med mye vitamin C, samt karotenoider, fenoler og glukosinolater som ansees for å være helsefremmende.

For eksempel er brokkoli rik på vitamin C, og også en kilde til vitamln K, B-vitaminer folat og kostfiber. Foto: Fredrik Sanberd/TT/Scanpix
HOLDER DEG FRISK: Kål er en grønnsak med mye vitamin C, samt karotenoider, fenoler og glukosinolater som ansees for å være helsefremmende. For eksempel er brokkoli rik på vitamin C, og også en kilde til vitamln K, B-vitaminer folat og kostfiber. Foto: Fredrik Sanberd/TT/Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Derfor bør du spise dette skallet

Kål er spesielt rik på C-vitamin

Både vår naturlige metabolisme og miljøfaktorer er med på å danne frie radikaler - utsette cellene våre for det som kalles oksidativt stress - som kan gjøre at vi blir syke.

Antioksidanter er en viktig del av kostholdet vårt fordi de nøytraliserer de frie radikalene og dermed beskytter cellene. 

- Det finnes en rekke typer antioksidanter. Vitamin A, vitamin C, selen og betakaroten er ikke bare vitaminer og mineraler, men også sterke antioksidanter, forteller Gudbrandsgard. 

Kål er ifølge eksperten et eksempel på en grønnsak med høye konsentrasjoner av vitamin C, samt karotenoider, fenoler og glukosinolater som ansees for å være helsefremmende, forteller hun.

For eksempel er brokkoli rik på vitamin C, og også en kilde til vitamin K, B-vitaminer, folat og kostfiber.

BEDRER JERNOPPTAKET: Spiser du C-vitaminrike matvarer sammen med matvarer som er rike på jern, bedres jernopptaket i kroppen.  Foto: Scanpix
BEDRER JERNOPPTAKET: Spiser du C-vitaminrike matvarer sammen med matvarer som er rike på jern, bedres jernopptaket i kroppen. Foto: Scanpix Vis mer

- Bær har lenge vært utropt som gode antioksidantkilder. Blåbær, tyttebær, nyper, bjørnebær, solbær, hyllebær, multer og kirsebær er sterke i fargene og derav fulle av de beskyttende vitaminene, mineralene og antioksidanter. Bær som vokser vilt i naturen og på fjellet er selvsagt av det beste man kan velge.

Også kiwi, appelsin og paprika er C-vitaminrike matvarer, og ifølge Gudbrandsgard er det lurt å spise dem sammen med for eksempel grovbrød eller kjøtt, for å bedre jernopptaket. 

- Kiwi er rik på vitamin C som beskytter kroppens celler mot ytre skader og bidrar til å optimaliserer kroppens opptak av jern, forklarer hun. 

LES OGSÅ: Fisken som er proppfull av protein

Spis naturlig supermat

Silje Bjørnstad, som er ernæringsfaglig rådgiver, forteller at det aller viktigste i et sunt kosthold er variasjon

- Det viktigste å huske på er å spise variert og fargerikt – altså at man spiser ulike frukter og grønnsaker med ulike farger. I tillegg så skal man huske på at «fargeløse» eller hvite grønnsaker også er næringrrike matvarer som bidrar godt med vitaminer og mineraler, så inkluder også grønnsaker som blomkål, sellerirot, hvitløk og pastinakk i kostholdet.

Noen matvarer, såkalt supermat, anses som ekstra næringsrik og bra for helsa. Vi snakker da ikke om supermat i pille- eller pulverform, men helt vanlige, hele matvarer som skal inneholder mange nyttige næringsstoffer. 

- Supermat er gjerne matvarer som defineres som næringsrike og spesielt gunstige for helsen. Innunder dette så er det også gjerne noen grønnsaker som har fått stempel som «supergrønnsak» på grunn av dets høye innhold av forskjellige, viktige næringsstoffer.

- Jeg personlig vil ikke si at «en supergrønnsak» er bedre enn en annen «supergrønnsak», fordi igjen er det viktig å inkludere flere ulike frukter og grønnsaker i kostholdet fordi disse alle bidrar med ulike vitaminer og mineraler som kroppen.

Bama.no har laget en liste over matvarer som anses som supermat: 

  • Appelsin
  • Aprikos
  • Avokado
  • Banan
  • Blåbær
  • Brokkoli
  • Bygg
  • Bønner
  • Chili
  • Druer
  • Gresskar
  • Gulrøtter
  • Havre
  • Kakao/mørk sjokolade
  • Kalkun
  • Kiwi
  • Kål
  • Laks
  • Linser
  • Løk/hvitløk
  • Mango
  • Soya
  • Spinat
  • Te
  • Tomater
  • Valnøtter/nøtter
  • Yoghurt
     

(Kilde: Gunn Helene Arsky/Bama.no) 

HUSK Å SPISE FISK: Fet fisk bidrar med blant annet omega 3 og D-vitamin og er spesielt viktig for oss nå når vi ikke får så mye sol.  Foto: Magnar Kirknes/Scanpix
HUSK Å SPISE FISK: Fet fisk bidrar med blant annet omega 3 og D-vitamin og er spesielt viktig for oss nå når vi ikke får så mye sol. Foto: Magnar Kirknes/Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Havregrynene du alltid bør velge

Viktig med D-vitamin nå 

Ifølge Bjørnstad får de fleste friske nordmenn som spiser sunt og variert dekket behovet for vitaminer og mineraler. Det er imidlertid et vitamin vi ofte ikke får så mye av, spesielt nå når det er mørkere ute, og det er D-vitamin. 

- Det er ikke mange matvarer som har et naturlig innhold av D-vitamin, man finner det i for eksempel egg, fet fisk og matvarer som er beriket med vitamin D som for eksempel ekstra lett melk. 

For de fleste er imidlertid sola den viktigste kilden til D-vitamin og det anbefales derfor at man tar tran eller vitamin D-tilskudd om man vet man spiser lite fet fisk. 

En annen grunn til å spise både meieriprodukter og fisk er jodinnholdet, spesielt om du er gravid. Også B12 og jern er det flere som har lite av spesielt blant de som ikke spiser kjøtt eller fisk. 

- De siste årene har det også blitt mer fokus på jodinntaket til nordmenn da nyere undersøkelser viser at flere av oss får i seg for lite av dette mineralet. Gode kilder til jod i kostholdet er for eksempel meieriprodukter og fisk. 

Drikker du heller ikke melk, bør du også være obs på kalsiuminntaket. 

LES OGSÅ: Bytt ut kylling med kalkun

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: