KLASSISK PÆRE: Skuespiller Kate Winslet har en mer klassisk pærefasong, med smalere midje og litt større bakende. Forskning tyder på at denne kroppsfasongen er sunnere for kvinner enn for eksempel eplefasongen.  Foto: All Over Press
KLASSISK PÆRE: Skuespiller Kate Winslet har en mer klassisk pærefasong, med smalere midje og litt større bakende. Forskning tyder på at denne kroppsfasongen er sunnere for kvinner enn for eksempel eplefasongen. Foto: All Over Press Vis mer

Kroppsfasong

Derfor er det bedre å være «pære» enn «eple»

Forskning viser at det er sunnere å ha å ha stor rumpe enn stor mage. Se hvorfor!

Publisert
Vi kvinner kommer i alle mulige former og fasonger, om det så er pære, timeglass, eple, guttefasong, omvendt triangel eller rektangel.

Hva som er grunnen til at vi har den kroppen og formen vi har, har sammenheng med flere ting, deriblant gener, arv og livsstil.

I fjor fant forskere ved Edinburgh University også ut at et et spesielt protein i kroppen kan utgjøre forskjellen på hva slags figur du har, hvor fett legger seg og om du er det vi kaller «pære» eller «eple».

Nyere studier har i tillegg vist at epleformen er den mest vanlige blant kvinner i dag, og i gjennomsnitt har livvidden økt med rundt 15 centimeter siden 1950-tallet.

Bedre helse med pæreform

At flere av oss utvikler eplefasong (fettet lagrer seg rundt magen) fremfor pærefasong (fettet lagrer seg rundt rumpa), er imidlertid ikke spesielt bra.

Hvertfall ikke om vi skal tro forskning - utført av britisk regjeringsrådgiver dr. Margaret Ashwell og ernæringseksperter fra Oxford Brookes University, tidligere i vår.

Ashwell og kollegene gjorde en studie hvor de så nærmere på hvordan de ulike kroppsfasongene våre påvirker helsen.

Og resultatene viste blant annet at det å ha pærefasong, a la Kate Winslet og Jennifer Lopez, er sunnere helsemessig, enn det å ha eplefasong, skriver Daily Mail på sin helsenettside (ekstern lenke).

LES OGSÅ: Derfor bør muffinmagen bort

Feil mål med BMI

Forskerne har analysert resultatene av flere ulike studier – hvor det har blitt sett nærmere på dette med vitale mål relatert til helse.

Og konklusjonen deres kan, ifølge Ashwell, bety slutten for BMI (body mass index) – en matematisk formel som går på vekt sett i forhold til høyde, og som har blitt brukt mye siden begynnelsen av 1970-tallet.

Problemet med BMI er nemlig at formelen ikke klarer å skille mellom fett og muskelmasse, noe som betyr at en del idrettsutøvere har opplevd å bli klassifisert som overvektige.

Midjeomkrets har også blitt brukt som mål, blant annet fordi fett som samler seg rundt magen har vist seg å være særlig skadelig. Ikke bare produserer dette fettet mer farlige kjemikalier, men det er også nærmere kroppens vitale organer, enn fett på rumpe, lår og legger.

LES OGSÅ: Her er sannheten om kroppen din

Midjeomkrets og høyde

Ifølge dr. Ashwell er imidlertid midjeomkretsmålingen også en «sårbar» formel, da den ikke tar hensyn til ulik høyde.

- Løsningen er derfor å se på midjeomkrets i forhold til høyde, forklarer hun.


Ashwell har analysert 31 tidligere forskningsstudier med over 300.000 deltagere (menn og kvinner).

Og det viste at altså at en matematisk beregning hvor man ser på midjeomkrets i forhold til høyde ga en bedre og mer troverdig oversikt over personens helse enn BMI eller midjeomkrets alene.

LES OGSÅ: Tren riktig for din kroppsfasong

Slik «måler» du helsa

Konklusjonen var at alle bør prøve å holde midjeomkretsen på under halvparten av høyden vår.

En kvinne som er cirka 162 centimeter høy bør for eksempel prøve å holde midjeomkretsen på under 81 centimeter.

Blir man større enn dette, vil figuren endre seg fra pære til mer eplelignende.

- Ved å bruke et slikt målesystem, blir det mulig å oppdage potensielle sykdommer raskere enn med BMI. Det å holde midjeomkretsen på under halvparten av høyden, kan øke levealder for hvert eneste menneske i verden, sa dr. Ashwell i forbindelse med the European Congress on Obesity i Lyon i mai:

- Du kan måle det i centimeter, inches eller hva du vil. Det er veldig enkelt.

Studien har blant annet vært publisert i The Open Obesity Journal. Mer info finner du her (ekstern lenke).

LES OGSÅ: Slik kler du deg slankere i sommer

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer