Dersom du har for vane å rødme, vet du nøyaktig hvor ubeleilig den knallrøde ansiktsfargen har en tendens til å dukke opp, særlig hvis det skjer foran en du kanskje er litt betatt av, personer du ikke kjenner så godt, eller en stor folkemengde. For det er slett ikke så lett å kontrollere blodtilstrømningen til ansiktet, og det er ikke alltid flauhet eller tabber har noe med saken å gjøre. Er du en av dem som ofte kommer i situasjoner der ansiktet og halsen blir blussende rødt, kan du i hvert fall trøste deg med at det oppfattes som positivt av de fleste mennesker. LES OGSÅ: Åtte pinlige problemer

Vi stoler mer på de som rødmer

En fersk studie gjennomført ved the University of Amsterdam i Nederland, viste nemlig at personer som blir røde i ansiktet etter å ha tabbet seg ut, eller fordi de blir flaue, blir ansett for å være mer til å stole på enn de som ikke rødmer, skriver helsenettstedet Msnbc.com (ekstern lenke). I studien, som ble publisert i april-utgaven av tidsskriftet Emotion, fikk 196 studenter (i alderen 17 til 44 år), i oppgave å spille et dilemma-spill på nettet. I spillets første runde skulle en virtuell motspiller samarbeide med deltagerens spillstrategi, og begge delte premien. Men etter andre runde trakk motstanderen seg, og tjente da en større sum enn deltageren. Etter begge runder ble deltagerne vist bilder av sin virtuelle kvinnelige motstander – som da bar fire ulike ansiktsuttrykk – nøytral, nøytral med rødming, flau og flau med rødming. Da studentene fikk beskjed om å gjøre gjennomføre en «pålitelighets-test» på slutten av spillet, hvor de skulle gi mer premiepenger til den av motstanderen de stolte mest på, var det personene som rødmet som kom best ut. Motstanderne som rødmet ble også ansett som mer ærlige enn de som ikke rødmet. - Etter at du har gjort noe «galt», liker folk deg mer når du rødmer, sier Corine Dijk, forskningsleder og assisterende professor i psykologi ved the University of Amsterdam.LES OGSÅ: Denne sprayen kan kanskje være redningen

Viktig måte å vise følelser på

Den verdenskjente britiske naturforskeren Charles Darwin beskrev rødming en gang som «den merkeligste og mest menneskelige av alle ansiktsuttrykk», og det er en reaksjon vi absolutt ikke har noe kontroll over. - Fargen, som kan komme etter at du har gjort en tabbe, avslørt en hemmelighet, eller fått et kompliment, har en tendens til å starte ved halsen, før den sprer seg til kinn, panne og deretter til ørene. Det mest vanlige i disse situasjonene er at du er ekstremt selvbevisst, sier Djik. Ifølge studielederen er rødming en viktig måte for oss mennesker å kunne vise våre følelser på, og det har også en staggende effekt på mennesker etter en sosial tabbe. - Det signaliserer at du bryr deg om andres meninger, og det blir som regel sett på som en positiv ting, sier Dijk. LES OGSÅ: Hormonet du bør elske

Hvorfor rødmer vi?

Ifølge Brynjulf Barexstein, allmennlege på Lommelegen.no, rødmer vi fordi blodårene i huden (kapillærene) utvider seg og tillater mer blod å flyte under overflaten til huden, slik at den blir rød og føles «het». Vanligvis oppstår rødming på øvre del av brystet, eller nederst på halsen, men rødmen kan også dekke ansiktet. Hos noen kan rødming spre seg ned til kroppen og bena.- Rødming kan karakteriseres som episodiske anfall med rødhet i ansiktet, på ørene og ofte på halsen. Rødfargingen ledsages av en prikkende eller brennende følelse i disse områdene. Rødming forekommer ufrivillig, er ukontrollerbart, kan ikke forhindres og kan utløses selv av mindre følelsesreaksjoner (emosjoner), har han tidligere uttalt på Lommelegen.no.Ifølge Barexstein finnes det en rekke teorier om hvorfor vi blir røde. - Når vi utsettes for følelsesmessige stimuli, kan kroppen reagere med en «slåss eller flykt»- reaksjon, noe som stimulerer til frigjøring av ekstra adrenalin (et hormon). Adrenalinet virker på det sympatiske nervesystemet, som styrer det ikke-viljestyrte nervesystemet og som blant mange ting gir signal om utvidelse av blodårene i kroppen, inklusive i ansiktet, som derfor rødmer. Hos personer med kronisk rødming tror noen eksperter at forklaringen er et overaktivt sympatisk nervesystem, har han forklart. Les mer om rødming og behandling på Lommelegen.no. LES OGSÅ: Blir du rød av alkohol?

Er det noe du kan gjøre?

Peder Kjøs, psykolog for KK.no, fikk i fjor et leserspørsmål fra en 35 år gammel kvinne som var svært plaget av rødming, og som lurte på om det var noe hun kunne gjøre for å hindre det. Ifølge Kjøs blir rødmingen som regel bare verre hvis du tenker mye på det og konsentrerer deg om å prøve å unngå det. - Den beste sjansen din er å tenke nøye over hvor farlig det egentlig er hvis du rødmer eller blir flau. Trenger det å gjøre så mye? La oss si at du tenker at du blir flau når du skal si noe på et møte. Ikke tenk: «rødmer jeg nå, da dør jeg!» Prøv heller å tenke: «Nå kan det hende at jeg rødmer. Hva skjer da? Brenner huset opp? Revner alle klærne mine? Kommer ingen av vennene mine til å være glad i meg mer? Kommer jeg til å falle død om?», har han uttalt: - Du har sikkert flere ideer til mulige katastrofer som kan inntreffe hvis du rødmer – og jeg er sikker på at ingen av dem kommer til å slå til. Hvis du klarer å tenke litt sånn, at rødmingen tross alt ikke er universets undergang, kan det hende at du blir mindre anspent og redd. Da rødmer du også mindre.LES OGSÅ: Slik slutter du å rødme

Flere fakta om rødming:

(kilde Msnbc.com - ekstern lenke)

Selvbevisste personer har lettest for å rødme, særlig de som er litt engstelige eller sjenerte i sosiale situasjoner.

Det mest vanlige form for rødme varer i et par sekunder og er kontrollert av det det sympatiske nervesystemet i kroppen.

Alle folkeslag rødmer, men det kan være vanskeligere å se hos de med mørkere hud.

Visse studier hevder at kvinner rødmer mer enn menn

Rødming er unikt for mennesket.LES OGSÅ: Ni tips for blyge jenter