GÅ I SØVNE: De fleste av oss har en eller annen gang gått i søvne. Årsaken er ukjent, men det kan ifølge eksperten skyldes arv.  Foto: alco81 - Fotolia
GÅ I SØVNE: De fleste av oss har en eller annen gang gått i søvne. Årsaken er ukjent, men det kan ifølge eksperten skyldes arv. Foto: alco81 - Fotolia Vis mer

Gå I Søvne

Derfor går du i søvne

Sliter du med det selv, eller kjenner noen som gjør det? Her er årsaken til «problemet».

Publisert

Å gå i søvne, eller somnambulisme som det heter på fagspråket, er spesielt vanlig i ung alder, og sees hyppigst hos barn mellom åtte og ti år. Men, som du sikkert vet, kan det også forekomme i voksen alder.

Er du en av dem som stadig våkner av at samboeren din romsterer rundt i huset midt på natten? Eller kanskje det er du selv som våkner opp i et helt annet rom enn der du la deg? 

Da er du ikke alene.

Mange av oss, enten vi har merket det eller ei, har en eller annen gang gått i søvne. Det store spørsmålet er; hvorfor gjør vi det?

LES OGSÅ: Dette kan krype inn i øret mens du sover

Hjernen sover, mens kroppen er våken

VANLIGST BLANT UNGE: Å gå i søvne er mer vanlig blant barn enn voksne. Og det har sammenheng med hjernens utvikling  Foto: (c) Rainer Holz/Corbis/All Over Press
VANLIGST BLANT UNGE: Å gå i søvne er mer vanlig blant barn enn voksne. Og det har sammenheng med hjernens utvikling Foto: (c) Rainer Holz/Corbis/All Over Press Vis mer

Per Egil Hesla, som er nevrolog og søvnspesialist ved Majorstuhuset, forteller til KK.no at det kan være flere årsaker, men at det som regel er en del av parasomni – som betyr delvis oppvåkning under dyp søvn.

- Hjernen vår styres av tre ulike systemer – ett for våkenhet, ett for dyp søvn og ett for drømmesøvn. Av og til kan kontrollen mellom de ulike systemene svekkes, noe som medfører at den våkne tilstanden blir med inn i den dype søvnen.

Det som skjer da er at hjernen sover, mens kroppen er våken og bevegelig - og det er nettopp dette som gjør at vi ikke husker noe fra de nattlige aktivitetene.

Ståle Pallesen, som er professor og søvnforsker, forteller til KK.no at de fleste tilfellene av søvngjengeri skjer i løpet av de første timene etter en har sovnet.

- Noen mener at de som har tendens til å gå i søvne har mer ustabil dyp søvn enn andre. Dyp søvn er det mest av de første timene etter innsovning, så de fleste tilfellene av søvngjengeri oppstår cirka én halv til to timer etter innsovning, forklarer han.

SØVNGJENGERI: De fleste tilfellene av søvngjengeri skjer like etter en har sovnet, da vi i dette tidsrommet er i en dyp søvn.  Foto: beeboys - Fotolia
SØVNGJENGERI: De fleste tilfellene av søvngjengeri skjer like etter en har sovnet, da vi i dette tidsrommet er i en dyp søvn. Foto: beeboys - Fotolia Vis mer

LES OGSÅ: Prater du i søvne? 

Hyppigere hos barn enn hos voksne

Opp mot 40 prosent av barn helt opp i tiårsalderen går i søvne, og dette skyldes at hjernen deres ikke er ordentlig utviklet. Men det kan også forekomme hos voksne.

Årsaken til at en går i søvne i voksen alder er ukjent, men ifølge Pallesen kan arvelige faktorer spille en rolle. Det viser seg nemlig at rundt 80 prosent av dem som går i søvne har slektninger som gjør eller har gjort akkurat det samme.  

- Det er klart genetiske faktorer spiller en rolle for hvor sårbar en er for dette. Om en av foreldrene gikk i søvne eller hadde nattskrekkanfall, er det cirka ti ganger større sannsynlighet for at en selv går i søvne, enn om ingen av foreldrene gjorde det.

- Man går i søvne under dyp søvn, og siden mengden av denne typen søvn minsker når en gjennomgår puberteten, vokser de fleste dette problemet av seg. Men det er enkelte som opplever at de fortsetter å gå i søvne også i voksen alder.

I tillegg til arvelige faktorer, mener Hesla det å gå i søvne også kan være forbundet med nattlig epilepsi eller farmakologiske substanser som kan provosere en forstyrrelse.

- Når det er sagt, vil jeg anta at det er mindre enn én prosent av voksne som har dette som et medisinsk problem, sier han.

STRESS: Dersom du er en av dem som går i søvne, kan det ifølge eksperten være lurt å stresse ned noen hakk. Stress kan nemlig trigge søvngjengeri.  Foto: Alliance - Fotolia
STRESS: Dersom du er en av dem som går i søvne, kan det ifølge eksperten være lurt å stresse ned noen hakk. Stress kan nemlig trigge søvngjengeri. Foto: Alliance - Fotolia Vis mer

LES OGSÅ: Du trenger ikke piller for å sove

Må finne årsaken før det kan kureres

Dersom du eller samboeren din av og til går i søvne, og synes det er litt plagsomt, mener Hesla det kan hjelpe å holde regelmessige søvnrutiner, kutte ut alkohol før leggetid og stresse ned noen hakk.

- Dersom det derimot skjer svært regelmessig, og det blir et problem som kan føre til farlige situasjoner for en selv eller andre, er det viktig å finne årsaken til problemet. Dette kan gjøres på et søvnlaboratorium hvor det utføres en nevrologisk klinisk undersøkelse.

Pallesen forteller at det også finnes medikamenter som kan ha en positiv effekt på tilstanden.  

- Det er noen medikamenter som kan hjelpe, men disse har en del bivirkninger og anbefales derfor kun dersom søvngjengeriet er svært plagsomt. Det finnes også eksempler på at personer har blitt kurert ved hjelp av hypnose.

- Ellers anbefaler jeg personer som sliter med dette å unngå de faktorene som utløser søvngjengeriet, sier han.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer