Stress

Derfor valgte hun morsrollen

«Mammadamen»-blogger Karianne Gamkinn orket ikke skvisen mellom jobb og barn lenger.

BLOGGEREN MAMMADAMEN:– Å leve med barn er jo ingen unntakstilstand. Det er selve livet, sier Karianne Gamkinn. Foto: Charlotte Wiig
BLOGGEREN MAMMADAMEN:– Å leve med barn er jo ingen unntakstilstand. Det er selve livet, sier Karianne Gamkinn. Foto: Charlotte Wiig Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
– Hva kommer jeg til å huske når jeg blir gammel? De klissete lever­postei­fingrene som klamrer seg rundt halsen min eller en strategi jeg la på jobb? spør Karianne Gamkinn.Hun er ikke i tvil om svaret, og derfor har hun også endret livet sitt for å styre sin egen tid. Dessuten har hun skrevet boken «Beklager, jeg må være mamma».Kronikken hun skrev i Dagbladet for noen uker siden, har gitt boken enormt stor medieoppmerksomhet. Karianne Gamkinns spissede budskap var at målestokken på en vellykket likestilt kvinne i dag handler mest om hvor kjapt hun etter fødsel klarer å presse seg inn igjen i den trange karrieredrakta.Mediedebatten som fulgte, fikk høy temperatur: - Jeg har forståelse for dem som sliter med tidsklemma eller som ønsker med tid med barna sine. Men de må sette seg inn i hva de forsaker, sa likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen til Aftenposten på kvinnedagen 8. mars.LES OGSÅ: Stress er like skadelig som å røyke

Tidsklemme og stress

For tre år siden levde familien Gamkinn i tidsklemma de luxe. De var de første som leverte i barnehagen, og Karianne kom heseblesende på jobb, ofte litt for sent fordi triste barneskrik og barnearmer som prøvde å holde henne fast, gjorde at hun ikke rakk bussen. Jobben som hun før syntes var spennende og utfordrende, hadde blitt til stress og dårlig samvittighet. Og den deilige mammalykken fra barselpermisjonen, hadde blitt til det samme. Stress og dårlig samvittighet. Hun skriver i boken sin: «Nå er jeg en mamma som vurderer en sliten og småvarm gutt opp mot arbeids­dagens innhold for å avgjøre om han kan bli hjemme fra barnehagen eller ei. Uansett hva resultatet blir, føler jeg meg både som en elendig arbeidstaker og en elendig mamma. Ingen nevner det på jobben ennå, men jeg vet godt at jeg burde ha flere navn på kundelisten min. Jeg tenker mye på det. Men jeg tenker mer på at vi er en av de familiene som står utenfor barnehagen hver eneste morgen og venter på at de skal låse opp døra.»Det endte med at Karianne sluttet i jobben, og fikk en annen stilling som var mindre krevende. Men etter at hun hadde vært i barselpermisjon med minstemann, Hans Georg, bestemte hun og mannen Åge seg for at hun skal bli frilanser – lage sitt eget firma og styre hverdag og jobb helt selv. Hun hadde flere oppdragsgivere på hånden, og forteller at det har gått fint jobbmessig.LES OGSÅ: 17 råd mot tidsklemma

Står bak bloggen «Mammadamen»

– Jeg måtte gjøre et valg om hva jeg ville ha dårlig samvittighet for, barn eller jobb. Det var i bunn og grunn enkelt. Jeg hadde en frilansvenninne som inspirerte meg, og jeg hadde sett mange kvinner som lykkes godt med egen bedrift i mitt miljø, forteller hun.Jobben som frilans PR-konsulent er kun et snaut år gammel. Men bloggen hennes, Mamma­damen er fra 2008, lenge før blogging ble «the hot shit». – Det var litt tilfeldig, men jeg jobbet jo med sosiale medier i PR-byrået og hadde nok et skrivebehov. Og så hadde jeg jo lyst til å dele opplevelsene mine som mamma og karrierekvinne. Navnet «Mammadamen» er et signal om at det går an å være begge deler. Men å være til stede for sjef og kunder og mann og barn på samme tid, viste seg altså å være mye tøffere enn Mammadamen hadde trodd. Nå ser hun den politiske sammenhengen, og årsaken til at hun hadde så urealistiske forventninger.– Det er jo fantastisk med velferdstilbudene vi har i Norge, men jeg opplever at de også fører til en del forventninger som er vanskelige å innfri. Når samfunnet har lagt alt til rette for at vi både kan være gode mødre og gjøre karriere – hva gjør man da når man ikke får det til? Jeg følte meg enormt utilstrekkelig, og på toppen av det hele utakknemlig fordi tilbudet egentlig er så fantastisk. Den sannheten jeg ser, er at de fleste kvinner ender som dobbeltarbeidende. Jeg har fått så mange mailer fra mødre som sier at de kjenner seg igjen, de får det rett og slett ikke til.LES OGSÅ: Derfor har du ikke sex

Lei av å beklage

Karianne følte at hun måtte beklage seg overfor alt og alle, derfor ble da også tittelen på boka: «Beklager, jeg må være mamma». Slik beskriver hun det:– Beklager! sier jeg når jeg ringer. August har feber, og vil bare sitte på fanget. Så kaster han opp over oss begge. Natten har vært lang, og dagen blir like lang. Jeg har dårlig samvittighet for jobben. Små barn er mye syke og jeg må stadig beklage at jeg ikke kan komme. Jeg har faktisk aldri beklaget så mye som etter at jeg ble mamma! Jeg beklager at jeg må være hjemme med sykt barn, jeg beklager for møter jeg må avbryte på grunn av telefon fra barnehagen, jeg beklager for avbrutte arbeidsdager og at jeg må dra tidligere fra jobb for å hente i barnehagen, jeg beklager for i-siste-liten-avlysninger, og jeg beklager fordi jeg kommer med nok en beklagelse. Jeg beklager til familie, venner, sjefen, frisøren og naboer. Jeg beklager overfor alt og alle. Og jeg er ikke alene. Alle mammaer og pappaer jeg kjenner, beklager.LES OGSÅ: 10 tegn på at du stresser mer enn du tror

Jobber når barna sover

Karianne har sluttet å beklage, av praktisk naturlige årsaker, men også fordi hun ikke vil. Valgene deres høres så fine ut, men hvordan får dere endene til å møtes?– Det har vært knallhard prioritering. Jeg jobber nesten like mye som før, men på kveldene og nettene. Jeg har så godt som ingen sosial omgang med venninner. Jeg trener ikke. Jeg jobber når barna sover. Det er ingen drøm jeg vil framstille i boka. Det er hardt arbeid. Men for meg har det vært viktig å gi barna roen. Og så er jeg ikke alene om dette valget, jeg har en mann som også ønsker å være en del av småbarnstiden og som jobber deltid. Før vi startet hadde vi en buffer, som ga oss litt å gå på. Jeg betaler også med pensjonspoeng. Jeg tror ikke dette er noe som går i lengden for noen, for det koster. Målet vårt er å utsette barnehagestart for minstemann. Hadde jeg ikke sett målet, ville det ikke gått.Karianne planlegger å fortsette med firmaet sitt, styre tiden og være til stede for familien sin. Hun forteller hvor viktig det har vært at hun og mannen er enige om de store valgene. Og det er for all del ikke sånn at jobben ikke er viktig for henne. Tvert imot er det en av nøklene til suksessen.– Noe av grunnen til at det fungerer så bra, er at jobben er lystbetont. Jeg liker faget mitt, og setter stor pris på oppdragene. Og jeg elsker å blogge. Og jeg har lyst til å skrive flere bøker. Disse tingene er også en måte å få tilfredsstilt voksenbehovet på. Jeg er veldig opptatt av å fokusere på at alt dette er noe jeg har valgt selv, forteller hun.Hele Kjersti Kvams intervju med Karianne Gamkinn kan du lese i KK 13/14 2013.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer