ANGRER PÅ FØR VI DØR: Det de fleste av oss angrer på rett før vi dør, er at vi ikke fulgte drømmene våre.  Foto: rustle_69 - Fotolia
ANGRER PÅ FØR VI DØR: Det de fleste av oss angrer på rett før vi dør, er at vi ikke fulgte drømmene våre. Foto: rustle_69 - Fotolia
Døde

Dette angrer vi mest på før vi dør

Fem erkjennelser går ofte igjen.

KK.NO: Hvis du har et litt anstrengt forhold til døden, er du ikke alene. Og tanken på at du i tillegg skal bruke den siste tiden på å angre, er ikke særlig oppløftende.

Da får trøsten være at de fleste har en stund igjen og at vi kan lære en ting eller to av de før oss.

En australsk sykepleier som i mange år har pleiet pasienter på dødsleiet, har gjennom utallige samtaler med dem funnet ut at det spesielt er fem ting svært mange ser ut til å angre på rett før de dør.

LES OGSÅ: Emma skar seg til blods fra hun var 13

Skulle fulgt drømmene og vært ærligere

– Det er overaskende hvor mange som angrer på de samme tingene, sa sykepleieren Bronnie Ware, som har fått mye anerkjennelse for «forskningen» hun har gjort, i fjor.

Det pasientene fortalte henne før de døde er systematisert og listet opp i boken The Top Five Regrets Of The Dying.

Øverst på listen står dette:

– Når pasientene innså at livet snart var over, så de at mange av drømmene de hadde aldri var blitt oppfylt. Det var dette flest pasienter angret på, forteller Ware.

Hennes erfaring er at de fleste også forsto at det skyldtes valg de hadde tatt. Eller ikke tatt.

Den andre tingen svært mange av pasientene fortalte at de angret på, var at de ikke var ærligere om hva de følte og at de ikke hadde levd sanne liv.

– Mange undertrykte følelsene sine, for ikke å komme på kant med andre, sier Ware.

Pasientene på dødsleiet innså at de på grunn av dette rett og slett hadde levd middelmådige liv. Mange var fylt av bitterhet, ifølge sykepleieren.

LES OGSÅ: – Jeg er redd for å bli forlatt

STOPP OPP: Mange av pasientene hadde ikke tatt seg tid til å stoppe opp og reflektere over hvordan de levde livet. Foto: All Over Press
STOPP OPP: Mange av pasientene hadde ikke tatt seg tid til å stoppe opp og reflektere over hvordan de levde livet. Foto: All Over Press Vis mer

Stopp opp og kjenn etter

Livscoach og KK-spaltist Christine Otterstad er godt kjent med punktene den australske sykepleieren har kommet opp med.

Som coach og foredragsholder bruker hun ofte boken og de fem punktene.

– Dette er gode punkter som de aller fleste vil kjenne seg igjen i, uavhengig av livssituasjon, alder eller klasse, har hun forklart. 

Otterstads jobb handler ofte om å få mennesker til å innse nettopp disse tingene - helst i god tid før det er for sent.

Pasientene sykepleieren har jobbet med var alle eldre personer, og kanskje vil bildet se litt annerledes ut når de som i dag er unge voksne ligger på dødsleiet.

– Bare de siste to årene har folk blitt mer bevisste på å leve mer i nuet. Det er mer fokus på hvor viktig det er å stoppe opp og være tilsted, og teknikker innen mindfullness for eksempel, er blitt mer stuerent, mener Otterstad.

Når det er sagt, ser hun også at svært mange ikke lever slik.

– Veldig mange av de jeg snakker med lar seg sluke av hverdagen, plikter og andres ønsker.

LIVSSTILSCOACH: Christne Otterstad er KK´s livsstilscoach. Foto: All Over Press NorwayAll Over Pr
LIVSSTILSCOACH: Christne Otterstad er KK´s livsstilscoach. Foto: All Over Press NorwayAll Over Pr Vis mer

LES OGSÅ: Slutt å ha dårlig samvittighet for alt

Mindre jobb, mer familie

Gjennom samtalene sykepleieren hadde med sine mannlige pasienter, kom det også fram noe annet interessant.

Samtlige av mennene angret på at de hadde jobbet så mye, og dermed gått glipp av mye av barnas oppvekst.

Bronnie Ware så også at svært mange først på dødsleiet innså at de ikke hadde pleiet verdifulle vennskap godt nok.

– Alle savnet vennene sine da de døde, og mange angret dypt på at de ikke hadde ofret vennskap tiden og energien det fortjente, sier hun.

Christine Otterstad mener det er mye å lære av den australske boken og de siste erkjennelsene fra de døende pasientene.

– Vi kan (og burde) lære å stoppe opp og kjenne etter. Er dette riktig for meg? Er dette kun for å glede andre? Bli bevisst på å leve det livet du ønsker, ikke bare det du tror forventes av deg, sier coachen.

Hun tror noen rett og slett ikke tar seg tid til å stoppe opp, mens andre ikke gjør det fordi de redde.

– Mange stoppes av frykt for å mislykkes og frykt for å skuffe både seg selv og andre, sier Otterstad.

LES OGSÅ: Monika lå i koma - var gravid

Skulle vært gladere

Det kanskje mest overaskende sykepleieren fant ut var at veldig mange først på dødsleiet innså at det å være glad også er et valg.

SETT PRIS PÅ VENNENE DINE: Mange eldre angret på at de ikke hadde pleiet vennskapene sine godt nok. Foto: Kirill Kedrinski - Fotolia
SETT PRIS PÅ VENNENE DINE: Mange eldre angret på at de ikke hadde pleiet vennskapene sine godt nok. Foto: Kirill Kedrinski - Fotolia Vis mer


Denne erkjennelsen fikk mange til å angre på at de ikke lot seg selv være gladere.

– De hadde grodd fast i gamle mønstre og vaner, og brukt mye tid på å late som fordi de fryktet forandring, forteller Ware.

Christine Otterstad bekrefter at svært mange ikke er klar over at det å være glad, er noe man kan jobbe for å oppnå og at det for de fleste ikke handler så mye om ytre faktorer.

- Igjen og igjen må vi stoppe opp, ta en pause og spørre oss selv hva vi ønsker med livet, sier hun.

Otterstad mener de ærlige og sanne svarene kommer når vi tør å konfrontere oss selv og stille oss selv til dels ubehagelige spørsmål.

– Mange går et helt liv og er kronisk misfornøyde. En liten timeout kunne vært redningen.

Denne saken har tidligere vært publisert på KK.no, men er hentet frem igjen til glede for nye lesere!

Til forsiden