KK.NO: Det er sjelden at én og samme type matemballasje egner seg til alle typer mat, og derfor er det viktig at forbrukerne sjekker merkingen.

Ifølge Mattilsynet.no skal glass- og gaffelsymbolet illustrere at varen er egnet for kontakt med mat og drikke, men varen kan også alternativt gis en karakteriserende varebetegnelse som brødpose eller matboks.

Mattilsynet ber forbrukerne om å være nøye med å lese bruksanvisningen på aluminiumsfolier og plastfolier. De kan nemlig inneholde viktige bruksbegrensninger.

Visste du at alumuminiumsfolie ikke er egnet til kontakt med sure og søte næringsmidler? Eller at plastfolier kan ha begrensninger for kontakt med fete næringsmidler?

LES OGSÅ: Bakepapir kan inneholde gift

Se etter merket på tørkerullen

Du har kanskje opplevd å gå tom for kaffefilter, og i ren desperasjon brukt tørkerullen som reservefilter?

Da er det spesielt viktig at du bruker en tørkerull som er egnet for mat.

Resirkulert tørkerullspapir kan nemlig inneholde helseskadelige stoffer som tungmetaller og trykkfargerester, og bør ikke brukes i kontakt med mat, ifølge ErDetFarlig.no

Papiret bør enten være merket med glass- og gaffelsymbolet eller med en tekst som sier at det er egnet for direkte kontakt med kjøtt, fisk eller andre næringsmidler.

– Hvis du skal bruke tørkerull til mat bør du bruke noe som er laget til den bruken. Vær forsiktig med resirkulert papir, da det ikke vites hvor dette papiret kommer fra, opplyser Julie Håland, seniorrådgiver ved Mattilsynet, til KK.no.

LES OGSÅ: Ikke bruk grønnsåpe på badet

Ikke alltid at symbolet er nødvendig

Ifølge Håland stilles det strenge krav til plastprodukter, som har et detaljert regelverk, mens papp- og papir har et regelverk som ikke er fullt så detaljert.

– Glass - og gaffelsymbolet betyr ikke at noe er godkjent, men at produsenten har laget dette produktet for at det skal egne seg til å være i kontakt med mat, slik at det ikke migrerer stoffer som gjør maten helseskadelig. Dette gjelder for all emballasje, sier hun.

Det er ikke i alle tilfeller at glass- og gaffelsymbolet er nødvendig.

– Noen ganger ser du det ut fra utformingen (for eksempel en kaffetrakter) eller at det ligger i navnet, som for eksempel «brødpose». Merkingen kan noen ganger være forvirrende, men det skal være tydelig og du skal ikke være i tvil om at produktet kan komme i kontakt med mat, påpeker Håland.

LES OGSÅ: Ikke oppbevar brødet slik

Bruker du brusflasker om igjen?

Ifølge Mattilsynet skal ikke gjenbruksflasker fylles med andre næringsmidler enn det som ble tappet på dem fra mineralvannprodusentens side. De mener forbrukerne bør gjøre det til en regel å legge flaskene rett i pantekassa etter bruk.

Men det er likevel mange som bruker kjøpevannsflaskene sine om igjen. Atle Wold, seniorrådgiver i seksjon for hygiene og virksomhetskrav i Mattilsynet, har tidligere uttalt til KK.no at disse flaskene kan brukes om igjen, så fremt du vasker og skyller de ofte.

– Det er egentlig kun engangsflasker, som det ikke er pant på og som er i mye tynnere plast, som må kastes etter ett bruk. Dersom du har en kjøpevannflaske, som for eksempel fra Imsdal, kan disse brukes i retur. Det er imidlertid veldig viktig at du også holder disse flaskene rene, og skyller de etter at du har brukt de. Husk også tuten, hvor det fester seg mest bakterier, har Wold uttalt til KK.no.

Han synes det er vanskelig å si hvor lenge man kan bruke en engangsflaske før man må kaste den, men at du bør kaste den med én gang den begynner å bli ripete, skitten og udelikat.

LES OGSÅ: Vet du hva dette merket betyr?

Ikke spar på tomme isbokser

Mange bruke tomme isbokser og bærkurver til oppbevaring av matrester. Denne typen emballasje er i utgangspunktet kun ment for engangsbruk og bør ikke gjenbrukes til kontakt med andre næringsmidler enn det som de opprinnelig var fylt med.

Kjøp heller plastbokser for næringsmidler, råder Mattilsynet.