Det er livsviktig å få i seg nok D-vitamin – men så mye som halvparten av oss gjør ikke det. Nettstedet WebMD har derfor satt seg fore å besvare alle spørsmålene du måtte ha om D-vitamin – for dette er spørsmål det kan være livsviktig å vite svarene på.Les mer: D-vitamin er et supervitamin

1. Hvorfor trenger jeg D-vitamin?

Kroppen din trenger D-vitamin for blant annet å kunne ta opp kalsium og styrke beinveksten. For lite D-vitamin fører til myke bein hos barn og skjøre, deformerte bein hos voksne.D-vitaminmangel har til nå blitt knyttet til både brystkreft, tarmkreft, prostatakreft, hjertesykdom, depresjon, vektøkning og flere andre sykdommer. Disse studiene viser for øvrig at personer med høyere D-vitaminnivåer har lavere risiko for sykdom – de beviser egentlig ikke at D-vitaminmangel i seg selv forårsaker sykdom eller at D-vitamintilskudd senker risikoen.Man tror også at D-vitamin kan behandle eller forebygge autisme, autoimmune sykdommer, kreft, kroniske smerter, depresjon, diabetes, hjertesykdom, høyt blodtrykk, influensa, nevromuskulære sykdommer og beinskjørhet.D-vitaminets mest kjente gunstige egenskap er som nevnt at det gjør det mulig for kalsiumet å gi deg sterke bein, men det er også kjent for å kunne regulere immunforsvaret og det nevromuskulære systemet, og det spiller en stor rolle i cellenes livssyklus.Vitaminet er så viktig at kroppen kan danne det selv – men bare etter å ha blitt eksponert for sollys. Det kan være et problem for oss her i nord, hvor sola ikke står høyt nok på himmelen om vinteren til at huden vår klarer å produsere D-vitamin.Mørk hud absorberer mindre sollys og danner dermed mindre D-vitamin, så særlig mørkhudede mennesker som bor langt nord risikerer å få i seg for lite av vitaminet.Les også: Rådene du slipper å følge

2. Hvordan får jeg i meg nok D-vitamin?

En halvtime med sol i ansiktet, på beina eller på ryggen uten solkrem minst to ganger i uka gir deg rikelig med D-vitamin. Dette er imidlertid for det første nokså lenge å være ute i sola uten solkrem, da du samtidig blir eksponert for kreftfremkallende UV-stråling, og for det andre er dette bare mulig om sommeren i Norge. Mange mener derfor at det er en bedre idé å forsøke å få i seg nok D-vitamin via kosten eller i form av kosttilskudd.Les også: Sannheten om solarium

3. I hvilken mat finner jeg D-vitamin?

Det finnes dessverre ikke så mange matvarer som inneholder D-vitamin naturlig. Det skyldes at kroppen din primært er laget for å få i seg D-vitamin gjennom huden (fra sollys), ikke gjennom munnen. Men hvordan du får i deg vitaminet har altså ingen betydning, bare du får i deg nok.Tre supre D-vitaminkilder:

Laks (særlig villaks)

Makrell (særlig villmakrell)

Tran

Les også: Maten som får deg til å leAndre gode D-vitaminkilder:

Tunfisk i vann

Sardiner i olje

D-vitaminberiket melk

Okse-/kalvelever

Eggeplommer

Ost

Les også: Gap opp for dette i 2010

4. Hvor mye D-vitamin trenger jeg?

Helsedirektoratet anbefaler at vi bør få i oss 7,5 mikrogram om dagen, mens spedbarn og eldre trenger 10 mikrogram. Mange amerikanske D-vitamineksperter mener imidlertid at dette er altfor lite, og noen mener endog at friske voksne mennesker bør prøve å få i seg så mye som 50 mikrogram om dagen – og enda mer hvis de er lite i sola.Det finnes forskning som tyder på at personer med mye kroppsfett trenger mer D-vitamin enn slanke personer.Les også: Får du i deg nok D-vitamin?

5. Kan jeg få i meg for mye D-vitamin?

Man kan få i seg for mye av nesten alt. For mye D-vitamin kan føre til at man får for mye kalsium i blodet, og det kan forårsake kvalme, forstoppelse, forvirrethet, unormal hjerterytme og til og med nyrestein. Det er imidlertid omtrent umulig å få i seg for mye D-vitamin fra sollys eller mat, så nesten alle D-vitaminoverdoser skyldes kosttilskudd.Hvor mye som er for mye er imidlertid omdiskutert. Noen mener at maksgrensen bør ligge på 50 mikrogram for voksne og 25 mikrogram for barn under 12 år, mens flere nye studier antyder at friske, voksne mennesker fint tåler 100 mikrogram om dagen. Til sammenligning er dette faktisk mengden D-vitamin kroppen vår produserer hvis man eksponerer hele kroppen for sol i en halvtime.Les også: Sol gir mer lyst på sex

6. Hvilken type D-vitamin er den beste?

Den beste formen for D-vitamin er D3 (kolekalsiferol), som er den naturlige formen for D-vitamin kroppen din produserer når den blir eksponert for sollys. Mange kosttilskudd inneholder imidlertid D2 (kalsiferol), som ikke er en form for D-vitamin som kroppen din produserer – men en studie fra 2008 antyder at D2-vitamin fungerer like godt som D3-vitamin.Les også: Kosttilskudd som virker

7. Kan D-vitamin påvirke noen av medikamentene jeg tar?

Ja. Prednison og andre såkalte steroider kan påvirke D-vitaminomsetningen i kroppen. Slankemiddelet orlistat, som selges under navn som Xenical og Alli, kan minske opptaket av D-vitamin, og det samme gjør det kolesterolsenkende medikamentet kolestyramin (for eksempel Questran).Les også: Slik tar du vitaminene dineEpilepsimedikamenter som fenobarbital og fenytoin påvirker D-vitaminomsetningen og kalsiumopptaket, og det samme gjør tuberkulosemedisiner. På den annen side øker kolesterolsenkende statiner og det vanndrivende legemiddelet tiazid D-vitaminnivået. Hvis du tar noen av disse medikamentene bør du derfor ta en prat med legen din før du begynner å ta D-vitamintilskudd.