DU UNNGÅR SUKKER, MEN... Lettbrus inneholder få kalorier, men er ikke særlig sunt likevel.  Foto: Getty Images
DU UNNGÅR SUKKER, MEN... Lettbrus inneholder få kalorier, men er ikke særlig sunt likevel. Foto: Getty Images
Lettbrus

Dette gjør lettbrus med kroppen din

Hvis du tror du har valgt en sunn brus, må du tro igjen.

Den er nesten uten kalorier - men brus uten sukker inneholder dessverre andre komponenter som kan skade helsen. Nyreproblemer og flere centimeter rundt midjen er bare to av tingene man bør se opp for, ifølge Today Health.

Vi drikker mer og mer lettbrus, men har du dette i bakhodet kan det hende du kan skru igjen korken for godt:

Nyretrøbbel

I løpet av elleve år har forskere ved Harvard Medical School tatt for seg brusdrikkingen til mer enn 3000 kvinner. Forskerne fant ut at lettbrus kan assosieres med dobbelt risiko for nyreproblemer. Problemene begynte når kvinnene drakk mer enn to brus daglig. Nyretrøbbelet ble ikke registrert hos de som drakk sukkerbrus, og forskerne mistenker derfor at de kunstige søtningsstoffene er synderen.

Trøblete stoffskifte?

Ifølge en studie fra 2008, utført av forskere fra universitetet i Minnesota, kan en boks lettbrus om dagen knyttes til en 34 prosent høyere risiko for å utvikle stoffskifteproblemer. Symptomer som magefett og høyt kolesterol setter deg i risko for hjertesykdom. Det er uklart om forsøket blant de 10 000 voksne kan knyttes til en ingrediens i lettbrusen, eller om det handler om kostholdet til de i undersøkelsen. Men er det glasset med brus verdt risken?

LES OGSÅ: Brus øker risikoen for astma

Fedme

Diettbrus hjelper deg faktisk ikke å gå ned i vekt i det hele tatt, ifølge en studie fra University of Texas Health Science Center. Studien viste at jo mer lettbrus en person drakk, jo større var risikoen for å bli overvektig. En eller to bokser brus om dagen økte midjemålet med 500 prosent.

Hvorfor? Kunstige søtningsmidler kan forstyrre kroppens naturlige evne til å regulere kaloriinntak basert på hvor søt maten er, antar en dyrestudie fra Purdue University. Det betyr at folk som spiser og drikker lettprodukter, faktisk har større sannsynlighet for å overspise. Kroppen lures til å tro at den spiser sukker - og du får lyst på mer.

En grusom fyllesyke

Der er en tabbe å be om Cola light i whiskeyen. Drinker laget på lettbrus gjør deg full fortere, ifølge en australsk studie fra Royal Adelaide Hospital. Grunnen er at sukkerfritt blandevann får spriten til å gå inn i blodstrømmen mye fortere enn blandevann med sukker. Og du sitter igjen på en større snurr enn du planla.

Celleskader

Lettbrus inneholder noe som mange vanlige brustyper ikke har: mugghemmere. Leser du innholdsdeklarasjonen finner du dem som natriumbenzoat eller kaliumbenzoat, og de finnes i de aller fleste lettbrusmerker. Men mange vanlige brustyper inneholder ikke dette konserveringsmiddelet.

Problemet med natriumbenzoat er at det ser ut til at det danner et kjemikalie kjent som benzen når det kommer i nærkontakt med C-vitamin.
– Benzen kan føre til alvorlige skader på DNA, sier Peter Piper, professor i molekylær biologi og bioteknologi ved universitetet i Sheffield.

Ødelegger tennene

Med en pH på 3,2, er lettbrus veldig syrlig. Som referanse: batterisyre har pH 1, vann har pH 7.

Det er syren som bryter ned emaljen på tennene våre, og bare fordi brusen er lettbrus, betyr ikke det at den er bedre for tennene. Universitetet i Michigan har tall som viser har brusdrikkere har flere hull, flere manglende tenner, og flere fyllinger enn andre.

Bør begrense inntaket

KK.nos trenings- og kostholdsekspert Ina Garthe har tidligere anbefalt å begrense inntaket av suketter og andre søtningsmidler.

– Vi vet ikke effekten av langtidsbruk, og spesielt ikke ved større doser. Dersom du drikker en 0,5-1 liter Pepsi Max eller annen lettbrus hver dag, bør du ligge lavt på inntak av andre matvarer med søtningsstoff.

Grundig risikovurdert

Det har lenge foregått en debatt om kunstige søtningsstoffer, og om det er skadelig for helsen.

I likhet med alle tilsetningsstoffer som er tillatt å bruke i Norge og EU er søtningsstoffene grundig risikovurdert. Dette gjelder også for det mye omdiskuterte søtningsstoffet aspartam.

Ifølge Mattilsynet skal ikke tilsetningsstoff, som søtningsstoffer (f.eks. aspartam) være helseskadelige i de mengder som er tillatt i et normalt kosthold. På Matportalen.no står det at disse stoffene er tillatt med hensikt, og kun godkjent i mengder som skal være helsemessig trygt.

Aspartam har for eksempel en verdi for «akseptabelt daglig inntak» (ADI) på 40 mg/kg kroppsvekt per dag. ADI er den mengden man kan innta hver dag gjennom hele livet uten risiko for helseskade.

En person som veier 60 kilo må dermed drikke fire liter lettbrus hver eneste dag for å nå ADI-verdien når det gjelder aspartam. Dette er likevel ikke anbefalt, som følge av de andre ingrediensene i lettbrus.

LES OGSÅ: Advarer gravide mot å drikke lettbrus

Moderate mengder er best

Ifølge Fedon Lindberg, lege og kostholdssekspert, trenger du ikke droppe alt av søtningsstoffer, så fremt du holder deg til moderate mengder.

– For det første må man huske at alt er doseavhengig. Som Paracelsus sa i sin tid, det som gjør noe giftig er dosen. Noen stoffer er selvsagt giftige selv ved små doser, andre først ved store. Aspartam er så mye søtere enn sukker, så med mindre man har et enormt inntak, som regel gjennom flere liter lettbrus, om dagen, så kommer man ikke opp i nevneverdige mengder som kan være toksiske (giftige), har han tidligere skrevet på Lommelegen.no.

– Min anbefaling er å unngå stort og hyppig forbruk av søtstoffer, det være seg naturlige eller kunstige.

Mattilsynet beskriver søtstoffer som «en kategori tilsetningsstoffer som gir næringsmidler søt smak».

Sterkt søtende søtstoffer

Disse øker den søte smaken fra 30-3000 ganger mer enn sukker. Stoffene gir enten nesten ikke energi, eller de brukes i så små mengder at de ikke tilfører produkter noe energi av betydning. Det er vanlig å bruke flere stoffer i kombinasjon for å gi en god smak på næringsmidlene.

Eksempler på slike stoffer er:
Sakkarin og sakkarinater (E954) - 300-500 ganger søtere enn sukker.
Cyklaminsyre og cyklamater (E952) - 30-35 ganger søtere enn sukker.
Acesulfam K (E950) - 130-180 ganger søtere enn sukker.
Aspartam (E951) - 150–200 ganger søtere enn sukker.
Sukralose (E955) - Ca. 600 ganger søtere enn sukker.

Her til lands skal absolutt alt som inneholder tilsetningsstoffer være merket.

– Mattilsynet har strenge regler for hvor mye av de intense, kunstige søtningsstoffene som er tilatt å tilsette i mat- og drikkevarer og hvor mye som er akseptabelt maksimum inntak. Disse er nøye undersøkt og det er konkludert med at de ikke er helsefarlige dersom de erstatter et normalt sukkerforbruk og ikke inntas i store mengder over lengre tid, har Åse Andersen, klinisk ernæringsfysiolog og tidligere ekspert på Lommelegen.no skrevet. undefined
Til forsiden