STRESS: Stresshormonet kortisol virker stort sett uheldig over 300 steder i kroppen - blant annet på hud, hår og muskulatur. Det kan med andre ord føre til for eksempel kviser, rynker og poser under øynene. Foto: Melinda Nagy - Fotolia
STRESS: Stresshormonet kortisol virker stort sett uheldig over 300 steder i kroppen - blant annet på hud, hår og muskulatur. Det kan med andre ord føre til for eksempel kviser, rynker og poser under øynene. Foto: Melinda Nagy - Fotolia
Kronisk Stress

Dette gjør stress med utseendet ditt

Påvirker helse, hud, hår og muskulatur.

KK.NO: Stress er noe de aller fleste opplever fra tid til annen, og noen kanskje mer enn andre.

Ikke bare er det slitsomt å være stressa, det kan også være ganske ugunstig for helsa. Langvarig stress kan blant annet øke risikoen for hjerteinfarkt og være like skadelig som å røyke. I tillegg kan det ha en negativ innvirkning på utseendet ditt. 

Stressforsker ved NTNU, Are Holen forteller at kortvarig hverdagsstress i noen dager eller uker kan virke stimulerende, og trenger ikke være så farlig for oss. Langvarig stress er på sin side mer uheldig  – det vil si vedvarende høyt stressnivå i måneder og år. 

– Ved langvarig stress, får vi høyt nivå av stresshormonet kortisol. Det virker stort sett uheldig over 300 steder i kroppen blant annet på hud, hår og muskulatur, forklarer han til KK.no. 

LES OGSÅ: Så skadelig er stress i lengden

Mye stresshormon gjør oss syke og gamle

Stresshormonene kortisol og adrenalin er faktisk de hormonene i kroppen vår som kan skape mest trøbbel dersom vi går i lang tid med forhøyede nivåer. Og dette kan altså gjøre utslag på utseendet vårt, blant annet ved at vi eldes raskere.

– Med høyt kortisolnivå, altså høyt stressnivå, eldes vi raskere. Det er vist i flere studier at et høyt kortisolnivå over lang tid korter ned lengden på teleomerene i cellene. Teleomerenes lengde avgjør livslengden vår, sier han. 

STRESS: Går du i lang tid med forhøyede nivåer av stresshormonet kortisol i kroppen kan dette også svekke immunforsvaret og gjøre oss eldre. Foto: © Andre Schuster
STRESS: Går du i lang tid med forhøyede nivåer av stresshormonet kortisol i kroppen kan dette også svekke immunforsvaret og gjøre oss eldre. Foto: © Andre Schuster Vis mer

Høyt kortisolnivå svekker dessuten immunforsvaret og gjør at vi lettere blir syke – får lettere infeksjoner, visse kreftformer og et høyere blodtrykk. 

– Økt sykelighet påvirker vårt utseende og gjør at vi kan se dårligere ut – både trette, slitne og eldre, legger han til.

Forhøyede kortisolnivåer kan over tid også føre til overvekt og insulinresistens, og spesielt akkumulering av magefett. Opplever du mye stress i hverdagen kan det på sikt altså føre til at du går opp i vekt, men det kan også føre til dårligere søvn.

Går ut over skjønnhetssøvnen

Ja, mye stress kan påvirke søvnkvaliteten vår og føre til at man rett og slett får for lite søvn. Og ifølge hudlege Ole Martin Rørdam, som jobber på hudavdelingen ved St. Olavs Hospital og privat i Trondheim på Dermatologi.no, kan for få timer på puta igjen påvirke vårt ytre. 

Det er ikke uten grunn at det kalles «skjønnhetssøvn».

– Ja, alle har vel opplevd effekten lite søvn kan ha på utseendet. Man får mørke ringer rundt øynene og gjerne litt poser under øynene, sier han til KK.no.

På samme måte som stress kan øke kroppens produksjon av kortisol, kan også for lite søvn gjøre det samme. Ved kronisk søvnmangel eller skiftarbeid og lignende så er det sett at man skiller ut mer kortisol og mindre veksthormon. 

TRØTTE ØYNE: Spesielt rundt øynene kan du oppdage den negative effekten av stress, med rynker og mørke ringer. Foto: © Zoonar/S Peterman
TRØTTE ØYNE: Spesielt rundt øynene kan du oppdage den negative effekten av stress, med rynker og mørke ringer. Foto: © Zoonar/S Peterman Vis mer

– Begge deler er i hvert fall teoretisk ugunstig med tanke på generell helse, men vil også kunne bryte ned kollagen i huden, og gjøre at fettputene i ansiktet endres raskere så man mister naturlig volum, forteller hudlegen. 

– Forhøyet kortisol fremskynder også uttynning av skjelettet. Noen tåler slike belastninger bedre enn andre, men trening og sunt kosthold kan nok motvirke noe av disse effektene, legger han til. 

LES OGSÅ: For lite søvn gir deg rynker

Dette skjer med utseendet når du stresser

Du har sikkert på et eller annet tidspunkt følt at perioder med mye stress har gjort deg dratt og sliten i ansiktet. Ifølge Are Holen stemmer den følelsen til en viss grad, men det skjer ikke over natta. Det er de langvarige effektene som er størst.

GUSTEN HUD: Huden mister sitt naturlige volum og blir lettere slapp og rynkete. Foto: © Miguel Rosan
GUSTEN HUD: Huden mister sitt naturlige volum og blir lettere slapp og rynkete. Foto: © Miguel Rosan Vis mer

Her har han dratt frem fire ting ved utseendet vårt som kan påvirkes av stress:

Kviser: Hvis man har tendens til kviser fra før kan et høyt stressnivå få dem til å blusse kraftig opp. Man vet nemlig at talgkjertlene er sensitive for høyt kortisolnivå.  Men har man ikke tendens til kviser fra før, får man heller ikke mer av dem selv om man er aldri så stresset.

Hud: Langvarig høyt kortisolnivå svekker mange organer i kroppen, blant annet huden. Den eldes raskere og vi får lettere rynker. Røyking gjør også at huden eldes raskere, mer enn av stress. Husk at passelig med mosjon øker blodsirkulasjonen og igjen stimulerer huden.

Muskulatur: Langvarig høyt kortisolnivå svekker muskulaturen slik at den blir svakere, mister styrke og muskelmasse. Du kan rett og slett bli litt mer «slapp i fisken».

Hår: Hovedgrunnen til grått hår ligger i genene og er knyttet til alder. Det som gir håret dets naturlige farge er pigmentproduksjonen, og denne kan gå  noe ned ved langvarig stress. Stress gir altså gråere hår, men denne påvirkningen er liten.

Stress ned, men ikke bli lat

Stress i seg selv trenger ikke være så farlig for helse og utseende, det er først når det blir for mye av det over lang tid at det får konsekvenser. Så selv om vi fint kan lære oss å stresse ned, bør vi unngå å bli late.

– Det er ikke heldig å være bare avslappet; det gjør oss dorske og stimulerer ikke kropp og hjerne. Vi trenger utfordringer som bidrar til å holde oss unge. Det viktigste er å ha en god veksling i hverdagen mellom stress og avstressing, mellom innsats og rekreasjon, mellom stillesittende arbeid og mosjon, forklarer Holen. 

GLEDE: Det viktigste er å ha en god veksling i hverdagen mellom stress og avstressing, samt ha en aktiv og oppløftende fritid. Foto: Maskot, Scanpix
GLEDE: Det viktigste er å ha en god veksling i hverdagen mellom stress og avstressing, samt ha en aktiv og oppløftende fritid. Foto: Maskot, Scanpix Vis mer

Han påpeker at vi én gang i året bør vi ha sammenhengende 3 ukers ferie, og at det er viktig å leve sunt. 

– Mange dyrearter lever mye lenger om de får mindre mat. I dagens Norge er vi ofte for fete. De fleste har godt av mindre kalorier og mer mosjon, dessuten av stå på litt i jobb, hjem og fritid, men samtidig bør vi jevnlig avveksle med god hvile og avspenning, sier han og legger til at vi har godt av å ha en aktivt og oppløftende fritid.  

– I vårt stressende samfunn er det viktigere enn før å utvikle gode rekreasjonsvaner, drive systematisk avspenning – yoga og meditasjon, drive sport, ha gode, fortrolige samtaler og sette av tid til variert sosial kontakt. Dessuten, vi bør ha et moderat alkohol inntak, og slett ikke drikke hver dag, påpeker han.

Til forsiden